Physical Education Programme description

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal stimulere til allsidig og livslang aktivitet og bevegelsesglede. Det er derfor viktig at skolen og kroppsøvingsfaget evner å skape allsidige, stimulerende og motiverende læringsarenaer som fremmer mestring for alle elever. Bevegelse er grunnleggende for mennesket og bevegelseskultur i form av leik, idrett, dans, svømming og friluftsliv er en del av denne felles danningen og identitetsskapingen i samfunnet. Faget skal medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen, og det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøvingsfaget til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre.Gjennom undervisningen skal elevene også få forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse.

Studiet skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende lærerplan, og til å kunne tilrettelegge elevenes læring slik at faget blir en positiv opplevelse, der en tar hensyn til kjønn, kulturell bakgrunn, ulike aldersgrupper og behov for tilpasset opplæring.  

Det legges også stor vekt på at studentene skal utvikle sin nysgjerrighet, og evne til refleksjon og kritisk tenkning omkring sin egen profesjon som lærer. Gjennom studiet vil studentene også utfordres til å reflektere over kroppsøvingsfagets betydning i et danningsrelatert perspektiv, og den rolle og betydning fysisk aktivitet spiller og bør spille i samfunnet for øvrig.

Studentene skal tilegne seg kompetanse og praktisk erfaring med tilrettelegging for ulike fysiske aktiviteter i ulike miljø og med varierte arbeidsformer som vil fremme deres evne til å imøtekomme barn og unge med ulike behov.  I dette inngår også bruk av digitale verktøy i kroppsøvingsfaget.

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og vil derfor primært forberede studentene for undervisning i grunnskolen. Men studiet kvalifiserer også til å gå videre over i en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (inn på 2. året). Studiet egner seg også meget godt for de som ønsker seg en pedagogisk rettet idrettsutdannelse med mål om å fungere som trener for barn og unge i den frivillige, organiserte idretten.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

For masterstudiet i digital læringsdesign gjelder i tillegg følgende:

Grunnlaget for opptak er fullført ett av følgende utdanningsløp:;

• 3-årig bachelorgrad innen lærerutdanning eller tilsvarende utdanning
• 3-årig eller 4-årig lærerutdanning;
• Annen relevant grad (annet relevant utdanningsløp) på minimum 3 år.

Utdanningen må inneholde minst 15 studiepoeng (sp.) fordypning i pedagogikk og 15 sp. digital kompetanse, eller tilsvarende.;For søkere som har fullført 3 år av grunnskolelærerutdanningen eller 3-årig barnehagelærerutdanning gir de obligatoriske fagene den nødvendige fordypning. Fordypningskravet kan etter søknad erstattes av relevant praksis. Manglende fordypning i digital kompetanse kan innfris ved å gjennomføre emnet Digital kompetanse for lærere (DKLH6000).

For opptak til alle masterstudier kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for utdanning innenfor oppgavefeltet digital læringsdesign. Tilleggsutdanning kan for eksempel være annen lærerutdanning, IKT-utdanning kombinert med pedagogisk praksis eller tilsvarende.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis kan være undervisning i skole eller kursvirksomhet i eller med digitale verktøy, driftsansvar i undervisnings- eller kursbedrift eller liknende.

For 50 % av studieplassene konkurreres det kun på grunnlag av karakterpoeng.

Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder innen fagområdet digital læringsdesign
• kan anvende kunnskap om digital læringsdesign innen ulike nivåer og retninger i utdanning
• kan analysere kritisk problemstillinger knyttet til pedagogisk bruk av digital teknologi i relasjon til individ og samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende teorier og metoder for digital læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan bruke relevante metoder for forskning knyttet til digital læringsdesign på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innen fagområdet
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle avanserte kreative og innovative løsninger for digitale læringsressurser og digital læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten.

Masterstudiet i digital læringsdesign er et deltidsstudium over fire år. Det er mulig å gjennomføre studiet på kortere tid. Studenten utarbeider i samarbeid med mentor en individuell plan for studiet i løpet av det obligatoriske fellesemnet i digital læringsdesign (15 studiepoeng). Studiet leveres som åpen og fleksibel læring, det vil si en kombinasjon av campusbaserte og nettbaserte studier. Det er mulig å gjennomføre hele studiet som nettstudent.

