Religion, livssyn og etikk, trinn 5-10 Programplan

Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbytte er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling, jf. § 2 "Læringsutbytte" i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn:

Studenten

• har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og om kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag
• har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å utrykke seg muntlig, lese, utrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
• kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.-10. trinn
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Kunnskap

Studenten

• har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag
• har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring
• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
• har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon
• har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsres­surser og læringsare­naer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
• har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen
• har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

Ferdigheter

Studenten

• kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.-10. trinn
• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutvik­lingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
• kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
• mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
• kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

Faglig oppbygging

Faget pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) er det eneste obligatoriske faget i utdanningen for 5.-10. trinn. I første studieår møter studentene ett av fagene norsk, engelsk eller matematikk i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap. Studieåret organiseres i énfaglige, flerfaglige og tverrfaglige perioder. Studieåret omfatter et obligatorisk basiskurs i bruk av drama, sang i skolen og stemmebruk. I andre studieår videreføres fagene fra første studieår og pedagogikk og elevkunnskap. I tillegg velges ett av fagene naturfag, samfunnsfag, religion, livssyn og etikk (RLE), kroppsøving eller musikk. I tredje studieår videreføres studiet i det valgte faget og pedagogikk og elevkunnskap, mens det i fjerde studieår velges ett eller to nye fag. Se tabellen nedenfor.

Utdanningen har følgende faglige oppbygging (hvert punkt tilsvarer 15 studiepoeng):

1. studieår:

• Fag I
• Fag I
• Fag I
• Pedagogikk og elevkunnskap

2. studieår:

• Fag II
• Fag II
• Fag I
• Pedagogikk og elevkunnskap

3. studieår:

• Fag II
• Fag II
• Pedagogikk og elevkunnskap
• Pedagogikk og elevkunnskap

4. studieår:

• Fag III
• Fag III
• Fag III ev. Fag IV
• Fag III ev. Fag IV

Fagtilbudet vil kunne variere fra studieår til studieår blant annet på bakgrunn studentenes egne fagvalg. For å sikre egne fagønsker anbefales studentene å velge fag de svært gjerne vil studere, ved første valgmulighet. Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag det fagtilbudet som tilbys de enkelte studieår og av følgende føringer:

Fag 1 er ved HiOA 60 studiepoeng i engelsk, matematikk eller norsk

Fag II er ved HiOA 60 studiepoeng i naturfag, samfunnsfag, religion, livssyn og etikk, kroppsøving eller musikk

Fag III er de skolefag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.

Fag IV er de skolefag eller såkalte skolerelevante fag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.

      Skolerelevante fag

 I de nasjonale retningslinjene er de skolerelevante fagene definert som fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen og kan utgjøre maksimum 30 studiepoeng av den fireårige utdanningen.

Konsekvenser av at utdanningen forbereder for 5.-10.trinn

Studenten bes merke seg at det i de nasjonale retningslinjene er presisert at utdanningen skal forberede for arbeid fra 5.-10. trinn.  Dette betyr at studentene bare kan velge fag som har et omfang som også vil være godkjent for tilsetting på ungdomstrinnet selv om en selv har tenkt å arbeide på 5.-7.trinn. Hvor stort omfang det kreves i hvert fag defineres i den til enhver tid gjeldende forskrift for tilsetting. Per dags dato er det for fagene engelsk, matematikk og norsk at det kreves 60 studiepoeng for å godkjennes som del av utdanningen. 30 studiepoeng i disse fagene godkjennes ikke som del av utdanningen.

Det fjerde studieåret

Studietilbud som bare tilbys det fjerde studieåret er organisert etter en semestermodell med 30 studiepoeng i ett fag om høsten og 30 studiepoeng i et annet fag (eller eventuelt 30 studiepoeng fordypning i det samme) om våren. For å kunne gi et så bredt fagtilbud som mulig, er det for visse fag mulighet til å følge undervisningen på andre kull. Studentene vil i så fall få en skjev arbeidsbelastning med 45+15 eller 15+45 studiepoeng i stedet for 30+30 studiepoeng. Fjerdeårsstudenter følger fjerde årets retningslinjer for praksis og flerfaglige profesjonstemaer uansett om de følger studietilbud på andre kull.

