G5KRØ3110 Physical Education 1 Course description

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving på 5-10. trinn i grunnskolen. Studentene skal utvikle kunnskap omkring kroppen som redskap for utvikling av de fysisk-motoriske ferdighetene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter og trening. Det legges vekt på å knytte teori til praksis, for å utvikle en bredere kunnskap og forståelse om kroppslig læring i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv. Friluftslivsundervisningen vil være knyttet til ulike årstider, og kreve økt involvering fra studentene i så vel planlegging som gjennomføring av turene.

Det legges vekt på undervisningskompetanse i idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leik og dans, samt tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur. Kunnskap om hvordan kroppsøving bidrar til elevens helhetlige utvikling, står sentralt.

Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Studentene får prøve seg i ulike bevegelsesaktiviteter og i variert undervisning i kroppsøving. Samtidig må studentene reflektere rundt hvordan dette er egnet til å fremme kroppslig læring, motivasjon, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede for alle elever. Samarbeid med praksisskole er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet. Den fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis.

Veiledet praksisopplæring

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn i grunnskolen. Praksisopplæringen i fjerde studieår er 10 dager i høstsemesteret, og hovedtema i praksisperioden vil være planlegging av undervisning og klasseledelse i kroppsøving, inkluderende læringsmiljø, profesjonsetikk, tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Eksterne studenter, som ikke er tatt opp til den fireårige grunnskolelærerutdanningen, skal ha 20 dager veiledet praksis, 10 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted. Hovedtema er det fagdidaktiske møtet med vekt på at studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærer og i samarbeid med medstudenter.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering og forbindelse til andre skolefag
• har kunnskap om hva som kan fremme bevegelsesglede for elever
• har kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjon og dens betydning for motorisk - og kroppslig læring
• har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i et tverrfaglig perspektiv
• har kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og motorisk utvikling hos eleven
• har kunnskap om idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur
• har kunnskap om kroppen som symbol i dagens samfunn, med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barne- og ungdomskultur

FERDIGHETER

Studenten

• kan vurdere elevens kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldinger
• kan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
• kan utforske egne kroppslige uttrykk og lede og gjennomføre skapende prosesser hvor bevegelseserfaring og refleksjon er sentralt
• kan tilrettelegge for læring av idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskulturen
• kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø.
• kan gi svømmeopplæring på 5-10. trinn og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vann
• kan bruke leik som innfallsvinkel til læring og opplevelse innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
• kan legge til rette for dannelsesperspektivet og fair play i tilknytning til kroppsøving

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan drøfte på hvilken måte kroppsøving kan bidra til elevens allmenndanning
• kan bidra til nytekning og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving

Kroppsøving 1 består av fagområdene:

• Kropp, læring og undervisning 1
• Aktivitetslæring og -undervisning 1
• Kropp, funksjon, trening 1

Kropp, læring og undervisning 1

Faget skal gi studentene evne til å reflektere over kroppsøvingsfagets legitimering og dets plass i skole og samfunn, og kjenne godt til innholdet i begrepene allmenndannelse, physical literacy og kroppslig dannelse. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om teorier som setter kroppslig læring og kroppen som erfaringsmedium i sentrum. De skal også få kjennskap til relevante teorier som forklare de biologiske utviklingsprosessene i forbindelse med læring av motoriske og idrettslige ferdigheter. Kroppen som symbol i kultur og samfunn står også sentralt, der spesielt kroppsøvingsfaget rolle og påvirkning på barn og unges kroppsbilde og fysiske selvoppfatning blir vektlagt. Helse- og fitnessdiskursen vil av den grunn være aktuelle tema i faget.