Emnene

Emnetilbudet organiseres i fem emnekategorier. Emnene skal til sammen utgjøre minimum 75 studiepoeng, slik at studiet, sammen med masteroppgaven på 45 studiepoeng, til sammen utgjør minimum 120 studiepoeng. Studenten skal normalt sette sammen fem emner à 15 studiepoeng. 60 av disse studiepoengene må fordeles med ett emne i hver av de fire første emnekategoriene. De siste 15 studiepoengene kan velges fra emnekategoriene 2, 3 eller 5. Hvert emne går over ett semester. Seks av emnene kan tilbys på engelsk. Studenten kan søke om å få innpasset andre emner.

Emnekategori 1: Fellesemne i digital læringsdesign

Gjennom dette emnet skal studenten oppnå en grunnleggende forståelse av forholdet mellom læring og digital teknologi historisk, samfunnsmessig, teoretisk og praktisk. Emnet legger grunnlaget for et effektivt og utviklende masterstudium gjennom nettbaserte presentasjoner og diskusjoner med medstudenter, samt planlegging av individuell plan for studiet og valg av pensumlitteratur i samråd med mentor. Denne kategorien inneholder kun dette ene emnet.

Dette emnet går i høstsemesteret, og må vanligvis tas første semester.;

Emnekategori 2: Læring og undervisning i et digitalt miljø

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten bygge opp pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte, læringsmiljøer. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Distributed collaborative learning
• E-assessment

Disse emnene tilbys i vårsemesteret.;

Emnekategori 3: Utvikling av digitale systemer

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten opparbeide praktiske og teoretiske kunnskaper om å lage nettsteder, utvikle programmer og tilrettelegge for nettbasert kommunikasjon og interaksjon for IKT-baserte læringsmiljøer. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Participatory Design
• Programmering i skolen
• Multimodal design

Disse emnene tilbys i høstsemesteret.;

Emnekategori 4: Philosophy of Science and Research Methods

Gjennom kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapsteori, forskningsmetode og statistikk skal studenten bli i stand til å vurdere allerede utført forskning. Videre skal studenten kunne utvikle og formulere problemstillinger for eget forskningsprosjekt og velge, begrunne og anvende metoder for å gjennomføre disse. Denne kategorien inneholder kun dette ene emnet.

Dette emnet tilbys i vårsemesteret. Bør tas før studenten begynner arbeidet med masteroppgaven.;

Emnekategori 5: Ledelse, organisasjon og samfunn (valgfag)

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten oppnå forståelse for teorier om ledelse, strategi, skoleutvikling og samfunn knyttet til IKT. De skal oppnå praktisk erfaring med ledelse, strategiutvikling, skoleutvikling eller analyse av samfunnsutvikling. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Project management;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;
• Digital skoleutvikling
• ICT-supported development and education in the South

Disse emnene tilbys vanligvis i vårsemesteret.;

Masteroppgaven

Masteroppgaven har et omfang på 45 studiepoeng. Gjennom arbeid med masteroppgaven skal studenten kunne dokumentere evne til analytisk tenking, selvstendig arbeid og kritisk refleksjon rundt fagfeltet digital læringsdesign.

Oppgaven skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig arbeid, og må dokumentere innsikt i aktuell forskning, teorier og relevante metoder. Tema for oppgaven kan enten være et utviklingsarbeid hvor bruk av digitale læremidler står sentralt, eller resultere i et mer tradisjonelt forskningsarbeid.

I kroppsøvingsfaget kreves det varierte arbeidsformer, og sentrale deler av teorien vil derfor bli belyst gjennom forelesninger, praktisk undervisning og arbeid, studentledet undervisning, gruppearbeid, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, læringsplattform, veiledet praksis og aktiv deltakelse i prosjekter. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i ulike alternative aktiviteter, idrett, dans og friluftsliv, og kunne vurdere ulike undervisningsmetoder og arbeidsformer.

I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmelsen krever aktiv deltakelse og innsats av studentene. De får trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i kroppsøving. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs høst og vinter.