Teamlærerutdanning og flerfaglighet

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn er en teamlærerutdanning der det legges vekt på faglig spesialisering og fordypning. Lærerne er del av et arbeidsfellesskap der de ulike lærernes kompetanse utfyller hverandre. Gjennom utdanningen og som lærer vil studenten jobbe flerfaglig ikke bare med egne fag, men også med studenter og lærere som har valgt andre fag. Den flerfaglige organiseringen kommer til uttrykk i flerfaglige praksisgrupper og i undervisningsøvelser, i fler- og tverrfaglige prosjekter og gjennom pensum i de ulike studieårene. De flerkulturelle og flerfaglige perspektivene er sentrale i all undervisning. Praksisopplæring inngår som en integrert del av alle fag og emner. Pedagogikk og elevkunnskap og norsk, engelsk og matematikk er sentrale fag. Pedagogikk og elevkunnskap er obligatorisk og alle studenter må ha norsk, engelsk eller matematikk i sin fagkrets normalt i tillegg til to andre skolefag.

Oversikt over flerfaglige og tverrfaglige perioder i løpet av utdanningen

1. studieår:

• Akademisk skriving: Alle fag
• Grunnleggende ferdigheter: Alle fag
• Sang og stemmebruk: PEL, emne 1
• Drama som metode: PEL, emne 1

Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for førsteårsfagene og programplanen.

2. studieår:

• Barn, ungdom og helse og Kulturelt mangfold: PEL, emne 2, i samarbeid med fag I og fag II
• Faglig-pedagogisk dag: Organisert av fag II
• Førstehjelpskurs: Organisert i PEL, emne 2

Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for andreårsfagene og programplanen.

3. studieår:

• Entreprenørskapsuka og Bærekraftig utvikling: PEL, emne 3, i samarbeid med fag II

Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for tredjeårsfagene og programplanen.

4. studieår:

• "Like før" (barnevern, skolejuss, det samiske, digital dømmekraft mm.): Profesjonstemaer i fellestid gjennom hele studieåret.

"Like før" har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for fjerdeårsfagene og programplanen NB! Studenter som tar fag i det fjerde studieåret med andre kull, følger også "Like før" med samme krav.

Et flerkulturelt perspektiv

Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide i en skole preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Studentene skal tilegne seg redskaper som gjør dem i stand til å møte og forstå forskjellighet og kunne bruke mangfoldet som en ressurs i klasserommet. De skal kunne legge til rette for læring også for elever som har et annet førstespråk enn norsk. Det flerkulturelle perspektivet er derfor gjennomgående i utdanningen, med forankring både i pedagogikk og elevkunnskap, i de enkelte fagene og i ulike fellesaktiviteter. Studenten skal tilegne seg kunnskap slik at de kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk.

Opplæringsloven framhever grunnverdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i FNs menneskerettigheter. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til disse verdiene og til ulike kulturtradisjoner, slik at de blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen, samtidig som de bruker det kulturelle mangfoldet som en ressurs. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til språk, religion og andre faktorer. Høgskolen i Oslo og Akershus har en særlig storbyprofil. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg perspektiver på byen som arena for kulturmangfold og samhandling.

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner.  Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen.

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. I grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn, der verken norsk eller matematikk er obligatoriske fag, er det viktig med gode ordninger for å sikre videreutvikling av grunnleggende ferdigheter med vekt på språk og læring. I utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ivaretas arbeidet med grunnleggende ferdigheter både i hvert enkelt fag og gjennom flerfaglig arbeid i aktuelle temaperioder. I samsvar med de nasjonale retningslinjene har pedagogikk og elevkunnskap et spesielt ansvar for innføringen i grunnleggende ferdigheter. Gjennom periodene med språk og læring tilegner studentene seg ferdigheter i lesing og lesestrategier, skriving i varierte sjangre i ulike fag, på både bokmål og nynorsk, regning i alle fag, og ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Det legges videre vekt på at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevers utvikling av ferdigheter knyttet til lesing og lesestrategier, skriving i varierte sjangre i ulike fag, regning i alle fag, og ferdigheter i bruk av digitale verktøy i alle fag. De grunnleggende ferdighetene knyttes sammen gjennom arbeid med læringsstrategier og gjennom bruk av biblioteket som et læringssenter.

