Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert Programplan

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Barnehagelærerutdanningen skal vektlegge pedagogisk ledelse og bidra til inkluderende praksis i barnehagen.

Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for å søke opptak til blant annet masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Mål for studiet

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene til yrket som barnehagelærer ved å tilby:

• et helhetlig studium som fremmer sammenhengen mellom pedagogikk, praksis, fagdidaktikk, kunnskapsområder, profesjonsdannelse og profesjonsfaglige temaer
• læringsarenaer som utfyller hverandre
• arbeids-, undervisnings, og vurderingsformer som er nyskapende, varierte og profesjonsrelevante
• en arbeids- og læringskultur som fremmer selvstendighet, samarbeid, respekt og faglig ambisjon

Masterstudium i estetiske fag deltid (MESTD) med studieretninger er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - Storbyuniversitetet.

Masterstudiet i estetiske fag deltid vektlegger en samfunnsorientert og tverrfaglig tilnærming til det estetiske feltet og kreativ praksis. Forskning, kritisk refleksjon, innovasjon, anvendelse av teori og utvikling av kreativ praksis står i fokus.

For tiden omfatter masterstudiet i estetiske fag heltid fire studieretninger med ulike opptakskrav, masterstudiet i estetiske fag deltid omfatter to studieretninger; kunst- og designdidaktikk og kunstterapi. Kunst- og designdidaktikk tilbys både på heltid og deltid, mens kunstterapi kun tilbys på deltid. Studieretningen kunstterapi undervises i sin helhet på engelsk. Studieretningene dekker ulike fagområder tilknyttet estetiske fag som fellesnevner. Studentene vil blant annet lære om viktigheten av innovasjon og kreativitet for å skape nye løsninger, og hvordan kunst og design påvirker individet og samfunnet. I studiet vil også etiske utfordringer knyttet til forskning og utviklingsarbeid belyses og diskuteres.

Studieretning i kunstterapi skal bidra til å svare på de økende regionale og nasjonale psykiske helsebehovene til mennesker fra alle aldersgrupper og med ulik kulturell bakgrunn. Dette oppnås gjennom å integrere kunst, kreative utvikling, forskning og kliniske ferdigheter i behandling og terapeutiske prosesser. Kunstterapi omfatter spesifikk forskningsbasert kunnskap om tverrfaglig praksis for å fremme god psykisk helse, utvikle sosiale og emosjonelle reguleringsferdigheter, positivt selvbilde og identitet. Kunstterapi har vist seg å være viktig og tilgjengelig som forebyggende psykososial intervensjon. Fokuset i studiet vil bidra til å svare på fremtidige behov, innovasjoner og utvikling innen et felt hvor det ikke finnes sammenlignbare program nasjonalt.

EST StudieretningerSøkere må foreta valg av studieretning ved søknad om opptak til masterstudiet i estetiske fag deltid ved at det søkes direkte på ønsket studieretning. Det er ulike opptakskrav til studieretningene, se nærmere informasjon under Opptakskrav.Bestått deltidsstudium kvalifiserer for graden Master i estetiske fag (Master of Aesthetic Practices in Society) med én av følgende studieretninger:• Kunst- og designdidaktikk• Kunstterapi (Art Therapy)I tillegg til gradsnavnet Master i estetiske fag fremkommer navn på studieretning på studentens vitnemål.

Studieretning kunst- og designdidaktikk Studieretningen har et profesjonsperspektiv på undervisning og forskning innen design, kunst og håndverk. Studieretningen fokuserer på fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av profesjonskunnskap står i fokus. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til profesjonsfeltet i utdanning og praksis på alle nivå.

