Dybdekompetanse og bærekraft i eget yrke Programplan

Studiet har fokus på utvikling av dybdekompetanse som grunnlag for dypere forståelse av bærekraftig utvikling i eget yrke og bransje. Bransjenes krav til oppdatert og relevant kompetanse om bærekraft hos elevene som kommer fra videregående opplæring fører også til behov for oppdatert lærerkompetanse. Nettverksbygging og tett samarbeid mellom skoler, lærebedrifter og bransjer står sentralt.

Utvikling av yrkesfaglig dybdekompetanse handler her om analyse av eget yrke, og behov for utvikling i et bærekraftperspektiv. Hensikten med studiet er at hver enkelt yrkesfaglærer skal få videreutvikle en relevant og oppdatert yrkesfaglig dybdekompetanse. Studiet har fokus på studentens selvvalgte yrkesfaglige fordypning og bærekraftig utvikling i eget yrke og bransje, samt hvilke påvirkninger utviklingen vil ha for yrkesopplæringen i eget utdanningsprogram. Dette omfatter en dypere forståelse for dagens og morgendagens faglige løsninger i eget yrke/fagbrevområde. Studenten skal utvikle kompetanse i hele yrkets bredde, som grunnlag for oppdatert og relevant undervisning og ledelse av læring i skole og bedrift. Didaktikk knyttet til arbeid med bærekraft inngår derved i studiet.

Yrkesfagene og samfunnet er i endring, og hospitering i arbeidslivet er derfor en del av studiet.

Studiet omfatter også læreplananalyse, både overordnet del og fagspesifikke læreplaner, for at studentene skal kunne vurdere hvordan de tverrfaglige temaene, grunnleggende ferdigheter og fagspesifikke kompetansemålene kan integreres på en helhetlig og interessedifferensiert måte. I tillegg til grunnlag for dybdelæring, er bruk av digitale løsninger/ny teknologi, bærekraft, kritisk tenkning, yrkesdidaktikk og vurdering sentralt for å få til yrkesrelevant opplæring i brede utdanningsprogram. Det vil derved vies stor oppmerksomhet i studiet.

Studiet skal bidra til utvikling av dypere forståelse av eget yrkesområde/lærefag i et bransjefaglig og samfunnsmessig perspektiv. Studiet i yrkesfaglig fordypning skal utvikle, utvide og forsterke studentens egen yrkeskompetanse.

Kandidaten skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

• har avanserte kunnskaper innen den delen av arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
• har omfattende kunnskaper om teorier og tilnærminger innen arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
• har spesialisert kunnskap om forskningsmetoder som brukes i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan identifisere og formulere problemstilling for et arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt
• kan analysere og vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt
• kan selvstendig gjennomføre forskning på internasjonalt nivå og kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet
• kan selvstendig anvende den arkiv-, bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen hun/han har tilegnet seg på nye problemfelt og i nye kontekster

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan identifisere og analysere forskningsetiske problemstillinger innenfor arkiv-, bibliotek- og informasjonvitenskap
• kan bidra med kunnskaper og ferdigheter i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter
• kan formidle fagkunnskap kritisk og selvstendig til praksisfelt og allmennhet, både skriftlig og muntlig

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over fire år. Studieomfanget på deltid er 30 studiepoeng per studieår.

Foruten masteroppgaven består programmet av tre obligatoriske emner i tillegg til fem valgemner innenfor tre fordypninger: Dokumentasjon og arkiv, Informasjon og bibliotek samt Kultur og litteratur.

De tre fordypningene gir mulighet for spesialisering rettet mot arkiv og dokumentforvaltning, fak- og forskningsbibliotek og kunnskapssektoren samt folkebibliotek og kulturinstiutsjoner.

1.semester består av to obligatoriske emner, og man velger et valgemne innenfor en av de tre fordypningene.

Fordypningene videreføres i 2. semester, hvor det velges 3 valgemner.

På 3. semester påbegynnes arbeidet med masteroppgaven, i tillegg til et obligatorisk emne og et valgemne. Masteroppgaven er selvstendig arbeide på 40 stp. som går over to semestre på heltid (3. og 4. semester), og over fire semestre på deltid.

Studieprogresjon

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Alle emner som inngår i graden, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven.

Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.

Oversiktstabellen nedenfor viser studiets oppbygging.

Det blir brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, oppgaveskriving individuelt og i grupper. I tillegg benyttes ulike studentaktive læringsformer som gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner.

Tilrettelegningen av undervisningen varierer fra emne til emne og kan f.eks. være lagt opp som tre til fire samlinger à to dager, ukentlig undervisning og finne sted ved fysisk fremmøte på campus, og i noen tilfeller i tillegg være tilgengelig via strømming eller gjennomføres som hybrid undervisning.

Studentene arbeider individuelt og eventuelt i grupper med fagstoff og utvikling av undervisningsopplegg. I tillegg til studentenes egen kompetanseutvikling, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endring av praksis på egen arbeidsplass. I forbindelse med arbeidskravene skal studentene dele erfaringer, oppdagelser og refleksjoner med hverandre og kollegaer.

Det forventes at deltakerne følger den oppsatte progresjonen, deltar i nettbasert samhandling og gjennomfører hospitering i egen bransje eller yrke. Samarbeid og felles kompetanseutvikling innen dybdekompetanse og bærekraft står sentralt i studiet. Det vil bli lagt vekt på en kollektiv læringsprosess gjennom erfaringsutveksling og refleksjon på egen arbeidsplass. Det legges også vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i tråd med de krav som stilles til yrkesfaglærere, faglige ledere og instruktører som organiserer yrkesopplæring.

Studentene skal gjennomføre og dokumentere hospitering tre til fem dager per emne i eget yrke/bransje. Dette skal danne grunnlag for å analysere bærekraftighet innen arbeidsprosesser, bruk av teknikker, materialer og råstoff. Studentene skal gjennom hospiteringen, med tilhørende oppgaver, opparbeide kompetanse i å utvikle og vurdere kvalitet på faglig arbeid og undervisning sett fra bærekraftperspektiver.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne og er beskrevet i emneplanene.

• BÆR6100 - Bærekraftig utvikling i eget yrke - 15 stp - Individuell semesteroppgave
• BÆR6200 - Bærekraftsperspektiver i egen undervisning - 15 stp - Individuell prosjekteksamen

For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt. ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Godkjent av prodekan for studier 02.04.2020

Endringer godkjent av prodekan for studier 27.01.2021