Digital kompetanse

Sentralt i utdanningen er arbeidet med å videreutvikle studentenes digitale kompetanse. Digital kompetanse er konkretisert i tabellen og i fagplanene. I utdanningen arbeides det med IKT på samme måte som det forventes at lærere i grunnskolen skal praktisere planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver. IKT-undervisningen skal fungere som en verktøy- og kunnskapsplattform for fagene i utdanningen. I tillegg skal det utvikles en didaktisk forståelse for hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. Det blir gitt egen undervisning og veiledning i digital kompetanse.

Oversikt over plan for digital kompetanse de ulike studieårene

1. studieår:

• Læringsplattform
• Tekstbehandling - store dokumenter
• Regneark
• Presentasjonsverktøy
• Skrive på nett (wiki/blogg)
• Lyd/video
• Digital historiefortelling
• Interaktive tavler
• Klasseledelse med IKT
• IKT-krav i studiefagene

2. studieår:

• Regneark
• Bildebehandling
• Skrive på nett (wiki/blogg)
• Vurdering av digitale læringsressurser
• Koding - for lærere
• Flipped classroom
• Digital dømmekraft
• IKT-krav i studiefagene

3. studieår:

• IKT-krav til bacheloroppgaven
• IKT-krav i studiefagene

4. studieår:

• Sosiale medier og utfordringer som lærer
• Digital dømmekraft i praksis
• IKT-krav i studiefagene

Pedagogikk og elevkunnskap

Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i grunnskolelærerutdanningen, og utgjør den lærerfaglige plattformen i utdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Faget gir innsikt i skolens oppgaver, organisasjon, formål og mandat, samt det normative og kunnskapsmessige grunnlaget for læreres virksomhet. Pedagogikk og elevkunnskap drøfter klasseledelse og undervisningsforløp, og tar opp sentrale spørsmål knyttet til undervisningens mål, form og innhold i tillegg til konkrete praktiske utfordringer i læreryrket.

Pedagogikk og elevkunnskap har et koordinerende ansvar i temaer som inngår i fagene i utdanningen. Eksempler på temaer i fag som kan inngå i utdanningen:

• Det flerkulturelle perspektivet, evt mangfold
• Grunnleggende ferdigheter
• Digital kompetanse
• Vurderingskompetanse
• Veiledet praksisopplæring
• Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder
• Forskningsperspektiv
• Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Temaer som inngår i pedagogikk og elevkunnskap:

• Lærerens rolle og ansvar, forpliktelser og avgrensninger (1. studieår)
• Kommunikasjon (2. studieår)
• Barn, ungdom og helse (2. studieår)
• Samfunnsperspektiv, global bevissthet, bærekraftig utvikling (3. studieår)

Profesjonstemaer i det fjerde studieåret - "Like før"

Uavhengig av valg av fag i det fjerde studieåret er deltakelse i "Like før" obligatorisk. Temaet inkluderer ulike sider ved læreroppgavene som er særlig aktuelle like før studenten starter som lærer. Se Oversikt over flerfaglige og tverrfaglige temaer i løpet av utdanningen.

Profesjonstemaer i GLU 5-10

1. studieår:

• Sentrale styringsdokumenter: Lokalt læreplanarbeid og nasjonale
• Planlegging og gjennomføring av undervisning
• Observasjon som pedagogisk redskap
• Klasseledelse og læringsmiljø
• Grunnleggende ferdigheter i fag
• Vurdering

2. studieår:

• Kulturelt og språklig mangfold
• Jenter og gutter i skolen
• Samhandling og gruppeprosesser
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning
• Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere
• Vurdering for læring
• Profesjonsetikk

3. og 4. studieår:

• Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner
• Klasseledelse - elevenes deltakelse 
• Lokalt utviklingsarbeid
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen
• Overganger elevene møter i utdanningsforløpet
• Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer
• Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn

Danning og profesjonsetikk

Utdanningen er en profesjonsutdanning. Gjennom læringsløpet skal studenten bli i stand til å innta en ansvarlig samfunnsrolle. Studentene skal også skaffe seg en profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne som gjør dem i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger hos elever og i samfunnet utenfor skolen. I begrepet danning ligger utviklingen av menneskelig dømmekraft og handlekraft som gjelder i alle forhold der studenten og læreren møter krav om å opptre moralsk og politisk ansvarlig.