Studieretning kunstterapiStudieretningen i kunstterapi integrerer kunnskap om bruk av kreative uttrykk med psykologiske teorier, terapeutiske metoder og forskning. Studieretningen fokuserer på hvordan kunstterapi brukes i ulike sammenhenger innen psykisk helsearbeid, somatikk, sosialt arbeid, i pedagogiske og kulturelle kontekster. Studentene vil lære å utvikle intervensjoner og metoder for å jobbe med forebygging, behandling, rehabilitering og recovery, basert på ulike klienters behov. I spesialiseringen utforskes også hvordan ulike metoder kan brukes som en del av kunstterapeutiske intervensjoner, i evaluering av brukeropplevelser og i forskning. Gjennom hele studiet vil studentene reflektere personlige erfaringer med kunstterapeutiske metoder, profesjonell praksis og forskningsbasert kunnskap. Studieretningen inkluderer praksis under profesjonell veiledning. Studentene forventes å bli kreative og innovative aktører som kan påvirke den nåværende måten for hvordan forebygging og rehabilitering av helserelaterte utfordringer praktiseres.

Relevans for arbeidslivMastergraden i estetiske fag kvalifiserer for kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i og utenfor kunstfeltet. Masterstudiet i estetiske fag legger særlig vekt på utdanning samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver.Studiet kvalifiserer generelt til å søke PhD-program, som Innovation for Sustainability ved TKD.

Studieretningen kunst- og designdidaktikk gir grunnlag for tittelen lektor og kvalifiserer til undervisning i grunnskole, videregående opplæring og høgskole. Med vekt på didaktikk, formidling og samfunnskontakt basert på kunst- og designfaglig kompetanse gir mastergraden også mulighet til å arbeide med kulturelle og sosiale problemstillinger på ulike felt.

Studieretning kunstterapi gir ulike muligheter for en karriere i både offentlig og privat sektor. Etter fullført studium kan aktuelle arbeidsfelt og karriereveier være praktisk kunstterapeutisk arbeid i sosiale, helsefaglige, pedagogiske og kulturelle kontekster. Mastergraden gir også mulighet for å arbeide med tjeneste- og fagutvikling, forskning og undervisning.

BærekraftFNs Agenda 2030 inneholder verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling og er konkretisert i 17 globale bærekraftsmål. Gjennom globale partnerskap skal verden jobbe for å utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning til alle og redusere klimaendringer og ulikhet i verden. Master spesialisering i kunstterapi retter seg særlig mot å fremme helse og livskvalitet (3), god utdanning (4), mindre ulikhet (10) og samarbeid for å nå målene (17).

De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Formålet med programmet er å utdanne kandidater som er aktive globale borgere som har kunnskap om hvordan estetiske fag bidrar til bærekraftige helsetjenester og undervisning på ulike utdanningsnivå tilgod helse og et inkluderende samfunn for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.

- Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilleggskrav:

- Minst 40 prosent stilling i en ordinær offentlig eller privat barnehage (ikke familiebarnehage, åpen barnehage eller barnehage med færre barn enn 30), gjennom hele studietiden. For utfyllende informasjon se under «Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter».

Ansettelsesforholdet må dokumenteres i eget skjema som består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet.

Studiet forutsetter at studenten er tilsatt i en barnehage, at denne kan benyttes aktivt som en læringsarena for både studenten og medstudenter, og at barnehagen kan utpeke en mentor for studenten som kan følge denne gjennom hele studietiden. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet og ny samarbeidsavtale må inngås.

- I henhold til avtalen med Utdanningsdirektoratet skal søkere fra barnehager i kommuner og bydeler med størst mangel på barnehagelærere prioriteres ved opptak. Tall fra SSB legges til grunn for rangering.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• har bred pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap, kunnskap om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek, omsorg og læring
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
• kan igangsette kreative prosesser og tilrettelegge for kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• kan anvende relevante digitale og faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over barnehagens praksis og justere denne
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve profesjonsetisk skjønn, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan samarbeide og kommunisere både på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har evne til å samarbeide med tilsatte, lede barn og lede arbeide med andre ansatte
• kan samarbeide med foresatte

Opptak skjer direkte til ønsket studieretning. Opptak til masterstudiet i estetiske fag krever en bachelorgrad eller tilsvarende, med gjennomsnittskarakter på minst C. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter gjeldende rangeringsregler.

Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681?q=forskrift%20om%20opptak%20til%20masterstudier

Opptakskrav til studieretningen kunst- og designdidaktikk:• Bachelorgrad faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller treårig faglærerutdanning i forming og formingsfag eller tilsvarende.• Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.• Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.

