Skolefag for kroppsøving og idrettsfag Programplan

Studieprogrammet er en videreutdanning for kandidater med bestått bachelor i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng) som kvalifiserer til faglærer i kroppsøving og idrettsfag. Et hovedmål for studiet er å gi studentene kompetanse i et tilleggsfag, slik at de etter avsluttet utdanning også har fagkompetanse i et skolefag utover kroppsøving/idrettsfag. Det vil gi studentene et bredere faglig ståsted både ved søking på lærerjobber og i selve utøvelsen av læreryrket.

Målgruppen for studiet er personer som ønsker å bli lærer med særlig vekt på kroppsøving og idrettsfag i grunnskolen, i videregående opplæring, på folkehøgskoler, ev. annet arbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner. Utdanningen skal også kvalifisere til videre studier på ph.d.-nivå.

Opptakskrav er generell studiekompetanse. I tillegg stilles det krav om:

• Minimum karakter 3 i norsk og 3 i matematikk(*)
• Minimum 35 skolepoeng

(*) Studenter som velger matematikk som del av utdanningen (undervisningsfag 2), må minst ha karakter 4 i faget (kan erstattes av bestått fag på høyere nivå fra videregående skole). Dette samsvarer med opptakskravet til grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Det er ikke mulig å søke opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Kandidaten har etter fullført utdanning følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kandidaten

• har avansert profesjonsfaglig kunnskap i kroppsøving og idrettsfag og bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag i utdanningen
• har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven) og inngående kunnskap om profesjonsrelevant forskning, forskningsmetode og -etikk
• har spesialisert kunnskap om mangfold og inkludering i skolen
• har bred kunnskap om egenarten og historien til kroppsøving og idrettsfag, om hvordan den digitale utviklingen påvirker deres innhold og arbeidsmåter, og om fagenes betydning for barn og unge i et livsløpsperspektiv
• har grundig kunnskap om lærerprofesjonen, om utviklingen av skolen som organisasjon, fagene som skole-, kultur- og forskningsfag, og bred forståelse av skolens mandat og verdigrunnlag
• har inngående kunnskap om læringsteori, barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster, spesielt knyttet til kroppsøving og idrettsfagenes praksiser
• har inngående kunnskap om klasseledelse, hva som skal til for å fremme et godt læringsmiljø og hva som fremmer læring spesielt i kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, og om overgangen fra barnehage til barnetrinn, fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Kandidaten

• kan tilrettelegge for elevers læring, utvikling og danning gjennom bevegelsesaktiviteter
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset profesjonsrettet forskningsarbeid (masteroppgaven) som er i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens faglige utvikling, og arbeide med de grunnleggende ferdighetene på fagenes premisser
• kan alene og sammen med andre planlegge, vurdere og gjennomføre undervisning for elever med ulike behov, basert på nasjonal og internasjonal forskning, profesjonsfaglig erfaringskunnskap og gjeldende læreplaner og andre styringsdokumenter
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan analysere og vurdere risiko i opplæringen og gjennomføre opplæringen slik at sikkerhet, helse og miljø ivaretas
• kan anvende profesjonsfaglig digital kompetanse i læringsprosesser, dokumentasjon og formidling, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter i de aktuelle fagene
• kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder tegn på mobbing, seksuelle overgrep og vold, og kan på bakgrunn av faglige vurderinger etablere samarbeid med relevante faginstanser
• kan beherske norsk muntlig og skriftlig på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Kandidaten

• kan bidra til å styrke skolens arbeid med verdigrunnlaget i overordnet del av læreplanverket og de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling
• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv i arbeidet på skolen og bidra til forståelse av samenes status som urfolk
• kan alene og sammen med andre initiere praktiske, skapende, utforskende og estetiske læringsprosesser, og bidra til å utvikle skolens kollektive praksis
• kan på et avansert nivå drive formidlingsarbeid basert på særtrekk ved kroppsøving og idrettsfag
• kan identifisere, vurdere og formidle profesjonsfaglige- og etiske problemstillinger og bidra til å utvikle egen praksis og profesjonsutøvelse
• kan bidra til dybdelæring, kreativitet, nytenkning og innovasjon i undervisningen

Studieprogrammet består av et utvalg av de emnene som hvert år tilbys studenter i de 5-årige grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Dette kan være:

• Samfunnsfag 5.-10. trinn (60 studiepoeng)
• Naturfag 5.-10. trinn (60 studiepoeng)
• RLE 5.-10. trinn (60 studiepoeng)
• Engelsk 1.-7. trinn (60 studiepoeng)
• Eventuelle andre 60-studiepoengs skolefag som tilbys som videreutdanning ved OsloMet

Hvilke skolefag som tilbys i programmet for det kommende studieåret, offentligjøres på studiets nettside på oslomet.no.

Det skal være praksis på alle nivå i grunnopplæringen: grunnskolen, ungdomsskolen og videregående opplæring. I tillegg tilbys alternativ praksis i en avgrenset del av praksisen ved institusjoner som driver kroppsøvingsfaglig eller idrettsfaglig arbeid med barn, unge og voksne. Dette kan være i barnehage, på folkehøgskole eller leirskole, eller ved helseinstitusjoner rettet mot fysisk aktivitet.

Praksis har en integrerende funksjon i profesjonsutdanningen. Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse. Praksislærer ute i grunnopplæringen eller ved alternative praksissteder tilrettelegger for læring og øvingssituasjoner for studentene i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen. Studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærere og i samarbeid med medstudenter. Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i profesjonsfag, undervisningsfag og praksisopplæringen, og det skal være en gradvis progresjon i de faglige utfordringene studentene møter i praksisstudiene.

Praksisopplæringen er obligatorisk og er på til sammen 130 dager, fordelt over hele studieløpet. I syklus 1 er det 90 dager med praksis, mens det i syklus 2 er 40 dager. Praksisstudiene er veiledet og vurdert.

Nærmere beskrivelse av praksisstudier finnes i emneplanen for praksis.

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle praksisperiodene i syklus 1 og syklus 2.

Antall forsøk for å bestå praksis: Dersom praksis ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 8-4).

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle emneansvarlige.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til en ny innlevering/utførelse. Hvis det er unntak for dette, så står det i den enkelte emneplanen. Studenten må da selv avtale ny innlevering/utførelse av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan. I undervisningsfagene som studentene velger fra Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10, gjelder fag- og emneplaner i de aktuelle fagene.

Det er krav om 80 % oppmøte i den praktisk-metodiske aktivitetslæren og i all studentaktiv undervisning. Den praktisk-metodiske aktivitetslæren, er vanskelig å gjennomføre om ikke mesteparten av studentgruppen er til stede. Den studentaktive undervisningen tar utgangspunkt i dialog og skal understøtte studentenes øvelser i kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon. Dette fordrer tilstedeværelse.

Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av emneansvarlig. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med f.eks. sykemelding, gir ikke fritak for krav om deltakelse og kompensatorisk arbeid.

I undervisningsfagene som studentene velger fra Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10, gjelder de krav om deltakelse som er beskrevet i de aktuelle fag- og emneplanene.

Godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 21. juni 2021

Etablert av styret ved OsloMet – storbyuniversitetet 8. desember 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Målgruppa for studiet er kandidater med bestått bachelor i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng) som kvalifiserer til å være faglærer i kroppsøving og idrettsfag.