Innholdet i pedagogikk og elevkunnskap og i de andre fagene setter utdanningen og læreryrket inn i en samfunnssammenheng. For å kunne ta lederansvar i arbeidet med vekst og læring hos barn og unge og i møte med foresatte, må lærerne ha relevant kunnskap om globale spørsmål og bærekraftig utvikling. Utdanningen skal gjøre studentene i stand til å møte alle elever med toleranse og respekt. De skal utvikle bevissthet om hvordan det kulturelle mangfoldet kan forenes med demokratisk medborgerskap og ansvarlighet i møte med felles globale utfordringer.

Forskningsforankring og bacheloroppgave

Utdanningen er forskningsforankret gjennom lærerutdanningsmiljøet og de ulike fagmiljøenes forskning på egen profesjon. Gjennom utdanningen introduseres studentene for forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte læringsprosesser. Studentene skal tilegne seg kompetanse til å kunne vurdere og benytte relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid. Det er derfor nødvendig at de skaffer seg ferdigheter som gjør dem i stand til å finne, forstå, vurdere og bruke forskning. Studentene må blant annet tilegne seg kunnskap om læreres og eleveres muligheter til å bruke læringssentra som kilde og støtte i en arbeidsmåte som er preget av nysgjerrighet og vitebegjær. Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap.

Bacheloroppgaven er en del av forskningsforankringen. Bacheloroppgaven er en del av emne IV i pedagogikk og elevkunnskap i tredje studieår. Oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag i løpet av de tre første studieårene og/eller i faget pedagogikk og elevkunnskap. Innføring i vitenskapsteori og metode knyttes til arbeidet med bacheloroppgaven. Nærmere retningslinjer for oppgaven er beskrevet i fagplanen for pedagogikk og elevkunnskap.

Fellespensum

De ulike temaene i utdanningen har et felles pensum med kunnskapsstoff som skal trekkes inn i alle fag. Fellespensumet vil sette studiet i perspektiv og særlig være knyttet til utdanningens profil.

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til RLE2 krever fullført RLE1 eller tilsvarende. Interne søkere som søker særskilt opptak til RLE2 mens de fortsatt er aktive på RLE1, kan få opptak uten å ha fullført RLE1.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Se emneplanene som er tilknyttet studiet.

RLE 60 studiepoeng er bygget opp av fire emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. For å oppnå 30 studiepoeng, må studenten velge emnene 1 og 2 (RLE 1) eller emnene 3 og 4 (RLE2). RLE2 bygger på RLE1.

Målet med studiet er å gi en grunnleggende innføring i religion, livssyn og etikk og å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre religions- og livssynsundervisning i tråd med formålet med faget og med innsikt i det kulturelle og religiøse mangfoldet i norske skoler.

RLE omfatter grunnleggende kunnskap om kultur, religioner og livssyn, filosofi og etikk og har et bredt vitenskapelig grunnlag i universitetsfag som religionsvitenskap, kristendomskunnskap, idéhistorie, sosialantropologi, religionssosiologi og kunsthistorie. RLE følger vitenskapelige normer og presenterer religioner og livssyn på et faglig grunnlag; saklig, kritisk og med respekt.

RLE omfatter også sentrale emner i fagdidaktikk og hvordan arbeide praktisk og metodisk med faget i skolen.

• Det flerkulturelle perspektivet i faget: Utdanningen skal gi studenten kompetanse til å arbeide i en skole preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Den flerkulturelle skolen og refleksjonen knyttet til det å møte elever med ulik kulturell, religiøs og livssynsmessig bakgrunn er et sentralt perspektiv i RLE, og faget gir viktig kunnskap om kulturelle, religiøse og livssynsmessige forhold. Denne kunnskapen i kombinasjon med etisk kompetanse er en forutsetning for å kunne møte også elever med minoritetsbakgrunn på en adekvat måte. Gjennom praksisperiodene vil studenter få erfaring med kulturmangfoldet i skolen. Studenten skal tilegne seg redskaper som gjør hun/han i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i klasserommet. Opplæringsloven framhever grunnverdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i FNs menneskerettigheter. Gjennom utdanningen skal studenten tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til disse verdiene og til ulike kulturtradisjoner, slik at hun/han blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen. Studenten skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til språk, religion og andre faktorer. Høgskolen i Oslo og Akershus har også en særlig storbyprofil, og utdanningen skal gi studentene perspektiver på byen som arena for kulturmangfold og arena for samhandling.
• Grunnleggende ferdigheter i faget: RLE-faget bidrar til å utvikle de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Teksttolkning, sjangerbevissthet, muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og saksframstilling er viktige i faget. I faget arbeides det også med ulike typer semiotiske ressurser som bilder, arkitektur og musikk i tillegg til de språklige ressursene.
• Digital kompetanse i faget: IKT og digitale medier brukes både som studiefaglig hjelpemiddel og som ressurs for utvikling av studentens fagdidaktisk digitale kompetanse. Sentral her vil være bruk av digitale medier for å skape gode læringsmiljøer for elever.

