Kroppsøving - årsstudium Programplan

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal stimulere til allsidig og livslang aktivitet og bevegelsesglede. Det er derfor viktig at skolen og kroppsøvingsfaget evner å skape allsidige, stimulerende og motiverende læringsarenaer som fremmer mestring for alle elever. Bevegelse er grunnleggende for mennesket og bevegelseskultur i form av leik, idrett, dans, svømming og friluftsliv er en del av denne felles danningen og identitetsskapingen i samfunnet. Faget skal medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen, og det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøvingsfaget til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre.Gjennom undervisningen skal elevene også få forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse.

Studiet skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende lærerplan, og til å kunne tilrettelegge elevenes læring slik at faget blir en positiv opplevelse, der en tar hensyn til kjønn, kulturell bakgrunn, ulike aldersgrupper og behov for tilpasset opplæring.  

Det legges også stor vekt på at studentene skal utvikle sin nysgjerrighet, og evne til refleksjon og kritisk tenkning omkring sin egen profesjon som lærer. Gjennom studiet vil studentene også utfordres til å reflektere over kroppsøvingsfagets betydning i et danningsrelatert perspektiv, og den rolle og betydning fysisk aktivitet spiller og bør spille i samfunnet for øvrig.

Studentene skal tilegne seg kompetanse og praktisk erfaring med tilrettelegging for ulike fysiske aktiviteter i ulike miljø og med varierte arbeidsformer som vil fremme deres evne til å imøtekomme barn og unge med ulike behov.  I dette inngår også bruk av digitale verktøy i kroppsøvingsfaget.

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og vil derfor primært forberede studentene for undervisning i grunnskolen. Men studiet kvalifiserer også til å gå videre over i en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (inn på 2. året). Studiet egner seg også meget godt for de som ønsker seg en pedagogisk rettet idrettsutdannelse med mål om å fungere som trener for barn og unge i den frivillige, organiserte idretten.

Programplanen gjelder for studieåret 2019-2020.

Har du kunstfaglig utdanning eller bakgrunn fra kreative fagområder og ønsker å utvikle dine karrieremuligheter innen kunst- og kulturfeltet? Det finnes i dag et stort utdanningstilbud innen kreative fagområder. En utfordring er å omsette dette i en yrkeskarriere der du overlever økonomisk og samtidig oppnår dine faglige og kreative mål i henhold til dine ambisjoner - enten du ønsker å starte egen virksomhet eller ønsker å jobbe i eksisterende institusjoner og organisasjoner som prosjektleder, produsent eller leder på ulike nivåer.

Studiet i kulturledelse er et årsstudium som henvender seg til personer som har bakgrunn fra kunstfaglige og kreative fagområder, og som ønsker å utvikle sin kompetanse innen kulturledelse. Kulturledelse består av mange ulike fagområder, og studiet består av fag og emner som er grunnleggende for den som vil organisere og lede egen virksomhet, eller ønsker å jobbe i organisasjoner og institusjoner innen kunst- og kulturfeltet.

Studiets målgruppe er personer med minimum bachelorgrad (180 studiepoeng) eller tilsvarende realkompetanse fra kunst- og kulturfeltet eller kreative fagområder. Det forutsettes at søkere har kunstfaglig kompetanse/erfaring fra før og ønsker å komplettere sin kompetanse for å kunne jobbe innen kunst- og kulturfeltet og kreative næringer - som eksempelvis prosjektleder, produsent eller leder på ulike nivåer - eller for å kunne starte og drive sin egen virksomhet.

Årsstudiet i kroppsøving er et heltidsstudium over ett studieår, og gir 60 studiepoeng. Årsstudiet består av emnene Kroppsøving 1 og Kroppsøving 2, og hvert av disse emnene er på 30 studiepoeng. Det er to deleksamener i hvert emne. Kroppsøving 2 bygger på Kroppsøving 1.

Studiet omfatter tre fagområder. Hvert fagområde består av flere temaer som er gjennomgående i hele studiet. Alle fagområdene vil derfor være en del av flere eksamener og dermed være representert i begge emneplaner.

Fagområdene

Kropp, læring og undervisning

Kroppslig læring og motorisk utvikling er sentrale temaer i dette fagemnet. I tillegg blir kroppen som erfaringsmedium belyst. Fagemnet tar også sikte på å gi studentene faglige og didaktiske kunnskaper om kroppsøving som fag i skolen; fagets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer, som gjør dem i stand til å planlegge, gjennomføre og evaluere kroppslig læring og undervisning i kroppsøvingsfaget.

Aktivitetslæring og -undervisning

Kroppsøving er et praktisk fag, og det er derfor nødvendig for studentene å tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i ulike bevegelsesaktiviteter, idrett, friluftsliv, leik og dans for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i grunnskolen på en hensiktsmessig og kvalitetsmessig måte. Studentene skal også kunne reflektere over hvilken plass disse aktivitetene har og bør ha i skolen, og hvilken verdi aktivitetene utgjør som sosialt og kulturelt fenomen.

Kropp, funksjon, trening

Gjennom dette fagområdet skal studentene få kunnskap og forståelse omkring kroppens oppbygning og funksjon, dens fysiologiske utviklingsprosesser og organiske og mekaniske forhold som påvirker kroppslige og motoriske bevegelser. Temaet vektlegger også kunnskap om hvordan man på best måte kan legge til rette for aktivitet/trening for barn og unge som bidrar til å styrke deres fysiske ressurser.

En grundigere oversikt over konkret innhold med læringsutbytter gis i den enkelte emneplan.

I kroppsøvingsfaget kreves det varierte arbeidsformer, og sentrale deler av teorien vil derfor bli belyst gjennom forelesninger, praktisk undervisning og arbeid, studentledet undervisning, gruppearbeid, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, læringsplattform, veiledet praksis og aktiv deltakelse i prosjekter. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i ulike alternative aktiviteter, idrett, dans og friluftsliv, og kunne vurdere ulike undervisningsmetoder og arbeidsformer.

I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmelsen krever aktiv deltakelse og innsats av studentene. De får trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i kroppsøving. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs høst og vinter.

Grunnleggende ferdigheter i kroppsøving

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i kroppsøving som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i kroppsøving. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom prosjekter, arbeidskrav og eksamener.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Kroppsøving skiller seg fra andre fag på flere måter. Bevegelsesglede er sentralt og elevens fysisk-motorisk kompetanse er svært synlig. Kroppsøvingsundervisningen foregår på flere ulike arenaer og studentene vil gjennom studiet få øve seg på å bli tydelige i sin lærerrolle. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentledet undervisning (av medstudenter) få muligheten til å utvikle sine evner til å organisere og tilpasse undervisningen på ulike arenaer. I tillegg vil de bli utfordret på å løse hendelser på en måte som bidrar til å skape et positivt læringsmiljø, som motiverer for læring og utvikling.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring står sentralt i kroppsøvingsfaget, og det er et uttalt ferdighetsmål at studentene kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og fysiske forutsetninger, så vel som psykososiale forutsetninger som grunnlag for tilrettelegging og organisering av undervisning, tilbakemelding og vurdering i kroppsøving. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentinstruksjon få utfordringer i å klare å tilrettelegge for undervisning som kan gi alle elever likeverdige muligheter til å øve på og utvikle sitt fysisk-motoriske potensiale.  

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom praktisk og teoretisk undervisning og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever med og uten karakter.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Gjennom studiet tar vi opp kroppsøvingsfagets utfordringer i den flerkulturelle skolen. Studiet har et kjønns- og likestillingsperspektiv, og ser på betydningen av kjønn, etnisitet, kultur, klasse og religion for kroppsøvingsundervisningen. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som ensom en ressurs i kroppsøvingsfaget.

Yrkesretting

Kroppsøving er et fag med tett kobling mellom teori og praksis. Faget byr på stor variasjon og skal bidra til at studentene reflekterer over egen yrkesutøvelse og utvikler forståelsen for hva som kreves av en kroppsøvingslærer. Kroppsøvingsfaget skal forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for Kunnskapsløftet i kroppsøving er laget for hele det 13-årige skoleløpet. Studentene blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på kroppsøvingsfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

Kroppsøving er et praktisk-estetisk fag, noe som preger både undervisningen, arbeidsmåter og arbeidskrav. Gjennom bruk av estetiske virkemidler og verktøy oppøver studentene sin kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere.  

Internasjonale perspektiver

Bevegelse er grunnleggende hos alle mennesker. Fysisk aktivitet er på mange måter et internasjonalt språk, og norsk og internasjonal forskning bidrar til å videreutvikle feltet. På tvers av landegrenser er det mange fellestrekk i bevegelseskultur i form av leik, alternative aktiviteter, idrett, dans, svømming og friluftsliv. Studiet inneholder også noe engelsk litteratur som er med på å utvide studentenes internasjonale perspektiv på kroppsøvingsfaget.