Aktivitetslæring og -undervisning 1

Dette fagområdet tar utgangspunkt i hovedområdene og kompetansemålene i læreplanen i kroppsøving, og søker å gi studentene fagdidaktisk kunnskap om og ferdigheter i de praktiske aktivitetene som det framkommer at de skal kunne undervise i. Her står ulike idrettsaktiviteter i form av lagidretter (fortrinnsvis ballspill), individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter og idretter sentralt, i tillegg til dans, friluftsliv og lekpreget aktivitet.

• De lagidrettene det undervises i er i all hovedsak rettet mot ballaktivitet og ulike ballspillformer. Balltilvenning, grunnleggende ballferdigheter (ballbasis) og tradisjonelle ball-leiker er sentrale temaer i Kroppsøving 1. I tillegg vil studentene få en innføring i våre tradisjonelle ballspill (basketball, fotball, håndball, innebandy, volleyball og badminton), og bli kjent med ulike modeller for ballspillundervisning i skole og idrett, og vurdere deres sterke og svake sider. I dette emnet vil studentene vil også bli introdusert for flere av de mer utradisjonelle ballspillene som i dag vokser fram (bl.a. kinball, angleball, bouncerball og tschoukball).
• Av individuelle idretter/aktiviteter vil studentene i Kroppsøving 1 få innføring i orientering med tilhørende bruk av kart og kompass, i tillegg til ulike grunnleggende bevegelser og aktiviteter som innbefatter løp, hopp og kast (friidrett). Kampsportaktiviteter, i form av tvekampøvelser og bryting, er et eget kurs, hvor studentene skal få kjennskap til hvordan disse aktivitetsformene kan benyttes i skolen.
• Friluftsliv skal gi studentene erfaring med opplevelse og mestring i natur. Naturen som matkilde, naturleikeplassen og turmetodikk er sentrale tema. Friluftslivundervisningen er organisert som egne kurs og temadager. Ett av kursene vektlegger sjømiljø, selvberging og livberging i vann. Studentene skal også i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere en egentur i nærmiljø.
• Dans gir et viktig bidrag til barn og unges helhetlige læring og utvikling. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Studentene vil få innføring i tradisjonelle danseformer i vår norske kultur. Sentralt i emnet står dans med utgangspunkt i dagens ungdomskultur.
• I kurset svømming/livredning vil vanntilvenning, innføring i ulike svømmearter, livreddende førstehjelp og livberging i vann være sentrale temaer. Målet er at studentene skal være i stand til å oppfylle de konkrete og detaljerte kompetansemålene i læreplanen som retter seg mot svømmeopplæringen og barn og unges svømmeferdigheter.

Kropp, funksjon, trening 1

Faget skal gi studentene kunnskap om barn og unges fysiske og motoriske utvikling. Kurset skal også gi studentene en innføring i kroppens oppbygning og funksjon (anatomi og fysiologi) som de vil ha nytte av i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. I tillegg vil man gjennom studiet legge vekt på å utvikle studentenes forståelse for hva som skaper og utvikler en bevegelse, både i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om materialer, teknikker, redskaper og estetiske virkemidler som er vanlige i arbeid med skulptur, design og arkitektur
• har kunnskap om hovedretninger innenfor skulptur, bildekunst og utvikling av moderne kunsthåndverk, design og arkitektur
• har kunnskap om hovedtrekkene i fagets historie, begrunnelse, innhold og metoder
• har kunnskap om sentrale teorier om barne- og ungdomskulturens visuelle ytringsformer, estetisk opplevelse og kreativitet
• har kunnskap om materialer, teknikker, redskaper og estetiske virkemidler som er vanlige i arbeid med bilder
• har kunnskap om kunstteorier og hvordan uttrykksformer fra ulike kulturer nasjonalt og internasjonalt kan være ressurs for eget skapende arbeid og organisert læring
• har kunnskap om gjeldende regler om opphavsrett og personvern ved bruk av kilder, bilder og andre ressurser til undervisning