Seksjonen samarbeider med seksjon for digital kompetanse om integrering av digital kompetanse i faget. Studenten skal kunne gjøre bruk av Internett for å finne relevant informasjon og kunne vurdere denne informasjonen kritisk i forbindelse med fordypningsoppgave og prosjektarbeid. Studenten skal lære å publisere nettsider, lage enkle digitale læremidler, og vil også få erfaring med ulike typer av presentasjonsverktøy. Studenten vil også få opplæring i nettikette, personvern og opphavsrett. 

• Kjønns- og likestillingsperspektivet i faget: Kjønns- og likestillingsperspektivet er en sentral dimensjon i arbeidet med religions- og livssynstradisjoner, filosofi og etikk.
• Vurderingskompetanse i faget: Arbeidet med RLE skal bidra til å utvikle vurderingskompetanse, også når det gjelder karaktersetting, med sikte på de høyere trinnene i grunnskolen.
• Forsknings- og utviklingsperspektiv: Studentene skal gjennom ulike aktiviteter og skriftlige arbeider utvikle bevissthet om kravene til vitenskapelig forskning og framstilling, med vekt på saklighet og objektivitet. Det innebærer å forstå og beherske ulike sjangre og kunne skille mellom en vitenskapelig artikkel og en personlig meningsytring. De skal beherske forskjellen mellom et faglig utenfra- og faglig innenfra-perspektiv i møte med kulturelle og religiøse tradisjoner, og hvilke konsekvenser det får for undervisningen.
• Kompetanse mht. overganger: Studenten skal kjenne til hensyn som knytter seg til overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring.
• Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i faget: Studenten skal utvikle kompetanse på tilpasset undervisning med tanke på kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold. Her er det spesielt fokus på fortellingsdidaktikk, dialog i skolen, filosofi med barn, bruk av ekskursjoner som arbeidsmåte og bruk av digitale media og verktøy.
• Kompetanse til å vurdere grunnlagsspørsmål: Her inngår yrkesetisk refleksjon, etiske modeller og ulike syn på syn etikk.
• Endrings- og utviklingskompetanse: RLE er et ressurs- og modningsfag for studentens utvikling, refleksjon og handlingskompetanse i møte med den flerkulturelle skolen.
• Sosial kompetanse: Her vektlegges samarbeid mellom hjem og skole, og arbeid med det sosiale miljøet i klassen.
• Tverrfaglighet: RLE-faget har mange tilknytningspunkter til de andre fagene i allmennlærerutdanningen. Den estetiske dimensjon, konkretisert gjennom f. eks. bildekunst, fotografi, arkitektur, sang og musikk, skal være integrert i fagstoffet. Den estetiske siden av faget åpner for samarbeid med fagene kunst- og håndverk, musikk og IKT. Faget har også en rekke tilknytningspunkter til norsk og samfunnsfag. Sammenhenger mellom fagene vil bli tydeliggjort i undervisningen.
• Danningsperspektivet i faget : I RLE-faget skal studentene bli i stand til å innta en ansvarlig samfunnsrolle. Studentene skal skaffe seg en profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne som gjør dem i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger hos elever og i samfunnet utenfor skolen. I begrepet danning ligger utviklingen av menneskelig dømmekraft og handlekraft som gjelder i alle forhold der studenten og læreren møter krav om å opptre moralsk og politisk ansvarlig.  RLE-faget skal gjøre studentene i stand til å møte alle elever med toleranse og respekt. De skal utvikle bevissthet om hvordan det kulturelle mangfoldet kan forenes med demokratisk medborgerskap og ansvarlighet i møte med felles globale utfordringer.
• Yrkesrettingen i faget: Faget skal bidra til at studentene reflekterer over egen utvikling i yrkesutøvelsen som RLE-lærere, og utvikler forståelse for hva som kreves av en profesjonell fagutøvelse i RLE.