Grunnleggende ferdigheter i kroppsøving

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i kroppsøving som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i kroppsøving. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom prosjekter, arbeidskrav og eksamener.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Kroppsøving skiller seg fra andre fag på flere måter. Bevegelsesglede er sentralt og elevens fysisk-motorisk kompetanse er svært synlig. Kroppsøvingsundervisningen foregår på flere ulike arenaer og studentene vil gjennom studiet få øve seg på å bli tydelige i sin lærerrolle. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentledet undervisning (av medstudenter) få muligheten til å utvikle sine evner til å organisere og tilpasse undervisningen på ulike arenaer. I tillegg vil de bli utfordret på å løse hendelser på en måte som bidrar til å skape et positivt læringsmiljø, som motiverer for læring og utvikling.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring står sentralt i kroppsøvingsfaget, og det er et uttalt ferdighetsmål at studentene kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og fysiske forutsetninger, så vel som psykososiale forutsetninger som grunnlag for tilrettelegging og organisering av undervisning, tilbakemelding og vurdering i kroppsøving. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentinstruksjon få utfordringer i å klare å tilrettelegge for undervisning som kan gi alle elever likeverdige muligheter til å øve på og utvikle sitt fysisk-motoriske potensiale.  

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom praktisk og teoretisk undervisning og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever med og uten karakter.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Gjennom studiet tar vi opp kroppsøvingsfagets utfordringer i den flerkulturelle skolen. Studiet har et kjønns- og likestillingsperspektiv, og ser på betydningen av kjønn, etnisitet, kultur, klasse og religion for kroppsøvingsundervisningen. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som ensom en ressurs i kroppsøvingsfaget.

Yrkesretting

Kroppsøving er et fag med tett kobling mellom teori og praksis. Faget byr på stor variasjon og skal bidra til at studentene reflekterer over egen yrkesutøvelse og utvikler forståelsen for hva som kreves av en kroppsøvingslærer. Kroppsøvingsfaget skal forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for Kunnskapsløftet i kroppsøving er laget for hele det 13-årige skoleløpet. Studentene blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på kroppsøvingsfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

Kroppsøving er et praktisk-estetisk fag, noe som preger både undervisningen, arbeidsmåter og arbeidskrav. Gjennom bruk av estetiske virkemidler og verktøy oppøver studentene sin kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere.  

Internasjonale perspektiver

Bevegelse er grunnleggende hos alle mennesker. Fysisk aktivitet er på mange måter et internasjonalt språk, og norsk og internasjonal forskning bidrar til å videreutvikle feltet. På tvers av landegrenser er det mange fellestrekk i bevegelseskultur i form av leik, alternative aktiviteter, idrett, dans, svømming og friluftsliv. Studiet inneholder også noe engelsk litteratur som er med på å utvide studentenes internasjonale perspektiv på kroppsøvingsfaget.

Forskningsforankring

Kroppsøvingsstudiet er forsknings- og utviklingsbasert. Forskningsbaserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. Studentene skal utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og ta i bruk ny kunnskap.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom kroppsøvingsstudiet får studentene erfaring i, og kompetanse om, viktigheten av å skape et trygt og positivt læringsmiljø . Kroppsøving er et fag hvor elevenes kompetanse kommer tydeligere til uttrykk, og gjør således elevene mer sårbare. Studentene skal få kunnskap og kompetanse til å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Studenten skal kunne ha øye for elevenes psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Bærekraftig utvikling

Innenfor kroppsøvingsfaget er det særlig gjennom friluftsliv studentene vil få kunnskap om klima, miljø og utvikling. Dette vil gi studentene kompetanse i å støtte elevens læring om, holdninger til og handling for en fornuftig forvaltning av naturressurser og bærekraftig utvikling.

Studiets oppbygging, med nettbaserte emner og til dels undervisning på engelsk, gjør det spesielt velegnet både for norske studenter å gjennomføre deler av studiet fra utlandet, og for deltakelse fra internasjonale studenter. Undervisnings- og forskningspersonalet knyttet til masterstudiet har et bredt internasjonalt samarbeid. Intensjonen er å viderføre og videreutvikle det internasjonale nettverket til også å omfatte studenter på masternivå.