Opptakskrav til studieretning kunstterapi:Kunstterapi har normalt undervisning på engelsk. Se egne krav til engelskkunnskaper for denne studieretningen.

• Bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, lærerutdanning, psykologi, pedagogikk eller teologi. Studenter med bachelorgrad innen kunst- og designfag kan søke, men må i tillegg ha 60 studiepoeng innen helse- og sosialfag, psykologi eller pedagogikk.
• Motivasjonsbrev etter gitte kriterier må være sendt inn, men utgjør ikke en del av grunnlaget for rangering til opptak.
• Minst karakter 4 i engelsk fra norsk videregående skole eller tilsvarende, se krav om engelskkunnskaper til internasjonale masterprogram (informasjon på engelsk)
• Utdanningen krever politiattest. Politiattest må legges frem ved studiestart.

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i estetiske fag deltid dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kandidaten tilegner seg avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon.

I løpet av studiet utvikler kandidaten spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor kunst- og designdidaktikk, og kunstterapi.

Etter gjennomført master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning:

• har avansert kunnskap om forskning og utøvelse av eget fagfelt innen ulike tverrfaglige og profesjonelle sammenhenger
• har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde
• har inngående kunnskap om relevante vitenskapelige teorier og metoder og om studieretnings egenart som forskningsområde
• har inngående kunnskap om etiske problemstillinger og sentrale bærekraftperspektiv innen eget fagfelt
• har avansert kunnskap om estetisk praksis anvendt i profesjonell kontekst og i samfunnet

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning:

• kan analysere og vurdere teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for eget fagfelt
• kan benytte relevante metoder for forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid
• kan anvende kunnskap fra eget fagfelt på en skapende og kritisk måte og vurdere og kontekstualiserer estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv
• kan kartlegge, analysere og etisk reflektere over den profesjonelle rollen og relasjoner, samt skape gode samarbeidsallianser
• kan kreativt utvikle og kritisk evaluere nye intervensjoner og kartlegge, evaluere og forske på fagfeltets praksis

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning:

• kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter i nyskapende arbeid og prosjekter innenfor eget fagfelter kvalifisert til å arbeide i en forskningskontekst
• forstår eget fagfelts rolle i samfunnet innenfor ulike, komplekse situasjoner
• har ekspertise til å skape kunnskapsbaserte, etiske og kreative løsninger for nåværende og fremtidige utfordringer

Masterstudiet i estetiske fag deltid går over tre år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er organisert i fellesemner og emner knyttet til studieretningen. I tredje studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (30 studiepoeng).

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering.

Studieretningen i kunstterapi omfatter tre obligatoriske fellesemner og seks obligatoriske spesialiseringsemner. Masteroppgaven utgjør 30 studiepoeng.

Studieretningen i kunst- og design didaktikk omfatter tre obligatoriske fellesemner og tre obligatoriske spesialiseringsemner. Masteroppgaven utgjør 30 studiepoeng.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytte, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Innhold i obligatoriske fellesemnerTre emner er obligatoriske for alle studentene på studiet og vil bli undervist felles for studieretningene: MESTD4312 Vitenskapsteori og forskningsmetode 1, MESTD4320 Prosjekt i praksis, MESTD4800 Prosjektutvikling og forskningsdesign i tillegg til MESTD5930 Msteroppgaven på 30 studiepoeng.

Masteroppgave – 30 studiepoengMaster programmet estetiske fag deltid har masteroppgave på 30 studiepoeng. Prosjektbeskrivelsen utarbeides primært under emnet MESTD4800 Prosjektutvikling og forskningsdesign (4. semester), med støtte fra veileder som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad. Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn.

Studentene velger tema for masteroppgaven ut ifra faglig bakgrunn og interesse. Studentene kan ta initiativ til masterprosjekt selv. Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to.