Flerfaglige temaer

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I høsten i det tredje studieåret er det en flerfaglig uke om det miljøbevisste mennesket og en flerfaglig uke om entreprenørskap.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

Annet hvert år arrangeres, om mulig, en 14 dagers studietur til Varanasi og Bodh Gaya i India. Tema er hinduisme, buddhisme og sikhisme i indisk kontekst, med fokus på religiøs praksis, estetikk og indiske samfunnsforhold.  Dersom det melder seg nok studenter og dersom RLE-seksjonen har kapasitet til å gjennomføre en slik studietur, vil den bli arrangert annen hvert år. Studieturen bekostes i sin helhet av studentene. Studenter som er med på studieturen, skal forberede et faglig innlegg til turen og skrive et reisebrev i etterkant. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, utfører alternative arbeidskrav i samme periode (se avsnittet «Vurdering»).

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Om det er mulig å reise ut i det sjette semesteret og i tilfelle hvor, er knyttet til valg av fag i andre og tredje studieår (Fag II). I 7. og 8 semester står studenten friere til å velge ett eller to semestre i utlandet, men krav til praksis og de nasjonale retningslinjenes krav til hva som kreves for å få godkjent skolefag og skolerelevante fag, må oppfylles. Pensum i utdanningen vil omfatte engelske tekster og pensumlitteratur skrevet av internasjonale forskere.

RLE-faget har et globalt perspektiv med vekt på religioners og livssyns opprinnelse, utbredelse og tilpasning til ulike kulturelle kontekster.  Fokus i undervisningen er på interkulturelle og interreligiøse møter, intertekstualitet, på inkludering og ekskludering, på orientalisme og postkoloniale perspektiver. Studieturen til India bidrar til at studenter får et nytt perspektiv på verden.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Utenlandspraksis 6. semester

Det er anledning til å gjennomføre praksis i utlandet 6. semester av studiet. Studenter som velger dette, får derfor et tilpasset opplegg i RLE2 når det gjelder arbeidskrav og pensum. De blir fritatt fra arbeidskrav som krever tilstedeværelse på HiOA i den perioden de er i utlandet. Studentene får noen lettelser i pensum for emne 4 og derfor en tilpasset muntlig eksamen.

I løpet av RLE2-studiet er det et arbeidskrav å delta på minst fire ekskursjoner. Dette arbeidskravet må oppfylles enten ved at studentene gjennomfører ekskursjoner før de reiser ut, eller ved at de gjennomfører ekskursjoner i utlandet. Hvordan dette skal gjøres, avtales med fagansvarlig lærer. Innen fastsatt frist skriver studentene en kort rapport fra ekskursjoner som gjennomføres på egen hånd.

Studentene skal innen fastsatt frist skrive to til tre sider om religions-, livssyns- og etikkundervisning i besøkslandet. Det som skal være med: organisering, innhold, metoder, begrunnelsen for religions-, livssyns- og etikkundervisningen. Undervisningen om disse temaene kan være i et eget fag, eller den kan være integrert i andre fag.

Det stilles krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende RLE lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

Se informasjon om arbeidskrav under hvert enkelt emne. Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Se emneplanene som er tilknyttet studiet for informasjon om eksamen.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Vurderingskriterier

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser solide kunnskaper om religion, livssyn, kultur og etikk. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og refleksjon og stor grad av selvstendighet om RLE-faglige problemstillinger.

B, Meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten er godt orientert innenfor området religion, livssyn, kultur og etikk. Kandidaten viser meget god vurderingsevne, refleksjon og selvstendighet om RLE-faglige problemstillinger. 

C, God:  Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder innenfor studiet. Kandidaten viser god vurderingsevne, refleksjon og selvstendighet på de viktigste RLE-faglige områdene. 

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon når det gjelder kunnskaper om religion, livssyn, kultur og etikk, men med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Klart under gjennomsnittet. 

E, Tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene innenfor Religion, livssyn og etikk. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. 

F, Ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene innenfor RLE. Kandidaten viser manglende vurderingsevne og selvstendighet. 

Godkjent av fakultetets studieutvalg 4. april 2013 Redaksjonelle endringer foretatt 28. mai 2015 og 12. april 2016 og 22. april 2017. Gjeldende fra høstsemesteret 2017.