G5KRØ3110 Kroppsøving 1 Emneplan

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving på 5-10. trinn i grunnskolen. Studentene skal utvikle kunnskap omkring kroppen som redskap for utvikling av de fysisk-motoriske ferdighetene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter og trening. Det legges vekt på å knytte teori til praksis, for å utvikle en bredere kunnskap og forståelse om kroppslig læring i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv. Friluftslivsundervisningen vil være knyttet til ulike årstider, og kreve økt involvering fra studentene i så vel planlegging som gjennomføring av turene.

Det legges vekt på undervisningskompetanse i idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leik og dans, samt tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur. Kunnskap om hvordan kroppsøving bidrar til elevens helhetlige utvikling, står sentralt.

Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Studentene får prøve seg i ulike bevegelsesaktiviteter og i variert undervisning i kroppsøving. Samtidig må studentene reflektere rundt hvordan dette er egnet til å fremme kroppslig læring, motivasjon, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede for alle elever. Samarbeid med praksisskole er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet. Den fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis.

Veiledet praksisopplæring

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn i grunnskolen. Praksisopplæringen i fjerde studieår er 10 dager i høstsemesteret, og hovedtema i praksisperioden vil være planlegging av undervisning og klasseledelse i kroppsøving, inkluderende læringsmiljø, profesjonsetikk, tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Eksterne studenter, som ikke er tatt opp til den fireårige grunnskolelærerutdanningen, skal ha 20 dager veiledet praksis, 10 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted. Hovedtema er det fagdidaktiske møtet med vekt på at studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærer og i samarbeid med medstudenter.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om undervisningsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering i kroppsøving
• har kunnskap om ulike vurderingsformer i kroppsøving, samt dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart
• har kunnskap om dannelsesperspektivets innvirkning på undervisningen i kroppsøving
• har kunnskap om hvordan fair play - begrepet kan anvendes i kroppsøvingsfaget
• har kunnskap om trening og treningsprinsipper for barn og unge
• har kunnskap om hvordan ulike bevegelsesmiljø påvirker barn og unges læring av bevegelser og motoriske ferdigheter

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjer
• kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingene og legge til rette for elevens egenvurdering
• kan videreutvikle sitt aktivitetsrepertoar, sin kroppslige erfaring og arbeidsmåter for å lede differensiert læringsaktivitet
• kan anvende relevant teori og forsking for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
• kan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede i leik, nærmiljøaktivitet og varierte bevegelsesformer
• kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
• kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
• kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø
• kan utføre livreddende førstehjelp, selvberging og livberging i vann utendørs

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan arbeide med mangfold og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer
• kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om kroppsøving
• kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv

Se fagplanen.

Kroppsøving 1 består av fagområdene:

• Kropp, læring og undervisning 1
• Aktivitetslæring og -undervisning 1
• Kropp, funksjon, trening 1

Kropp, læring og undervisning 1

Faget skal gi studentene evne til å reflektere over kroppsøvingsfagets legitimering og dets plass i skole og samfunn, og kjenne godt til innholdet i begrepene allmenndannelse, physical literacy og kroppslig dannelse. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om teorier som setter kroppslig læring og kroppen som erfaringsmedium i sentrum. De skal også få kjennskap til relevante teorier som forklare de biologiske utviklingsprosessene i forbindelse med læring av motoriske og idrettslige ferdigheter. Kroppen som symbol i kultur og samfunn står også sentralt, der spesielt kroppsøvingsfaget rolle og påvirkning på barn og unges kroppsbilde og fysiske selvoppfatning blir vektlagt. Helse- og fitnessdiskursen vil av den grunn være aktuelle tema i faget.

Aktivitetslæring og -undervisning 1

Dette fagområdet tar utgangspunkt i hovedområdene og kompetansemålene i læreplanen i kroppsøving, og søker å gi studentene fagdidaktisk kunnskap om og ferdigheter i de praktiske aktivitetene som det framkommer at de skal kunne undervise i. Her står ulike idrettsaktiviteter i form av lagidretter (fortrinnsvis ballspill), individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter og idretter sentralt, i tillegg til dans, friluftsliv og lekpreget aktivitet.

