Bachelorstudium i fotojournalistikk Programplan

Bachelorstudiet i fotojournalistikk er yrkesrettet og kvalifiserer for arbeid som fotojournalist i mediebransjen eller som frilanser.

Studiets hovedmål er at studentene skal lære seg å rapportere visuelt fra virkeligheten. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør dem i stand til å arbeide som fotojournalister med fotografi, tekst og video. Studiet skal også introdusere studentene til akademisk arbeid med fotojournalistisk teori og etikk.

Fotojournalistikkstudiet samarbeider med bachelorstudium i journalistikk. De to utdanningen har felles undervisning og samarbeider om oppgaver i studiets første semester. Studiet krever at hver student har eget digitalt kamerautstyr. Før studiestart vil studenten få beskjed om hvilke minimumskrav som stilles til utstyret.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen OsloMet:

Enten:

Bachelor i fotojournalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Photojournalism .

Eller:

Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30- studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel er Bachelor of Arts .

Bachelorstudiet i fotojournalistikk retter seg mot studenter som ønsker å arbeide med visuell journalistikk og historiefortelling basert på fotografi, tekst og video, som frilanser eller i en redaksjonell ramme.

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse og en todelt opptaksprøve, som består av en hjemmeprøve og arbeidsprøver. Søkerne kan velge mellom, eller kombinere, fotografi og video. Søkerne blir rangert på grunnlag av poengene gitt på den todelte opptaksprøven, kombinert med ordinær poengberegning.

Kunnskaper

Kandidaten har

• kunnskaper om fotojournalistisk arbeid i et globalt og flerkulturelt samfunn
• kunnskaper om bildeestetikk
• kunnskaper om sentral teori for bilder og bildefortellinger
• kunnskaper om dramaturgi og fortellerteknikker i video
• kunnskaper om å formidle informasjon som er tilpasset innhold, medium og målgrupper
• mediekunnskap og kunnskap om medienes plass i samfunnet
• kunnskap om presseetikk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjennomføre fotojournalistiske prosjekter i ulike formater for nett og papir
• har solid visuell og teknisk kompetanse
• har innsikt og ferdigheter i redaksjonelt arbeid og frilansarbeid
• kan analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger

Generell kompetanse

Kandidaten har

• evne til etisk refleksjon
• evne til å reflektere over egen yrkesutøvelse og over medienes og fotojournalistikkens rolle i samfunnet
• evne til å formidle informasjon med basis i normer for kritisk og uavhengig fotojournalistikk
• evne til å fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i fotojournalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale, til det globale og internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker, er det ukentlige forelesninger i språk og medier og samfunn det første semestret. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Fotojournalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av oppgavene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Praktiske oppgaver oppsummeres gjennom metoderapport eller refleksjonsnotat. Teoretiske elementer finnes gjennom hele forløpet, i pensum, forelesninger og i eksamensoppgaver. Bildeteori for fotojournalister (FOTO2100) er et teoretisk emne.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk må studentene bruke engelsk.

Praktiske oppgaver

Praktiske oppgaver i alle emner har tre deler. Første del handler om idé, research og pitching. Andre del er selve den fotojournalistiske oppgaven. Tredje del oppsummering gjennom en metoderapport eller et refleksjonsnotat. Alle tre deler må være godkjent.

Mappe

Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen.

Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa (se nedenfor om arbeidskrav).

Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, eller de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse.

Redaksjonell praksis er en sentral del av utdanningen og viktig for studiets kontakt med mediebransjen. Gjennom praksis får studenten kontakt med redaksjonell kultur, lærer redaksjonelle rutiner og utvikler faglig nettverk.

I studiets 2. semester skal studentene gjennomføre en to uker lang praksisperiode i et lokalt mediehus.

I 3. semester skal studentene gjennomføre en to uker lang praksisperiode i et regionalt mediehus.

I hele 5. semester kan studentene gjennomfører en valgfri praksisperiode i et mediehus. Denne praksisperioden er definert som eget emne på 30 studiepoeng.

Utdanningen tar forbehold når det gjelder tilgangen på praksisplasser.

Målgruppen for studiet er ledere, eller ansatte som ønsker å bli ledere, i private, offentlige eller frivillige virksomheter, som ønsker å utvikle og forbedre sin kommunikative og relasjonelle kompetanse som grunnlag for en coachende lederstil. Studiet vil også være relevant for personer som arbeider med internopplæring, omstillingsprosesser, helse, miljø og sikkerhet (HMS) og inkluderende arbeidsliv, som f. eks. personalkonsulenter, kompetanseutviklere eller tillitsvalgte. Det er en fordel for best mulig læringsutbytte at studenten er i arbeid.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis
• minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis og tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Språkkunnskaper skal dokumenteres med karakteren 2 eller bedre i faget norsk (eller annet nordisk språk) fra videregående skole eller tilsvarende. Kravet til språkkunnskaper kan alternativt dokumenteres med en arbeidsattest med en beskrivelse av hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig (eller annet nordisk språk skriftlig) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Studenter som har avlagt og bestått eksamen i studiet Veiledning & coaching (VEIC eller VCOO), emnene VEIC7100 eller VCOO7100 og VEIC7200 eller VCOO7200, kan søke fritak for hhv emnene CORO7100 og CORO7200.

For å få uttelling i studiepoeng, må deltakerne oppfylle de generelle opptakskravene til studiet. De som ikke oppfyller disse kravene, kan ta studiet som etterutdanning og vil få et kursbevis ved endt studium.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har innsikt i grunnleggende teori, metoder, modeller og verktøy innen coaching og relasjonsledelse
• har forståelse for hvordan coachende lederstil kan anvendes på individ-, team- og organisasjonsnivå
• kan redegjøre for hvordan man hjelper medarbeiderne til å utvikle sitt talent og realisere sine mål i samsvar med dagens krav til empowerment (myndiggjøring) og selvledelse

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bidra til læring på individ-, team- og organisasjonsnivå gjennom praksisarbeid i studiet
• kan utvikle evne til aktiv lytting, viser åpenhet for andres meninger og følelser, viser omsorg og er i stand til å håndtere konflikter på en konstruktiv måte.
• viser evne og vilje til å løse oppgaver i fellesskap basert på gjensidig tillit og respekt

Generell kompetanse

Kandidaten

• utviser moralsk og etisk ansvar samt toleranse for menings- og kulturforskjeller
• har evne til å balansere rollen som coachende leder med andre lederroller
• viser evne til egenrefleksjon og individuell utvikling av kompetanse i faget

Studiet er utviklings- og praksisorientert med vekt på studentenes egenutvikling. Arbeidsformene forutsetter at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen.

Arbeidsformene er en viktig del av studiet, og bidrar til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå, gjennom blant annet:

• Undervisning i form av forelesning, dialog, problembasert læring og pedagogiske verksteder
• Arbeid i grupper
• Gi og motta coaching og veiledning, individuelt og i gruppe
  • Individuelt arbeid, litteraturstudier og refleksjoner
  • Skriftlige oppgaver i form av logger, prosjektdokumentasjon og refleksjonsnotater
  • Bruk av IKT, video og annet teknisk utstyr i sammenheng med coaching og veiledning

Fagansvarlig gir tilbakemelding og veiledning på studentenes arbeid underveis i studiet.