Videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan

Videreutdanningsstudiet i fysioterapi for barn er et viktig bidrag til den offentlige satsningen på mer systematisk, effektiv og kunnskapsbasert fysioterapi og habilitering. Fysioterapeuter har en sentral plass både i helsetjenesten for barn, i kommunene og innenfor habilitering innen spesialist-helsetjenesten. Begge tjenestenivåer har oppgaver som krever spesialkompetanse i fysioterapi med barn.

Barn defineres som aldersgruppen 0-18 år. Fysioterapi fokuserer på barns helse og utfordringer knyttet til bevegelse og funksjon. Målet er å fremme barnets selvstendighet og deltakelse i dagliglivet. Fysioterapitjenesten for barn er forankret i en familiesentrert tilnærming til tjenesteyting. Dagens lovverk gir barn rett til å medvirke i utformingen av tiltak som direkte angår dem.  

Videreutdanningen skal bidra til kompetanseheving i fysioterapi med barn, både når det gjelder forebyggende arbeid, og planlegging og gjennomføring av intervensjoner for barn med kroppslige plager og/eller funksjonsnedsettelser.

Studiet går på deltid over ett år og tilsvarer ett semesters fulltidsstudium. Studieåret er på ca. 40 uker, og det forventes en samlet studieinnsats på cirka 20 timer pr. uke. Bestått studium gir 30 studiepoeng.

Studiet er hjemlet i Lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Målgruppen er fysioterapeuter som ønsker økt kompetanse i arbeid med barn i alderen 0-18 år.

Søkere må ha norsk autorisasjon som fysioterapeut. Det forutsettes at studentene har tilgang til fysioterapifaglig arbeid med barn under studiet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2,5 poeng) for relevant utdanning innenfor helse og samfunnsfag utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1,5 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis er praksis innenfor fysioterapifaglig arbeid knyttet til barn- og unge.

Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.    

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte, uttrykt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap       

Studenten har

• inngående kunnskap om forståelser av barn, barndom, utvikling og læring
• inngående kunnskap om teorier og forskning som grunnlag for kartlegging og tiltak
• inngående kunnskap om familiesentrerte tjenester og barns rettigheter

Ferdighet

Studenten kan

• anvende kunnskaper om biologiske, psykologiske og sosiale forhold for å fremme barns utvikling, læring, deltakelse og livskvalitet
• reflektere kritisk over faglige, metodiske og etiske problemstillinger i fysioterapi med barn 
• integrere sentrale prinsipper for familiesentrerte tjenester i sin praksis  
• integrere forskningsbasert kunnskap med klinisk erfaring, barnets og familiens preferanser og kontekstuelle faktorer

Generell kompetanse

Studenten kan

• bidra til kunnskapsutvikling og kvalitetsforbedring av fysioterapipraksis som involverer barn
• samarbeide med barnet og familien i tråd med familiesentrert praksis og barns rettigheter
• formidle oppdatert fagkunnskap til samarbeidspartnere og befolkningen

FYSBA6010 avsluttes med eksamen før emne FYSBA6110 starter.

Undervisningen er organisert i fem fellessamlinger à ca. én ukes varighet. FYSBA6010 har fire samlinger, mens FYSBA6110 har én. Samlingene er jevnt fordelt over året. Hvert emne avsluttes med eksamen.

På samlingene veksles det mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer i form av seminarer, presentasjoner og gruppearbeid. I tillegg inngår selvstudier samt veiledning på arbeidsoppgaver produsert i mellomperiodene:

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet der sentralt fagstoff skal presenteres. Forelesningene har til hensikt å synlig­gjøre sammen­henger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger.  

Seminarer

Seminar brukes til å fokusere på et særskilt tema og forutsetter aktiv deltagelse fra studentene. Seminarer ledes av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av faglige problemstillinger. Studentene presenterer arbeidsoppgaver og mottar gruppeveiledning. Muntlig formidling vektlegges. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Det legges vekt på utvikling av kommunikative ferdigheter, samhandling og pedagogiske metoder.

Gruppearbeid

Arbeid med problemstillinger og eventuelt praktiske oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap med andre studenter. Gruppearbeidet skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Ved samarbeid med andre kreves det at studentene viser interesse, opptrer respektfullt og sikrer at alle i gruppen er med i beslutninger som tas.

Selvstudium

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger, og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Veiledning på arbeidsoppgaver produsert i mellomperiodene

Et viktig redskap for læringen er arbeid med praksisrelaterte problemstillinger som utgangspunkt for fordypning i fagstoff fra fellessamlingene. Faglærer og medstudenter gir tilbakemeldinger på oppgaver.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Obligatorisk tilstedeværelse

Studentene har obligatorisk tilstedeværelse på gruppeveiledning basert på digitale case. Dette er for å sikre at studentene oppnår tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter som er av avgjørende betydning. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte.

Vurderingen av eksamener gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Begge emnene avsluttes med en eksamen. Alle emnene har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om disse.

Vurderingsuttrykkene som benyttes er «Bestått - Ikke bestått» eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.  

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Informasjon om utdanningen

Godkjent av studieutvalget ved fakultet for helsefag 11. april 2012

Endring vedtatt av prodekan 24. mai 2016

Endring vedtatt av prodekan 09. mars 2018

Med siste endring vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 12.04.2019