• De lagidrettene det undervises i er i all hovedsak rettet mot ballaktivitet og ulike ballspillformer. Balltilvenning, grunnleggende ballferdigheter (ballbasis) og tradisjonelle ball-leiker er sentrale temaer i Kroppsøving 1. I tillegg vil studentene få en innføring i våre tradisjonelle ballspill (basketball, fotball, håndball, innebandy, volleyball og badminton), og bli kjent med ulike modeller for ballspillundervisning i skole og idrett, og vurdere deres sterke og svake sider. I dette emnet vil studentene vil også bli introdusert for flere av de mer utradisjonelle ballspillene som i dag vokser fram (bl.a. kinball, angleball, bouncerball og tschoukball).
• Av individuelle idretter/aktiviteter vil studentene i Kroppsøving 1 få innføring i orientering med tilhørende bruk av kart og kompass, i tillegg til ulike grunnleggende bevegelser og aktiviteter som innbefatter løp, hopp og kast (friidrett). Kampsportaktiviteter, i form av tvekampøvelser og bryting, er et eget kurs, hvor studentene skal få kjennskap til hvordan disse aktivitetsformene kan benyttes i skolen.
• Friluftsliv skal gi studentene erfaring med opplevelse og mestring i natur. Naturen som matkilde, naturleikeplassen og turmetodikk er sentrale tema. Friluftslivundervisningen er organisert som egne kurs og temadager. Ett av kursene vektlegger sjømiljø, selvberging og livberging i vann. Studentene skal også i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere en egentur i nærmiljø.
• Dans gir et viktig bidrag til barn og unges helhetlige læring og utvikling. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Studentene vil få innføring i tradisjonelle danseformer i vår norske kultur. Sentralt i emnet står dans med utgangspunkt i dagens ungdomskultur.
• I kurset svømming/livredning vil vanntilvenning, innføring i ulike svømmearter, livreddende førstehjelp og livberging i vann være sentrale temaer. Målet er at studentene skal være i stand til å oppfylle de konkrete og detaljerte kompetansemålene i læreplanen som retter seg mot svømmeopplæringen og barn og unges svømmeferdigheter.

Kropp, funksjon, trening 1

Faget skal gi studentene kunnskap om barn og unges fysiske og motoriske utvikling. Kurset skal også gi studentene en innføring i kroppens oppbygning og funksjon (anatomi og fysiologi) som de vil ha nytte av i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. I tillegg vil man gjennom studiet legge vekt på å utvikle studentenes forståelse for hva som skaper og utvikler en bevegelse, både i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Arbeidskrav 1: Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig hjemmeeksamen samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår, og gåopp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 2: 80 % aktiv deltakelse på friluftslivkurs vinter. Omfang på kurset er tre dager med to overnattinger. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig hjemmeeksamen samme studieår. Studenten må ta igjen friluftslivskurset neste studieår, og gåopp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 3: 80 % aktiv deltakelse på skikurs. Omfang på kurset er fem dager. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig hjemmeeksamen samme studieår. Studenten må ta igjen skikurset neste studieår, og gåopp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 4: Godkjent planleggingsoppgave i didaktikk, der studenten både skal redegjøre for selve planleggingsprosessen i forbindelse med kroppsøvingsundervisning, og utarbeide årsplan, emneplaner og øktplaner. Omfang på denne oppgaven er 5000 ord +/- 10 %. Oppgaver som ikke godkjennes, kan omarbeides og leveres på nytt inntil to ganger samme studieår. Oppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på maksimum tre studenter, og har samme omfang uavhengig av gruppestørrelse.
• Arbeidskrav 5: Kropp, bevegelse og aktivitet. Refleksjonsblogg i gruppe, tre faglige innlegg innenfor temaet kropp, bevegelse og aktivitet. Hver gruppe skal poste sine innlegg på til sammen 2000 ord +/- 10 %, og gi skriftlig konstruktiv og faglig respons til en annen gruppe. Formålet med kravet er at studentene skal anvende kunnskap innenfor fysiologi og treningslære, med bakgrunn i praksisfeltet.
• Arbeidskrav 6: Ball II. Studentene skal i gruppe utarbeide og utvikle et eget ballspill, og gjennomføre en økt på 60 minutter med medstudenter. Hensikten med arbeidskravet er å tenke innovativt omkring ballundervisning, og at studentene skal kunne gjøre didaktiske og pedagogiske betraktninger ved sin ballundervisning i kroppsøving.
• Arbeidskrav 7: Godkjent studentledet undervisning som gjennomføres i grupper på to studenter, hvor hvert opplegg har omfang av en undervisningstime. Ved ikke godkjent studentundervisning, kan den bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.
• Arbeidskrav 8: Dans er en aktivitet som krever ulike arbeidsmåter og hvor skapende, kreativ og estetisk dimensjon er sentralt. Studentene skal i grupper skape og fremvise egenkomponerte danser. Ved ikke godkjent arbeidskrav kan opplegget bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.

Eksamen på Kroppsøving 2 består av to deleksamener:

Deleksamen 1: Praktisk-metodisk eksamen

Deleksamen 1 er en individuell praktisk-metodisk eksamen med en forberedende del og en praktisk del med objekter i sal, med påfølgende muntlig eksaminasjon.