Studenten kan velge å skrive en masteroppgave i tilknytning til internasjonal utvikling og utdanning og må da påregne minst fire ukers feltarbeid i utlandet.

De enkelte emner som inngår i masterstudiet har egne arbeidskrav. Det benyttes Times New Roman, linjeavstand 1,5 som standard ved oppgaveskriving.

For arbeidskrav gjelder generelt:

Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist blir ikke godkjent. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist.

Arbeidskrav som er levert/utført innen fristen, men som ikke har blitt godkjent, leveres på nytt til ny frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten rett til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter som ikke har godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet.

Emnekategori 1

Høst:

MAIKT-ISL, Fellesemne i digital læringsdesign, 15 studiepoeng, hjemmeeksamen, A-F

Emnekategori 2

Vår:

MAIKT-DCL, Distributed Collaborative Learning, 15 studiepoeng, rapport, A-F

MAIKT-EA, E-assessment, 15 studiepoeng, mappe, A-F

Emnekategori 3

Høst:

MAIKT-DESIGN, Participatory Design, 15 studiepoeng, rapport, bestått/ikke bestått

MAIKT-OP, Programmering i skolen, 15 studiepoeng, skriftlig eksamen under tilsyn og programmerings-oppgave med rapport i gruppe, A-F

MAIKT-STI, Multimodal Design, 15 studiepoeng, praktisk prosjektoppgave og rapport, A-F

Emnekategori 4

Vår:

MGVM4100, Philosophy of Science and Research Methods, 15 studiepoeng, skriftlig eksamen under tilsyn, A-F

Emnekategori 5

MAIKT-PM, Project Management, 15 studiepoeng, mappe, A-F

MAIKT-SLI, Digital skoleutvikling, 15 studiepoeng, rapport, A-F

MAIKT-EDU, ICT-supported Development and Education in the South, 15 studiepoeng, hjemmeoppgave, bestått/ikke bestått

Masteroppgaven

MAIKT-MASTER, Masteroppgave, 45 studiepoeng, masteroppgave med muntlig eksamen, A-F

Vurderingsformen og sensorordninger for hvert enkelt emne er beskrevet i de enkelte emneplaner. Karakterene fra alle studiets emner blir påført vitnemålet (emnet fra kategori 1 og masteroppgaven, samt valgte emner fra kategori 2-5). ;

Vurderingskriterier

Følgende kriterier brukes for vurdering av masteroppgaven og for emnene når det gis graderte bokstavkarakterer:

A, fremragende:;Har solide kunnskaper om fagfeltet digital læringsdesign, og en særlig god evne til selvstendig bruk av både teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser svært høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.;

B, meget god:;Har meget gode kunnskaper om fagfeltet digital læringsdesign og meget god evne til selvstendig bruk av både teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser en meget god evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.;

C, god:;Har gode kunnskaper i fagfeltet digital læringsdesign og god evne til selvstendig bruk av teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.;

D, nokså god:;Har begrensede kunnskaper i fagfeltet digital læringsdesign og noe evne til selvstendig teoretisk, praktisk og pedagogisk bruk av IKT-kunnskap. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.;

E, tilstrekkelig:;Tilfredsstiller minimumskravene til teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.;

F, ikke bestått:;Utilstrekkelige IKT-kunnskaper om læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.;

Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått, gis karakteren Bestått dersom kandidaten har minst begrensede, men tilstrekkelige kunnskaper i fagfeltet digital læringsdesign og noe evne til selvstendig teoretisk, praktisk og pedagogisk bruk av IKT-kunnskap. Studenten skal videre vise noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

• Akkreditert studieprogram etter vedtak i NOKUT 17. november 2008
• Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 12. juni 2015
• Redaksjonelle endringer foretatt 20. januar 2016
• Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 28. november 2017
• Pensum oppdatert oktober 2017
• Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget ved fakultetet 3. januar 2019
• Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 4. november 2019
• Redaksjonelle endringer foretatt 4. mai 2020
• Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 25. januar 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021