EPN

Grunnleggende lese- skrive- og matematikkopplæring Programplan

Engelsk programnavn
Development of Elementary Skills in Reading, Writing and Mathematics
Gjelder fra
2020 HØST
Studiepoeng
60 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk

Innledning

Studietilbodet er utvikla som ei kompletterande utdanning for førskule-/barnehagelærarar som skal kvalifisere seg til grunnskulelærar for 1.-4. trinnet. Programplanen har ei fagleg deling med 30 studiepoeng i matematikk, 25 studiepoeng i norsk og 5 studiepoeng i pedagogikk og elevkunnskap. Den faglege delinga går fram av avsnittet «Innhald».

Gjennom dette studiet skal studentane auke den faglege og didaktiske kompetansen innan grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring og utvide den pedagogiske kompetansen for å bli fullgode lærarar i småskulen. Studiet har fire veker obligatorisk, rettleidd praksisopplæring i grunnskulen, og det vil bli lagt vekt på å gje ei praksisnær teoriforankring innan lesing, skriving og matematikk og innsikt i og røynsler med skulen som institusjon, klasseleiing og lærar - elevrolla. I det første studieåret er det to fleirfaglege semester - lærarrolla og begynnaropplæring i matematikk og norsk og vurdering og tilpassa opplæring i matematikk og norsk. I det andre studieåret er det fagleg fordjuping i norsk og matematikk.

Målgruppe

Målgruppe for studietilbodet er førskule-/barnehagelærarar som ynskjer å kvalifisere seg til grunnskulelærar for 1.-4. trinnet.

Opptakskrav

Krav til opptak er fullført førskule-/barnehagelærarutdanning. I tillegg kjem krav om minimum karakteren 3 i matematikk (224 timer) og norsk (393 timer, gjennomsnitt av hovudmål, sidemål og munnleg) frå vidaregåande skole. Karakterkravet i matematikk gjeld ikkje for søkjarar som har matematikk på høgare nivå eller matematikk R1/R2 frå vidaregåande skole.

For tidlegare studentar ved allmennlærarutdanninga som manglar dei 10 obligatoriske studiepoenga med GLSM, kan opptak til delar eller heile GLSM-studiet bli vurdert. Dette for at dei skal kunne fullføre utdanninga og få vitnemål. Det er den enkelte institusjon som skal skrive ut allmennlærarvitnemålet som vurderer om dette kan bli innpassa i utdanninga.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse (i parentes står nummeret til emnet/emna som læringsutbyttet i særleg grad høyrer til):

Kunnskap

Kandidaten

  • har undervisningskunnskap om dei matematikk- og norskfaglege emna som elevane arbeider med på 1. - 4. trinn (1, 2, 3, 4)

  • har kunnskap om læring, læreprosessar, arbeidsmåtar, læremiddel og vurderingsformer i lese-, skrive- og matematikkopplæring (1, 2, 3, 4)

  • har kunnskap om lærarens rolle på 1. - 4. trinn (1)

  • har kunnskap om grunnleggjande ferdigheiter som grunnlag for læring (4)

Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan saman med andre planleggje, gjennomføre og vurdere undervisning i norsk og matematikk på 1. - 4. trinn (1, 2, 3, 4)

  • kan bruke ulike arbeidsmåtar og læremiddel i undervisninga tilpassa 1. - 4. trinn (2, 3, 4)

  • kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet i norsk og matematikk (2, 3, 4)

  • kan observere og leie læringsarbeidet til elevane (1)

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan diskutere undervisning og læring, fag og elevar i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiv (3)

  • kan vurdere eigen og andres praksis med referanse til teori og forsking (2, 3, 4)

Innhold og oppbygging

Studietilbodet består av følgjande fire emne à 15 studiepoeng:

  • Emne 1: Lærerrolla og begynneropplæring i matematikk og norsk

  • Emne 2: Vurdering og tilpassa opplæring i matematikk og norsk

  • Emne 3: Norsk fordjuping

  • Emne 4: Matematikk fordjuping

Valgfritt emne Løper over flere semestre

2. studieår

3. semester

4. semester