Bachelor's Degree Programme in Information Technology Programme description

Kandidaten har etter fullført videreutdanning i kardiologisk sykepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologi relatert til kardiologi
• har avansert kunnskap innenfor fagområdet kardiologi og spesialisert innsikt i kardiologiske sykdommer og tilstander
• har avansert kunnskap om forebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging og rehabilitering ved kardiologiske sykdommer, i et livsløpsperspektiv
• har inngående kunnskap om betydning av kjønn og etnisitet relatert til hjertesykdom, for å sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet
• har avansert kunnskap om pasienters og pårørendes reaksjoner og behov knyttet til kardiologisk sykdom på tvers av alder, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering og sosioøkonomisk, språklig og kulturell bakgrunn
• har kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og kunnskapsbasert praksis

FerdigheterKandidaten

• kan anvende kunnskap om kardiologi i overvåkning, behandling og rehabilitering av pasienter med kardiologisk sykdom
• kan anvende kunnskapsbaserte kartleggingsskjema, algoritmer og prosedyrer i møte med pasienten med kardiologisk sykdom
• kan arbeide tverrfaglig for å gi pasienter og pårørende et helhetlig koordinert helsetilbud
• kan vurdere faglige og klinisk sammensatte kardiologiske problemstillinger
• kan anvende kommunikasjonsstrategier og digitale verktøy i profesjonell samhandling med bruker/pasient, pårørende og annet helsepersonell
• kan arbeide kunnskapsbasert i oppfølging av pasienter med hjertesykdommer
• kan samhandle digitalt

Generell kompetanseKandidaten

• kan analysere relevante etiske problemstillinger i utøvelsen av kardiologisk sykepleie
• kan formidle kardiologisk arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer, og kommunisere kardiologiske problemstillinger
• kan initiere og medvirke i innovasjonsprosesser innenfor kardiologisk sykepleie

Videreutdanningen består av fem obligatoriske emner og gjennomføres på deltid over tre semestre. Studiet er tilrettelagt for studenter i arbeid og er organisert i samlinger og nettbasert undervisning. Det legges opp til 2-3 ukesamlinger per semester. I andre semester vil det i tillegg være simuleringstrening og også observasjonspraksis. MAVIT4050 i første- og MAVIT4100 i tredje semester gjennomføres i stor grad nettbasert. Mellom samlinger og undervisning arbeider studenten selvstendig og i grupper. Det er forventet en arbeidsinnsats på gjennomsnittlig ca. 26 timer pr. uke over til sammen 60 uker. Gjennomført studium gir 60 studiepoeng.

Progresjon i studiet

Det anbefales å gjennomføre emnene i rekkefølge. Særskilt gjelder følgende:

• Det anbefales å ha fulgt undervisning og bestått arbeidskrav i KARDI6100 for å påbegynne KARDI6200
• Det anbefales å ha gjennomført KARDI6100 og KARID6200 for å påbegynne MAVIT4100

Studiet består av emner med fysiske/digitale samlinger, observasjonspraksis og selvstudie.

Ressursforelesninger

Forelesninger holdt av eksterne eller interne forelesere i samlinger eller i nettbasert undervisning. Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært holdes på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Seminarer

Seminarene vektlegger aktiv deltagelse og faglige diskusjoner slik at studentenes faglige utvikling stimuleres. Seminarene kan også inneholde studentpresentasjoner og faglige diskusjoner rundt disse. Seminarene er lukkede aktiviteter forbeholdt de som er tatt opp til studiet.

Samlingsbaserte arbeidsformer

Samlinger går vanligvis over en uke, og kan omfatte forelesninger, seminarer og praktiske øvelser på simulerings og ferdighetsenheten. Studentene er medskapere av kunnskap og kunnskapsutvikling og det forutsettes at studentene er aktivt deltagende i diskusjoner med medstudenter og fagpersoner. Studentenes erfaring trekkes med i diskusjoner og underbygges med teoretiske perspektiver.

Nettbaserte arbeidsformerE-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.

Digital undervisningTo emner gjennomføres i hovedsak digitalt og felles med studenter fra andre spesialiseringer. I digital undervisning er studentene aktive deltagere. Læringsplattformen benyttes til å legge ut presentasjoner, arbeidsoppgaver, presentasjoner, faglige tekster og interaktive oppgaver. I fellesemner gjennomføres gruppeoppgaver i tema innenfor kardiologisk sykepleie fortrinnsvis i grupper med studenter fra spesialiseringen.

Observasjonspraksis

Studentene har selv ansvar for å avtale og gjennomføre tilsammen 5 dager observasjonspraksis, som godkjennes av universitetet. Observasjonspraksis gir studenter mulighet til å lære gjennom å observere kardiologiske klinikere i praksis, for nærmere innsikt i vurdering av pasientens hjertehelse, bruk av medisinsk utstyr og behandling i akutte situasjoner eller under planlagte inngrep. Observasjonspraksis er ikke veiledet.

Selvstudier og gruppearbeid

Studentens egenaktivitet er en vesentlig del av studieinnsatsen. Denne skal sikre kontinuitet i læring og gjennomføring. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter. Enkelte eksamener og arbeidskrav leveres i grupper.

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer, stimulere til refleksjon og for å bli fortrolig med observasjoner og utstyr.

Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

The work and teaching methods will vary from course to course, but will often build on problem-based teaching and learning. The students will work continuously on solving problems, assignments and developing projects of different kinds. Computers, tablets, mobile phones, the internet, the web and other electronic channels and units are used systematically for learning, dissemination, guidance, development and communication purposes.

Lectures, exercises with individual and group supervision, coursework requirements (compulsory assignments), group projects, contact with the business community (including guest lectures) and self-study will be used.

The programme concludes with an extensive, independent and practical bachelor’s thesis that is normally an assignment from a commercial client.

The course descriptions for the individual courses contain details about the work and teaching methods used on the courses. In addition, a teaching plan containing a progress schedule, reading list, deadlines for submitting required coursework and information about teaching and exercises will be drawn up at the start of the semester.

Information technology is an international subject area. Most of the course literature is in English, and most of the systems, work tools and development environments use English as their working language. Some of the teaching may be in English. The individual course descriptions will state the courses this concerns. The students will thereby gain experience and knowledge of both general and computer-related English.

The programme does not contain special courses with multicultural or general international perspectives. The students are a diverse group as regards their ethnic and cultural backgrounds, however. This means that the students will gain experience of cooperating across cultural and language barriers.

The programme is adapted for internationalisation in that the students can take courses abroad, mainly from the fourth semester. See https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

In addition, OsloMet collaborates with institutions in several European countries on an English-language course called European Project Semester (EPS). It is worth 30 credits and is mainly intended for incoming exchange students, but can also be relevant for OsloMet’s own third-year students in the sixth semester. Admission to the course is based on individual application.

Required coursework means compulsory assignments/activities that must be approved by a given deadline in order for students to be able to sit the exam. Coursework can be written work, project work, oral presentations, lab courses, compulsory attendance at lectures etc. Required coursework can be done individually or in groups.

Required coursework is intended to ensure the students’ progress and development and that they participate in necessary elements of the programme. Coursework requirements can also be set to ensure that students achieve a learning outcome that cannot be tested in an exam.

The number and type of coursework requirements, the rules for meeting the coursework requirements, deadlines and other details are set out in the course descriptions and teaching plans that are announced at the start of the semester.

Previously approved coursework can be valid for two years after it is approved, provided that the course has not changed.

Required coursework is assessed as ‘approved’ or ‘not approved’.

Not approved coursework

Valid absence documented by, for example, a medical certificate does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who have valid grounds for absence, or who have submitted coursework that is not approved, should as far as possible be given a new chance to resubmit it before the exam. This must be agreed with the lecturer in question on a case-to-case basis. If another attempt at meeting a coursework requirement is not possible because of the nature of the subject/course, the student must be prepared to meet the coursework requirement on the first possible occasion. This can result in delayed progress in the programme.

The examination regulations are specified in the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet and the National Curriculum Regulations for Engineering Education. See OsloMet’s website www.oslomet.no

Oral and practical exams are assessed by two examiners, as the exams results cannot be appealed. Formal errors can nonetheless be appealed.

One overall grade is given for the portfolio. It is only possible to appeal the exam result for the portfolio assessment as a whole. Any information provided about weighting is only considered additional information in relation to the final grade. If parts of the portfolio contain elements such as an oral presentation, practical assignments etc., the exam result cannot be appealed. The rules concerning right of appeal are described in each individual course description.

Exams that are only assessed by internal examiners shall be regularly selected for external assessment.

Assessment

The grades pass/fail or a grade scale with grades from A to E for pass and F for fail are used for exam assessment.

Prerequisite knowledge and study progress

Prerequisite knowledge over and above the admission requirements are described in the course descriptions.

Even if no specific requirements for prior knowledge are defined, the students should take courses worth at least 50 credits each year to be able to complete the programme within the nominal length of study.

• From the first to the second year of the programme – courses worth 50 credits should be completed
• From the first and second years to the third year of the programme – courses worth 100 credits should be completed

Students must be registered in the third year of the programme and have completed at least 100 credits from the first and second years of the programme by 1 October, before they can write their bachelor’s thesis.

Programme supervisor scheme

The programme supervisor scheme is part of the quality assurance of each individual study programme. A programme supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study programmes. All study programmes at OsloMet shall be subject to supervision by a programme supervisor, but there are different ways of practising the scheme. Reference is made to the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Rescheduled/resit exams

Students must register for resit/rescheduled exams themselves. Resit/rescheduled exams are normally organised together early in the following semester. Resit exams are for students who have taken the exam and failed. Rescheduled exams are for students who did not take the ordinary exam. The conditions for taking resit/rescheduled exams are set out in the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet.

Diploma

The final assessment for each course is included on the diploma for the Bachelor’s Degree in Software Engineering. The title of the bachelor’s thesis will also be included on the diploma.

he purpose of OsloMet’s quality assurance system is to strengthen students’ learning outcomes and development by raising the quality at all levels. OsloMet wishes to cooperate with the students, and their participation in quality assurance work is crucial. The overall goals for the quality assurance system include:

• ensuring that the educational activities, including practical training and the learning and study environment, maintain a high level of quality
• ensuring that the study programmes are relevant to the professional fields
• ensuring that the quality continues to improve

For the students, this entails, among other things, student evaluations:

• course evaluations
• annual student surveys for all of OsloMet

More information about the quality assurance system is available here: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem