Programplaner og emneplaner - Student
TRE1100 Matematikk - 3-terminsordning Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Mathematics - Preparatory course
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i ingeniørfag - byggBachelorstudium i ingeniørfag - dataBachelorstudium i ingeniørfag - elektroBachelorstudium i ingeniørfag - energi og miljø i byggBachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemiBachelorstudium i ingeniørfag - maskinIngeniørutdan. - 3 terminsordning
- Omfang
- 12.0 Forkurspoeng
- Studieår
- 2020/2021
- Programplan
-
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet bygger på grunnskoleutdanning i matematikk. Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i matematikk, og skal være godt forberedt til å følge undervisningen i de matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemnene i ingeniørutdanningen.
Forkunnskapskrav
Ingen ut over opptakskrav.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
- Kandidaten har grunnleggende kunnskap om matematikk som fundament for dagens teknologiske samfunn.
- Kandidaten kjenner til fagets sentrale metoder og kan definere og forklare de viktigste begrepene innen geometri og vektorrekning, algebra og funksjoner, inkludert derivasjon og antiderivasjon.
Ferdigheter
- Kandidaten har solide regneferdigheter i algebra og det generelle grunnlaget i matematikk til å kunne fortsette på ingeniørutdanning eller integrert master i teknologi.
- Kandidaten kan løse problemer innenfor hovedområdene geometri, algebra og funksjoner.
- Kandidaten kan anvende regneferdigheter i matematikk på problemstillinger fra fysikk.
- Kandidaten kan uttrykke seg presist ved bruk av matematisk notasjon.
Generell kompetanse
- Kandidaten har evne til abstrakt tenkning og forståelse for hvordan logisk og analytisk tankegang benyttes innen matematikkfaget.
- Kandidaten kan reflektere over mulige anvendelsesområder for de ulike hovedområdene i emnet.
- Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av matematiske begreper og størrelser.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen foregår som en kombinasjon av forelesninger og oppgaveregning. Det undervises 19 timer per uke med forelesninger og regneøvelser i sommerterminen, 6 timer per uke med forelesninger og regneøvelser i høst- og vårsemesteret.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Minst fire av til sammen åtte innleveringsoppgaver i løpet av studieåret må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.
Vurdering og eksamen
Bacheloroppgaven er det avsluttende emnet på ingeniørutdanningen. Den er en selvvalgt oppgave som utføres av studenter i gruppe. Den skal gi studentene trening i selvstendig gjennomføring av et større arbeid, anvendelse av relevante metodeverktøy og skal legges opp slik at studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere områder
Bacheloroppgaven gjøres normalt i samarbeid med næringsliv eller andre institusjoner. Den skal være forankret i reelle ingeniørfaglige problemstillinger relevante for den aktuelle studieretning og kan være relatert til prosjekterings- eller entreprenørvirksomhet, eventuelt forsknings - eller utviklingsprosjekt.
Bacheloroppgaven bygger på kunnskap fra alle fem foregående semester.
Hjelpemidler ved eksamen
Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, for at vedkommende skal kunne oppmeldes til bacheloroppgaven.
Vurderingsuttrykk
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten:
- har gode fagkunnskaper innen bygg og anlegg
- viser ingeniørfaglig innsikt med et helhetlig perspektiv slik at gode løsninger for prosjektmålet blir valgt
- har kunnskap om tilgjengelig litteratur samt pågående forskning og utvikling innen problemstillingen
- kan anvende gammel og ny kunnskap til ny viten og praktiske, helhetlige løsninger
Ferdigheter
Studenten kan:
- utføre en ingeniøroppgave med en praktisk eller forskningsmessig problemstilling, på en selvstendig og systematisk måte
- definere problemstilling, omfang og prosjektmål og planlegge framdrift
- beherske egnede metoder og verktøy
- benytte relevant faglig teori og litteratur på en korrekt måte
- beskrive oppgaven, analysere resultater og drøfte seg frem til en konklusjon
- formidle oppgave, funn og konklusjon klart, både skriftlig og muntlig
Generell kompetanse
Studenten:
- behersker å arbeide i team med planlegging og gjennomføring av prosjekt
- viser selvstendighet og initiativ, kreativitet og innovasjon
- vurderer teknologiske løsninger i en livsløps-/ miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk sammenheng
- har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder og hvorfor korrekt henvisning til kilder er viktig
- analyserer og kvalitetssikrer resultatene og viser evne til refleksjon
Sensorordning
Prosjektarbeid i gruppe som utgjør 500 timer per student, og ender ut i prosjektrapport og muntlig presentasjon. Det overlates til studentene å finne samarbeidspartner selv, og problemstillingen formuleres i samarbeid med dem. Det vil være en prosess fra slutten av 4. semester fram til godkjenning av oppgave ved slutten av 5. semester der det gis informasjon om retningslinjer og gruppene godkjennes. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet. Eventuell ekstern samarbeidspartner vil normalt også bidra med veiledning og oppfølging.
Gruppene skal normalt bestå av tre studenter. Rent unntaksvis, når særskilte grunner tilsier det, kan bacheloroppgaven etter søknad gjennomføres av én enkelt student. Søknad skal fremmes gjennom administrasjonen.
Det forventes at studentene planlegger og gjennomfører arbeidet på en selvstendig måte og fører timelister. Rapporten skal være skriftlig i henhold til fakultetets prosedyrer. Kildehenvisning må utføres på korrekt vis. Sammendrag (Abstract) skal skrives på engelsk. En digital versjon av bacheloroppgaven med alle vedlegg og underlag skal leveres til intern veileder.