• Forberedelse: 24 timer, alle hjelpemidler tillatt
• Gjennomføring: 40 minutter, ingen hjelpemidler tillatt
• Intern og ekstern sensor

Deleksamen 2: Skriftlig hjemmeeksamen

Deleksamen 2 er en individuell skriftlig hjemmeeksamen med varighet på fem dager.

Avsluttende karakter i Årsstudium i Kroppsøving (60 studiepoeng) oppnås når G5KRØ3110 og G5KRØ3210 er gjennomført med bestått karakter. Emnene vektes likt ved samlet karakter.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 1: Praktisk-metodisk eksamen

• Forberedelse: 24 timer, alle hjelpemidler tillatt
• Gjennomføring: 40 minutter, ingen hjelpemidler tillatt

Deleksamen 2: Skriftlig hjemmeeksamen

• Alle hjelpemidler tillatt

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Begge deleksamener: Intern og ekstern sensor

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og vil derfor primært forberede studentene for undervisning i grunnskolen. Men studiet kvalifiserer også til å gå videre over i en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (inn på 2. året). Studiet egner seg også meget godt for de som ønsker seg en pedagogisk rettet idrettsutdannelse med mål om å fungere som trener for barn og unge i den frivillige, organiserte idretten.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner.

For eksterne søkere kreves generell studiekompetanse/realkompetanse.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Kroppsøving 2 består av fagområdene:

• Kropp, læring og undervisning 2
• Aktivitetslæring og -undervisning 2
• Kropp, funksjon, trening 2

Kropp, læring og undervisning 2

Studentene skal kunne analysere og bruke læreplanen i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. Fagets egenart gjør at det stilles særskilte krav til klasseledelse og lærerrollen i kroppsøving. Studentene skal lære å vurdere elevers læring og utvikling i faget, og bli kjent med begrepenevurdering for læring og vurdering av læring.

Tilpasset opplæring, kjønnsdelt undervisning og leik som pedagogisk metode er andre sentrale temaer. Det tverrfaglige perspektivet blir spesielt vektlagt gjennom fokuset på uteskole og fysisk aktiv læring som begrep. Mangfold, den flerkulturelle skolen, interkulturell læring og inkluderende læringsaktiviteter er andre sentrale tema i faget. Studentene vil også få kjennskap til hva om kjennetegner et godt læringsmiljø i kroppsøving, og hvordan de kan utvikle elevenes motivasjon og selvoppfatning i og gjennom kroppsøving.

Aktivitetslæring og -undervisning 2

I dette emnet videreføres naturlig nok flere av temaene i Kroppsøving 1, samtidig som studentene også vil få innføring i enda flere aktivitets- og bevegelsesformer som de trenger i sin undervisningspraksis.

• Lag-/ballspillkurset i Kroppsøving 2 er i stor grad en forlengelse av temaene i Kroppsøving 1. Det nye i dette kurset er at studentene skal få erfaring i å utarbeide egenutviklede ballspill, og gjennomføre studentstyrt ballundervisning.
• I Kroppsøving 2 vil individuelle aktiviteter i den norske kulturarven, som ski og skøyter, stå sentralt. Emnet vil også innbefatte et eget kurs med vekt på akrobatikk og turn, og vektlegge hvordan ulike læringslandskap kan skape bevegelsesglede og fysisk-motorisk utvikling. Alternative bevegelsesaktiviteter, som parkour og andre moderne ungdomsaktiviteter, skal gi studentene en innføring i hvordan man kan legge til rette for og organisere undervisning i ulike arenaer i nærområdet.
• I dansen er kroppen instrumentet og er grunnleggende knyttet til utvikling av den enkeltes identitet og egenverdi. Sentralt i emnet står det å eksperimentere med kropp og rytmer, lære danser fra ulike kulturer og skape egne danser.
• Friluftsliv skal forberede studentene til å kunne oppholde seg i naturen, og kunne ta med egne elever på tur i skog og mark. I kurset skal studentene gjennomføre en vintertur i nærområdet over tre dager med to overnattinger ute. Oppakking, bekledning og orientering er sentrale læringsområder. I kurset friluftsliv inngår også et femdagers skikurs som innbefatter ulike former for skiaktiviteter.
• Leikens plass i dagens barnekultur har også en sentral plass i Kroppsøving 2, der studentene vil få øving i planlegging og tilrettelegging av leik i ulike miljøer.

Kropp, funksjon, trening 2

Temaet består av fysiologi og treningslære, og skal gi studentene kunnskap om hvordan man kan planlegge og gjennomføre fysisk aktivitet og trening for å skape kroppslig utvikling i kroppsøvingsfaget. Temaet består av både praktisk og teoretisk undervisning.