SKUT4392 Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2 Emneplan

Fagfordypningen i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng: Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 og Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2.

I fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk 2 vil studentene få innsikt i nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og internasjonalt. Studiet gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin forsknings- og utviklingskompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap innenfor samfunnsfag og spesialisert innsikt om utvalgte samfunnsgeografiske emner og historiske grunnlagsproblemer
• har inngående kunnskap til sentrale samfunnsvitenskapelige perspektiver, teorier og metode

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor samfunnsvitenskap
• kan bruke relevante samfunnsvitenskapelige metoder på en selvstendig måte
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og bruke disse til å strukturere og formulere samfunnsfaglige resonnementer
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere sentrale fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor samfunnsfag
• kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske samfunnsfaglige uttrykksformer
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor samfunnsfaget
• kan bidra til nytenking innenfor samfunnsfaget

Fagfordypningen i norsk og norskdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i norsk og norskdidaktikk 1, som tar opp litterære emner, og Fagfordypning i norsk og norskdidaktikk 2, som tar opp språklige emner.

Emne 2 skal gi faglig og didaktisk kunnskap om språk og språkbruk i Norge, og også om nordiske og andre kulturers språk. Sentrale temaer er elevenes utvikling av muntlige ferdigheter, skriving og lesing, også i et andrespråksperspektiv. Emnet skal særskilt legge til rette for teoretisk refleksjon og analyse basert på faglig og didaktisk forståelse og fortolkning av språk og språkbruk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• utvidet kunnskap om norskfaget og norskfagets ulike tekster i historisk perspektiv, inkludert læreplankunnskap
• inngående kunnskap om forholdet mellom barns og unges lese- og skriveutvikling og samfunnets sjangrer og språkbruk i ulike medier
• utvidet kunnskap om nyere forskning om skrivingens form og funksjon i ulike tekstkulturer, både i og utenfor skolen
• inngående kunnskap om hvordan skriveopplæringen kan tilpasses elevenes forutsetninger og behov
• fordypet kunnskap om språk og kommunikasjon i et globalt og språktypologisk perspektiv
• har inngående kunnskap om begynneropplæring i lesing og skriving

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre undervisning basert på didaktisk refleksjon i norskfaget
• tilrettelegge for elevenes utvikling av muntlige ferdigheter, skriving og lesing, også i et andrespråksperspektiv
• reflektere faglig over problemstillinger innen norsk og norskdidaktikk på en forskningsmessig måte
• redegjøre skriftlig og muntlig på en kompetent norskfaglig måte
• anvende prinsipper for vurdering i norskfaget på avansert nivå
• vurdere digitale læringsressurser kritisk og bruke disse på måter som bidrar til å utvikle norskfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten kan

• bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor norsk og norskdidaktikk i grunnopplæringen
• formidle forskningsbasert kunnskap i norsk og norskdidaktikk skriftlig og muntlig på en reflektert og faglig forsvarlig måte
• bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Eksamen består av en individuell skriftlig hjemmeoppgave, i form av en fagartikkel, på 6000 ord +/- ti prosent. Studentene formulerer selv en problemstilling og belyser denne gjennom relevant pensum og annen faglitteratur. Problemstillingen skal fundamenteres i ett eller flere av temaene og diskusjonene på masterundervisningen i vårsemesteret. Fagartikkelen skal være en teoretisk gjennomgang av relevant litteratur.

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått eksamen kan fagartikkelen omarbeides.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studentene få tildelt veileder for masteroppgaven.

Individuell, muntlig eksamen på 40 minutter.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Det benyttes intern og ekstern sensor.