Programplaner og emneplaner - Student
SKUT4411 Fagfordypning i begynneropplæring 1 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Specialisation in Early Literacy and Mathematics 1
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2019/2020
- Emnehistorikk
-
-
Innledning
Fagfordypningen i begynneropplæring (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i begynneropplæring 1 (tema: Den praktiserende og reflekterende lærer) og Fagfordypning i begynneropplæring 2 (tema: Den forskende og reflekterende lærer).
I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap.
Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon.
Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.
Tre sentrale temaer i emnet Den praktiserende og reflekterende lærer er det lekende og lærende barnet, begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk og kommunikasjon og klasseromskultur.
-
Forkunnskapskrav
Se opptakskrav i programplanen.
-
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har inngående kunnskap om norskdidaktikk og matematikkdidaktikk med relevans for begynneropplæring
- har avansert profesjonsrettet kunnskap om overgangen fra barnehage til skole og om progresjon i begynneropplæring i norsk og matematikk
- har fordypet kunnskap om interaksjonsmønstre og kommunikasjon knyttet til undervisning og klasseromskultur
- har inngående kunnskap om barnet som aktør i skole og samfunn og om hvordan læreren kan utvikle og lede både utfordrende og inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der begynneropplæringen tilpasses ulike elevers behov
Ferdigheter
Studenten
- kan begrunne fagdidaktiske valg i begynneropplæringen på bakgrunn av selvstendige analyser og vurderinger av eksisterende teorier og metoder, og som samtidig ivaretar gode faglige, sosiale og praktisk- estetiske læringsprosesser
- kan vurdere uventede innspill fra elever og ta begrunnede valg om respons
- kan undervise forsknings- og erfaringsbasert, både selvstendig og sammen med andre
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet, evne til samarbeid og til å arbeide systematisk
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere og kritisk vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger, arbeide selvstendig med å videreutvikle egen kompetanse og justere egen praksis
- kan videreutvikle flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse
-
Innhold
Målgruppen er lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole som underviser i, eller ønsker å undervise i, arbeidslivsfaget.
-
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Studenter skal gjennomføre minst to dagers observasjon på småskoletrinnet, fortrinnsvis i første klasse. Observasjonen skal gjennomføres på bakgrunn av en godkjent problemstilling (nærmere retningslinjer gis ved semesterstart). Studenter som gjennomfører totalt 10 dagers praksis første året på masterstudiet, kan gjøre observasjonen i forbindelse med denne praksisen.
- Etter gjennomført observasjon leveres et individuelt skriftlig notat på 1000 ord +/- 10 %. Notatet er en sammenfatning av resultater som skal presenteres og drøftes i et seminarinnlegg på ca. 15 minutter på universitetet.
- Studentene skal gi hverandre muntlig respons på innleggene, og det er derfor obligatorisk deltakelse på seminaret, og både notat og seminarinnlegg må godkjennes.
Nærmere retningslinjer gis i undervisningsplanen.
-
Vurdering og eksamen
Eksamen består av en individuell, skriftlig hjemmeoppgave (fagartikkel) etter selvvalgt tema innen emnets område på 6000 ord +/-10 %. I fagartikkelen skal kandidaten utnytte kunnskapsstoff fra pensum (felles og selvvalgt). Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Dersom fagartikkelen vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.
-
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt.
-
Vurderingsuttrykk
Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.
-
Sensorordning
Arbeidslivsfag er et viktig fag i ungdomsskolen som skal bidra til at elevene får praktisk erfaring med å løse arbeidsoppgaver i et arbeidsfellesskap. Gjennom studiet utvikles kompetanse knyttet til bærekraftig utvikling, som er nedfelt som et av tre tverrfaglige tema i læreplanverket, og som er en sentral del av kompetansen i arbeidslivsfaget.
Siden arbeidslivsfaget er praksisnært, vil det være mulig for elevene å ivareta sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft i planlegging og produksjon. Elevene vil kunne erfare helsemessige og psykososiale sider ved å arbeide sammen med andre og bidra til at eleven kan forebygge og løse konflikter samt gi nye mestringsopplevelser i sosiale sammenhenger. Elevene skal også vurdere miljømessige og økonomiske konsekvenser av valgene sine.
Studiet yrkesdidaktikk og entreprenørskap i arbeidslivsfaget skal gi studentene grunnlag for å tilrettelegge for læring og utvikling i arbeidslivfaget. Hovedelementer i studiet er kunnskap om yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske metoder for gjennomføring av praktiske oppgaver og forståelse for hvordan entreprenørielle metoder kan fremme læring. Aktuell forsking på området, og utviklingsprosjekter i studiet, vil gi studenten grunnlag for å utvikle faget i egen organisasjon og i samarbeid med eksterne aktører.
Studiet er en videreutdanning på deltid.