SKUT4352 Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk 2 Emneplan

Fagfordypningen i naturfag og naturfagdidaktikk (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk 1 og Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk 2.

Fagfordypningen i naturfag skal gi et konkret faglig innhold innen fagene biologi, fysikk, kjemi, geofag, og teknologi og knytter innholdet til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster. Emnet gir kunnskap om og innsikt i nasjonal og internasjonal forskningslitteratur og praktisk skolearbeid.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har fordypet kunnskap i noen sentrale deler av naturfagdidaktikk, biologi, fysikk, kjemi, geofag, astronomi og teknologi med klar relevans for naturfaget i grunnopplæringen
• har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig naturfagets faglige og fagdidaktiske kunnskapsgrunnlag

Ferdigheter

Studenten

kan formulere naturfagdidaktiske og naturfaglige problemstillinger

kan behandle problemstillinger og spørsmål knyttet til naturfag i grunnopplæringen på en faglig og forskningsmessig måte

kan gi faglig gode skriftlige og muntlige redegjørelser for problemstillinger og spørsmål knyttet til naturfag i grunnopplæringen

Generell kompetanse

Studenten

kan bidra til utvikling av naturfaget i grunnopplæringen

kan formidle forskningsbasert kunnskap i naturfagdidaktikk, biologi, fysikk, kjemi, geofag, astronomi og teknologi skriftlig og muntlig

kan bruke sin kunnskap i naturfagdidaktikk, biologi, fysikk, kjemi, geofag, astronomi og teknologi med faglig integritet og etisk bevissthet

Emnet behandler to hovedtemaer: systemer og systemtenkning og artsmangfold og bærekraftig utvikling. Hvert tema omfatter en faglig komponent med tilhørende fagdidaktikk:

Systemer og systemtenkning

I dette temaet er det overordnet fokus på

• Systemer som naturvitenskaplig og teknologisk overbygning og systemtenkning som didaktisk strategi

Det skal arbeides med problemstillinger som

• å identifisere og organisere komponenter og prosesser i komplekse naturlige systemer eller kretsløp, og tilsvarende for teknologiske systemer eller kretsløp

Det skal være overordnet didaktisk fokus på

• å kunne tilrettelegge for utvikling av systemtenkning hos elever i grunnopplæringen

Det tilbys undervisning i både naturvitenskapelige og teknologisk system. Det undervises om følgende systemer:

• Det platetektoniske kretsløpet
• Det elektriske kretsløpet i Norge ¿ vannets kretsløp, energikretsløp, fornybare ikke-fornybare energikilder
• Kjemien i doping og dopinganalyse

Regifag : Kjemi, geofag, teknologi, biologi (avhengig av valg).

Støttefag : Fysikk, kjemi, biologi (avhengig av valg).

Artsmangfold og bærekraftig utvikling

I dette temaet er det overordnet fokus på

• forståelse av naturlige og menneskeskapte miljøendringer, med årsaker, effekter, mekanismer, konsekvenser, tiltak og tilpasninger på lokalt og globalt nivå

Det skal arbeides med problemstillinger som

• arters tilpasninger til endringer i miljø
• globale aspekter av karbonregnskap
• bærekraftig utnytting av naturresurser i lokalt og globalt perspektiv
• klimaendringer

Det skal være overordnet didaktisk fokus på

• utfordringer ved å forstå og undervise kompliserte årsaksforhold

Regifag : Biologi

Støttefag : Geofag, fysikk, kjemi

Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer, øvingsoppgaver og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid. Det forventes at øvingsoppgaver innleveres til avtalt tid.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studentene få tildelt veileder for masteroppgaven.

Systemer og systemtenkning:

• Individuell presentasjon av én utvalgt fagartikkel fra pensumlitteraturen, ca. ti minutter, enten innen tema elektrisk forsyningssystem eller det platetektoniske kretsløp.

Kjemien i doping og dopinganalyse:

• Deltagelse på ekskursjon (en dag i Oslo-området).
• Individuell presentasjon av artikkel, ca. ti minutter.

Bærekraftig utvikling:

• 15 minutters muntlig presentasjon av én utvalgt fagartikkel fra pensumlitteraturen.

Fagfordypningen i matematikk og matematikkdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 1 og Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 2.

Fagfordypningen i matematikk og matematikkdidaktikk skal representere en progresjon eller utvidelse med utgangspunkt i matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen. I tillegg til matematikkfaglige emner, er også matematikkens historiske utvikling del av dette emnet. Matematikk blir hele tiden sett i sammenheng med undervisning. Fagfordypningen skal gi et faglig og metodologisk grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave. Det går inn på temaer som omhandler læring, undervisning og formidling av matematikk på ulike nivåer i skolen. Et overordnet mål er at studentene som framtidige lærere skal kunne bli sentrale ressurspersoner i matematikkfaget på sin skole.

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Studenten skal individuelt eller i gruppe, minst to ganger legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff (del av pensum), tidsramme om lag 20 minutter per gang.
• De må likeledes delta i drøfting av andres framlegg i minst fem undervisningsøkter.
• Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.