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle en idé til ferdig form, dokumentere og vurdere egen skapende prosess, vise praktisk håndlag og være en god rollemodell for elevene
• kan bruke tegning i arbeid med skulptur, bilder, design og arkitektur
• kan eksperimentere med og bruke sentrale materialer, redskaper, virkemidler og teknikker i arbeid med skulptur, design og arkitektur
• kan velge ut hensiktsmessige materialer, teknikker og håndverktøy som egner seg for oppgaver på 5.-10. trinn, vedlikeholde redskaper og enkle maskiner og kjenne sikkerhetsrutiner (HMS-rutiner)
• kan bruke nærmiljøet som kilde til opplevelse og innhenting av kunnskap som utgangspunkt for eget arbeid og som ressurs for elevoppgaver
• kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i planlegging og gjennomføring av undervisning, og tilrettelegge for tilpasset opplæring for alle elever
• kan eksperimentere med og bruke sentrale materialer, redskaper, virkemidler og teknikker i arbeid med bilder
• kan anvende digitale verktøy i skapende arbeid
• kan organisere enkle utstillinger, lage ulike typer presentasjoner og aktivisere elever i arbeid med utstilling av deres egne produkter
• kan gjennomføre læringsorientert vurderingspraksis
• kan bruke enkle analyseverktøy og formidle kunst og formkultur på varierte måter, og se sammenheng mellom ulike kulturuttrykk, unges skapende virksomhet og eget arbeid
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan vurdere lærebøker og læremidler i kunst og håndverk for 5.-10. trinn

Generell kompetanse

Studenten

• kan ta i bruk kulturelle forskjeller i elevgruppen som ressurs og utnytte formspråklige variasjoner som utgangspunkt for oppgaver og faglig samtale
• kan bruke digitale læringsarenaer til formidling av fagstoff og egen faglig oppdatering
• kan formulere oppgaver som fremmer grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk
• kan utnytte fagets muligheter til å fremme gjenbruk og bærekraftig utvikling
• kan bruke kunst og håndverk i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid og ivareta den estetiske dimensjonen i opplæringen i samhandling med andre fag

Se fagplanen.

Fordi det er vanskelig å tilegne seg praktisk/estetisk kunnskap på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 80 prosent deltakelse på følgende aktiviteter:

Innføringer, øvelser, veiledning og framlegg. Deltakelse er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag, og nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

Arbeidskrav:

• Gjennomførte oppgaver innenfor fagets hovedområder: Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Antall arbeidskrav kan variere noe fra år til år, men samlet dekker de fagets hovedområder som nevnt ovenfor.
• En personlig logg som viser egne arbeidsprosesser med tekstil og visuelt materiale fra hele semesteret.

Flerfaglighet

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I det fjerde studieåret organiseres den obligatoriske profesjonsrekken «Like før¿». Profesjonsrekken gjennomføres på studentenes fellestid. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Eksamen består av to komponenter:

• Mappe.

Mappen består av alle arbeidskravene som skal være utført i løpet av semesteret. Arbeidskravene består av praktisk arbeid og ev. skriftlig dokumentasjon. Loggen vedlegges. Mappe og logg viser samlet hva studenten har arbeidet med i løpet av semesteret. Det vil bli gitt nærmere informasjon om tid og sted for innlevering av mappe og logg.

• Profesjonsrelevant presentasjon.

Muntlig presentasjon på ti minutter med digital bildevisning med utgangspunkt i tema fra semesterets undervisningsperioder. Tema tildeles etter trekking og det gis forberedelsestid og veiledning før eksamen. Presentasjonen foretas på angitt rom med medstudenter som tilhørere.

Disse to komponentene vurderes samlet. I vurderingsarbeidet er det mappen som veier tyngst.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Mappen kan bearbeides og leveres til ny eksamen. Ny muntlig presentasjon må avholdes.

Alle hjelpemidler tillatt på den første komponenten og i forberedelsestiden på den andre komponenten.

Gradert karakterskala A-F.

Det benyttes ekstern og intern sensor.