Progresjon i studietFølgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

Masterstudiet er basert på individuelle studier med deltagelse i forelesninger, workshops, seminarer, ferdighetstrening og gruppearbeid. I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av kunst- og design prosesser, teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Krav om obligatorisk deltagelse i undervisning fremkommer i emneplaner.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring. FoU-seminarene knyttet til masteroppgaven er obligatoriske da de er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres. Det gjennomføres 5-6 campussamlinger hvert semester. Disse er på mellom 12–18 undervisningstimer. Det tredje året legges det opp til 2 - 3 samlinger, og individuell veiledning, enten på campus eller digitalt. For informasjon om veiledning, se emneplan for emnet masteroppgave. Deltidsstudiet er basert på individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning via internett gjennom bruk av asynkron og synkron kommunikasjon. Antallet timer veiledning mellom samlinger vil variere mellom de ulike emnene i studiet. Dette vil klargjøres i undervisningsplanen. Deltidsstudenter får tilgang til ulike digitale ressurser for å sikre kontinuitet mellom samlinger. Deler av undervisningen vil være på engelsk. Både praktiske og teoretiske studieformer vektlegges.

Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir tilgjengelig på lærings-plattformen Canvas ved oppstart av emnet.

Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

Praktiske workshops Som legger vekt på kunstneriske prosesser, intervensjoner, ferdighetstrening og refleksive diskusjoner over teoretiske og etiske problemstillinger.

Seminar Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det fou-seminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.

Prosjekter, oppgaver og veiledning Gjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Studieretningen kunstterapi inkluderer 160 timer praksis. Praksis vil bli veiledet og evaluert som en del av studieløpet. Praksis er fordelt over halvannet studieår og er integrert i tre emner. Praksisopplæringen bidrar til å fremme studentenes evne til å reflektere over og utvikle egen yrkesutøvelse. I kunstterapi kan praksisperioden gjennomføres individuelt og/eller i gruppe, både i en fysisk kontekst og deler kan gjennomføres digitalt. Praksis kan gjennomføres i klinisk, sosialfaglig, pedagogisk eller kulturell sammenheng; i spesialskole, kommunal helsetjeneste, sykehus, pasientorganisasjoner, rehabiliteringsklinikker, boenheter og institusjoner.

Deltakelse i praksis er obligatorisk og krever 90 % tilstedeværelse. Alt fravær som overstiger to arbeidsdager, må tas igjen etter avtale med praksisstedet for å få godkjent praksis. Studenten er i samarbeid med fakultetet ansvarlig for å finne sted for praksis. Studenter som arbeider ved et faglig relevant arbeidssted, kan gjennomføre praksisperioden på egen arbeidsplass. Praksisstedet skal være godkjent av Fakultetet for teknologi, kunst og design, OsloMet. Se emneplaner for studieretning i kunstterapi for mer informasjon.

Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere fra utenlandske institusjoner.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, fag-, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering styrker fagmiljøet og fremmer studiekvaliteten gjennom internasjonalt forskningssamarbeid, mobilitet av studenter og ansatte samt ved å belyse internasjonale perspektiver og utfordringer i undervisningen.

Studieretning kunstterapi har opptak fra EU/EØS og undervisningen vil normalt gis på engelsk. Dette innebær at fellesemner for studieretningen kunstterapi og studieretningen kunst- og designdidaktikk undervises normalt på engelsk og har undervisningsmateriell og pensumlitteratur på engelsk, og er velegnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studentene få tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur. Programmet vil benytte forelesere og gjesteforelesere med internasjonal erfaring. Eksamen kan gjennomføres på skandinavisk språk eller engelsk.

De ansattes faglige nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

Emner som er tilrettelagt for innreisende utvekslings studenter Følgende emne er tilrettelagt for innreisende utvekslings studenter:• MAART4300 Kunstterapi i forebygging, behandling, og rehabilitering perspektivEmne kan kombineres med emner fra andre masterprogrammer ved OsloMet som er tilrettelagt for innreisende studenter.

Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator kan bidra med veiledning ved emnevalg.

For øvrig vises det til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid, en obligatorisk aktivitet eller obligatorisk tilstedeværelse som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Det er obligatoriske deltagelse på campussamlinger.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon, og faglig utvikling, og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål ved å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre at studenten oppnår et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet.

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, gjennomføring av ulike obligatoriske aktiviteter og skriftlige arbeider.

Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjonen.