EPN-V2

G5KRØ3210 Kroppsøving 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Physical Education 2
Studieprogram
Kroppsøving - årsstudium
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2019/2020
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Kroppsøving 2 bygger videre på kunnskap fra Kroppsøving 1, med fokus på hvordan denne kunnskapen skal kunne brukes for å tilrettelegge god kroppsøvingsundervisning i skolen. Den didaktiske tilnærmingen refererer seg til temaer som danning, mangfold, helse og friluftsliv. Aktivitetsfaget tar for seg nye og alternative bevegelsesaktiviteter, samt at studentene skal kunne videreutvikle sine ferdigheter i praktiske emner fra Kroppsøving 1. Det vil i tillegg pålegges studentene større ansvar i undervisningen, gjennom refleksjon og studentstyrte fagdidaktiske undervisningsopplegg.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

  • har kunnskap om undervisningsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering i kroppsøving
  • har kunnskap om ulike vurderingsformer i kroppsøving, samt dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart
  • har kunnskap om dannelsesperspektivets innvirkning på undervisningen i kroppsøving
  • har kunnskap om hvordan fair play - begrepet kan anvendes i kroppsøvingsfaget
  • har kunnskap om trening og treningsprinsipper for barn og unge
  • har kunnskap om hvordan ulike bevegelsesmiljø påvirker barn og unges læring av bevegelser og motoriske ferdigheter

FERDIGHETER

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjer
  • kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingene og legge til rette for elevens egenvurdering
  • kan videreutvikle sitt aktivitetsrepertoar, sin kroppslige erfaring og arbeidsmåter for å lede differensiert læringsaktivitet
  • kan anvende relevant teori og forsking for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
  • kan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede i leik, nærmiljøaktivitet og varierte bevegelsesformer
  • kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
  • kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
  • kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø
  • kan utføre livreddende førstehjelp, selvberging og livberging i vann utendørs

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • kan arbeide med mangfold og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
  • kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer
  • kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om kroppsøving
  • kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv

Innhold

Kroppsøving 2 består av fagområdene:

  • Kropp, læring og undervisning 2
  • Aktivitetslæring og -undervisning 2
  • Kropp, funksjon, trening 2

Kropp, læring og undervisning 2

Studentene skal kunne analysere og bruke læreplanen i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. Fagets egenart gjør at det stilles særskilte krav til klasseledelse og lærerrollen i kroppsøving. Studentene skal lære å vurdere elevers læring og utvikling i faget, og bli kjent med begrepenevurdering for læring og vurdering av læring.

Tilpasset opplæring, kjønnsdelt undervisning og leik som pedagogisk metode er andre sentrale temaer. Det tverrfaglige perspektivet blir spesielt vektlagt gjennom fokuset på uteskole og fysisk aktiv læring som begrep. Mangfold, den flerkulturelle skolen, interkulturell læring og inkluderende læringsaktiviteter er andre sentrale tema i faget. Studentene vil også få kjennskap til hva om kjennetegner et godt læringsmiljø i kroppsøving, og hvordan de kan utvikle elevenes motivasjon og selvoppfatning i og gjennom kroppsøving.

Aktivitetslæring og -undervisning 2

I dette emnet videreføres naturlig nok flere av temaene i Kroppsøving 1, samtidig som studentene også vil få innføring i enda flere aktivitets- og bevegelsesformer som de trenger i sin undervisningspraksis.

  • Lag-/ballspillkurset i Kroppsøving 2 er i stor grad en forlengelse av temaene i Kroppsøving 1. Det nye i dette kurset er at studentene skal få erfaring i å utarbeide egenutviklede ballspill, og gjennomføre studentstyrt ballundervisning.
  • I Kroppsøving 2 vil individuelle aktiviteter i den norske kulturarven, som ski og skøyter, stå sentralt. Emnet vil også innbefatte et eget kurs med vekt på akrobatikk og turn, og vektlegge hvordan ulike læringslandskap kan skape bevegelsesglede og fysisk-motorisk utvikling. Alternative bevegelsesaktiviteter, som parkour og andre moderne ungdomsaktiviteter, skal gi studentene en innføring i hvordan man kan legge til rette for og organisere undervisning i ulike arenaer i nærområdet.
  • I dansen er kroppen instrumentet og er grunnleggende knyttet til utvikling av den enkeltes identitet og egenverdi. Sentralt i emnet står det å eksperimentere med kropp og rytmer, lære danser fra ulike kulturer og skape egne danser.
  • Friluftsliv skal forberede studentene til å kunne oppholde seg i naturen, og kunne ta med egne elever på tur i skog og mark. I kurset skal studentene gjennomføre en vintertur i nærområdet over tre dager med to overnattinger ute. Oppakking, bekledning og orientering er sentrale læringsområder. I kurset friluftsliv inngår også et femdagers skikurs som innbefatter ulike former for skiaktiviteter.
  • Leikens plass i dagens barnekultur har også en sentral plass i Kroppsøving 2, der studentene vil få øving i planlegging og tilrettelegging av leik i ulike miljøer.

Kropp, funksjon, trening 2

Temaet består av fysiologi og treningslære, og skal gi studentene kunnskap om hvordan man kan planlegge og gjennomføre fysisk aktivitet og trening for å skape kroppslig utvikling i kroppsøvingsfaget. Temaet består av både praktisk og teoretisk undervisning.

Arbeids- og undervisningsformer

Se fagplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

  • Arbeidskrav 1: Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig hjemmeeksamen samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår, og gåopp til neste ordinære eksamen.
  • Arbeidskrav 2: 80 % aktiv deltakelse på friluftslivkurs vinter. Omfang på kurset er tre dager med to overnattinger. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig hjemmeeksamen samme studieår. Studenten må ta igjen friluftslivskurset neste studieår, og gåopp til neste ordinære eksamen.
  • Arbeidskrav 3: 80 % aktiv deltakelse på skikurs. Omfang på kurset er fem dager. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig hjemmeeksamen samme studieår. Studenten må ta igjen skikurset neste studieår, og gåopp til neste ordinære eksamen.
  • Arbeidskrav 4: Godkjent planleggingsoppgave i didaktikk, der studenten både skal redegjøre for selve planleggingsprosessen i forbindelse med kroppsøvingsundervisning, og utarbeide årsplan, emneplaner og øktplaner. Omfang på denne oppgaven er 5000 ord +/- 10 %. Oppgaver som ikke godkjennes, kan omarbeides og leveres på nytt inntil to ganger samme studieår. Oppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på maksimum tre studenter, og har samme omfang uavhengig av gruppestørrelse.
  • Arbeidskrav 5: Kropp, bevegelse og aktivitet. Refleksjonsblogg i gruppe, tre faglige innlegg innenfor temaet kropp, bevegelse og aktivitet. Hver gruppe skal poste sine innlegg på til sammen 2000 ord +/- 10 %, og gi skriftlig konstruktiv og faglig respons til en annen gruppe. Formålet med kravet er at studentene skal anvende kunnskap innenfor fysiologi og treningslære, med bakgrunn i praksisfeltet.
  • Arbeidskrav 6: Ball II. Studentene skal i gruppe utarbeide og utvikle et eget ballspill, og gjennomføre en økt på 60 minutter med medstudenter. Hensikten med arbeidskravet er å tenke innovativt omkring ballundervisning, og at studentene skal kunne gjøre didaktiske og pedagogiske betraktninger ved sin ballundervisning i kroppsøving.
  • Arbeidskrav 7: Godkjent studentledet undervisning som gjennomføres i grupper på to studenter, hvor hvert opplegg har omfang av en undervisningstime. Ved ikke godkjent studentundervisning, kan den bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.
  • Arbeidskrav 8: Dans er en aktivitet som krever ulike arbeidsmåter og hvor skapende, kreativ og estetisk dimensjon er sentralt. Studentene skal i grupper skape og fremvise egenkomponerte danser. Ved ikke godkjent arbeidskrav kan opplegget bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.

Vurdering og eksamen

Emnet er en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter om fremskaffelse, analyse og kommunikasjon av relevant beslutningsinformasjon.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen forkunnskapskrav.

Vurderingsuttrykk

Kunnskaper

Studenten har

  • bred kunnskap som danner grunnlag for å utvikle og bruke relevante økonomiske styringsdata og styringssystemer i løpende oppfølging av virksomheter så vel som i spesielle beslutningssystemer
  • kunnskaper om ulike finansielle og ikke-finansielle prestasjonsmål, samt oppøvet evne til å vurdere fordeler og ulemper med disse
  • kunnskaper om tradisjonelle verktøy for kalkulasjon og budsjettering
  • kunnskaper om nyere ideer og verktøy for planlegging, oppfølging og kontroll

Ferdigheter

Studentene kan

  • fordele kostnader fra art via kostnadssted/aktivitet til kalkyleobjekt
  • utføre produktkalkulasjon etter selvkost- og bidragsprinsippet for bedrifter i ulike bransjer herunder aktivitetsbasert kalkulasjon, og forstå de grunnleggende forutsetningene for og svakhetene med de ulike kalkulasjonsmetodene
  • forstå tankegangen ved normalkostkalkulasjon og kjenne forutsetningene og formålet med driftsregnskap basert på normalkost, og kunne utarbeide normalkostregnskap
  • utføre kalkulasjon etter standardkostmetoden, aktivitetskorrigere virksomhetens budsjett og utarbeide driftsregnskap basert på standardkost, herunder fleksibelt budsjett
  • beregne og forklare resultatvirkningen av beholdningsendringer
  • foreta avviksanalyse, forklare årsaker til avvik og foreslå iverksetting av tiltak
  • identifisere beslutningsrelevante kostnader og inntekter og løse ulike beslutningsproblemer
  • drøfte formålet med budsjettering og utarbeide hovedbudsjettene for likviditet, resultat og balanse, og hvordan budsjettprosesser kan organiseres

Generell kompetanse

Studenten

  • kan utvikle egne modeller i regneark i arbeidet med ferdighetene over
  • har i tillegg til tradisjonelle økonomistyringssystemer også kunnskaper om nyere ideer for planlegging, oppfølging og kontroll

Sensorordning

Det undervises i plenumsforelesninger. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter.

Opptakskrav

Det er seks innleveringer i løpet av semesteret, og minst fire må være bestått for å ha rett til å gå opp til eksamen. Innleveringene skjer via Fronter, og varighet på hver innlevering vil være mellom 1 og 2 timer. Innleveringene er fordelt utover semesteret, og fra innleveringen gis, har studentene inntil én uke på å levere. Innenfor denne uken, har de 3 forsøk for å bestå, med tilbakemelding etter hvert forsøk. Faglærer vil opplyse om utlevering og innleveringsfrister.