Forskningsforankring

Kroppsøvingsstudiet er forsknings- og utviklingsbasert. Forskningsbaserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. Studentene skal utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og ta i bruk ny kunnskap.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom kroppsøvingsstudiet får studentene erfaring i, og kompetanse om, viktigheten av å skape et trygt og positivt læringsmiljø . Kroppsøving er et fag hvor elevenes kompetanse kommer tydeligere til uttrykk, og gjør således elevene mer sårbare. Studentene skal få kunnskap og kompetanse til å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Studenten skal kunne ha øye for elevenes psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Bærekraftig utvikling

Innenfor kroppsøvingsfaget er det særlig gjennom friluftsliv studentene vil få kunnskap om klima, miljø og utvikling. Dette vil gi studentene kompetanse i å støtte elevens læring om, holdninger til og handling for en fornuftig forvaltning av naturressurser og bærekraftig utvikling.

En kandidat med fullført årsstudium i kulturledelse skal ha følgende fagspesifisert læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kjennskap til sentrale trekk ved kunst- og kulturfeltet i Norge, og kunnskap om utfordringer innen organisering og ledelse på dette feltet.
• har grunnleggende og oppdatert kunnskap om teorier innen kulturledelse fra ulike fagfelt som organisasjon og ledelse, økonomi, medier og kommunikasjon, entreprenørskap, markedsføring, prosjekt- og teamarbeid.
• har oversikt og kan reflektere over viktige dilemmaer en må håndtere for å kunne starte opp og livnære seg som kunstner/kulturarbeider og/eller påta seg lederoppgaver i små og store organisasjoner innen kunst- og kulturfeltet.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende teori for å beskrive og analysere aktører og organisasjoner innen kunst- og kulturfeltet.
• kan anvende faglig kunnskap og relevante metoder og verktøy for å kunne starte opp egen virksomhet, kommunisere gjennom ulike medier og fungere som leder innen kunst- og kulturfeltet og kreative yrker.
• kan reflektere over egen adferd og vurdere hva som er effektive arbeids- og ledelsesprosesser når man jobber i prosjekter.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende sine analytiske ferdigheter innen kulturledelse.
• har kompetanse innen samarbeid og forhandlinger, kommunikasjon og kreativ problemløsing.

Det er sterkt anbefalt at man tar emnet Organisering og ledelse av kunst og kultur i første semester da emnet gir et godt faglig grunnlag for de andre emnene på studiet.

Alternativt studieløp

Studiet gjennomføres normalt på heltid, men det er mulig å søke om alternativt studieløp, dvs. deltidsstudium over to år, etter opptak. Søknaden må leveres innen gitt frist og begrunnes. Studenter med alternativt studieløp må ta minimum ett emne per semester for å beholde sin studierett, og følgende studieprogresjon anbefales:

• Organisering og ledelse av kunst og kultur (1. semester, høst)
• Innføring i økonomi (1. semester, høst)
• Kulturøkonomi og digitalisering (2. semester, vår)
• Prosjektledelse (3 semester, høst)
• Markedsføring og entreprenørskap (4. semester, vår)
• Ledelse (4. semester, vår)

Det vil bli brukt varierte arbeidsformer som forelesninger, presentasjoner, skriftlige oppgaver, diskusjoner i grupper/plenum, rollespill og prosessarbeid i grupper. Studiet forutsetter deltakelse på forelesninger. For å kunne avlegge eksamen er det et krav at obligatoriske arbeidskrav, som er spesifisert i de ulike emnene, er godkjente. Der hvor arbeidskravet er en innlevering, vil ny innlevering skje etter avtale med faglærer.

Om gruppearbeid

Det forekommer at studenter/grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom dette skulle forekomme, skal studentene umiddelbart informere faglærer i vedkommende emne. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppe-/prosjektoppgaver.

Dersom det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag/deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer i vedkommende emne. Dersom kravet om likeverdig bidrag/deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke møtt» til eksamen for den aktuelle studenten. Ny eksamen må da avlegges ved neste ordinære eksamen som arrangeres i vedkommende emne.

Det er ikke mulighet for studier i utlandet da dette er et årsstudium.