Programplaner og emneplaner - Student
SKUT4332 Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 2 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Specialisation in Mathematics and Mathematics Education 2
- Studieprogram
-
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelseMasterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2019/2020
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Fagfordypningen i matematikk og matematikkdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 1 og Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 2.
Fagfordypningen i matematikk og matematikkdidaktikk skal representere en progresjon eller utvidelse med utgangspunkt i matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen. I tillegg til matematikkfaglige emner, er også matematikkens historiske utvikling del av dette emnet. Matematikk blir hele tiden sett i sammenheng med undervisning. Fagfordypningen skal gi et faglig og metodologisk grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave. Det går inn på temaer som omhandler læring, undervisning og formidling av matematikk på ulike nivåer i skolen. Et overordnet mål er at studentene som framtidige lærere skal kunne bli sentrale ressurspersoner i matematikkfaget på sin skole.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap i matematikkdidaktikk med klar relevans for grunnopplæringen
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre forskningsmessige problematiseringer av faglig relevante sammenhenger innen matematikkdidaktikk
- kan gi faglig kompetente redegjørelser innen matematikk
Generell kompetanse
Studenten
- kan bidra kunnskapsmessig til utviklingen av skolefaglig matematikk
Innhold
Det benyttes intern(e) og ekstern sensor til muntlig eksamen.
Arbeids- og undervisningsformer
Fagfordypningen i begynneropplæring (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i begynneropplæring 1 (tema: Den praktiserende og reflekterende lærer) og Fagfordypning i begynneropplæring 2 (tema: Den forskende og reflekterende lærer).
Et overordnet mål for fordypningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn. Fordypningen i begynneropplæring skal knytte begynneropplæringens emner til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur.
Tre sentrale temaer i emnet Den forskende og reflekterende lærer er samfunn og utdanning, vurdering og endring og utvikling med relevans for arbeid på 1. - 4. trinn
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Se opptakskrav i programplanen.
Vurdering og eksamen
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har fordypet innsikt i vurdering av elevers læringsprosesser og i bruken av ulike vurderings- og kartleggingsverktøy på individ- og samfunnsnivå
- har inngående kunnskap om fagdidaktisk, pedagogisk og annen relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere teorier og metoder med relevans for begynneropplæring og bruke slik innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid og for å fremme elevers tenkning, utvikling og læring
- kan søke ny kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning, analysere og forholde seg kritisk til ulike teorier og metoder, bruke slik innsikt i profesjonsutøvelsen og til å reflektere over og begrunne ulike sider ved denne
- kan observere, analysere og vurdere elevers læring og utvikling på en selvstendig og kritisk måte, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og gjøre nødvendige endringer i opplæringen som ivaretar elevenes behov
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere og vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger med relevans for begynneropplæring og videreutvikle egen kompetanse, justere egen praksis og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling
- kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor begynneropplæring i grunnopplæringen
- kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
Hjelpemidler ved eksamen
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/-10 % for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.
- Studenter skal gjennomføre minst to dagers observasjon på småskoletrinnet, fortrinnsvis i første klasse. Observasjonen skal gjennomføres på bakgrunn av en godkjent problemstilling (nærmere retningslinjer gis ved semesterstart). Studenter som gjennomfører totalt 10 dagers praksis første året på masterstudiet, kan gjøre observasjonen i forbindelse med denne praksisen.
- Etter gjennomført observasjon leveres et individuelt skriftlig notat på 1000 ord +/- 10 %. Notatet er en sammenfatning av resultater som skal presenteres og drøftes i et seminarinnlegg på ca. 15 minutter på høgskolen.
- Studentene skal gi hverandre muntlig respons på innleggene og det er derfor obligatorisk deltakelse på seminaret, og både notat og seminarinnlegg må godkjennes.
Nærmere retningslinjer gis i undervisningsplanen.
Vurderingsuttrykk
Eksamen består av en individuell, muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.
Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.
Sensorordning
Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.