EPN-V2

SKUT4200 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Emneplan

Engelsk emnenavn
Philosophy of Science and Research Methods
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2019/2020
Emnehistorikk
  • Innledning

    Emnet skal danne grunnlag for arbeid med masteroppgaven og for at studentene skal kunne oppdatere seg på ny forskning og forholde seg kritisk til den gjennom et langt yrkesliv. Emnet har to hovedområder, vitenskapsteori og forskningsmetode.

    I området vitenskapsteori vil det i tillegg til generell vitenskapsteori fokuseres særlig på ulike teoretiske retninger med særlig relevans for skole- og utdanningsforskning. I området forskningsmetode skal studentene få oversikt og forståelse av en bredde av forskningsmetoder, sett i sammenheng med vitenskapsteorien, slik at de både kan gjøre bevisste metodevalg i tilknytning til masteroppgaven og senere forholde seg til forskning som har ulike metodiske tilnærminger.

  • Forkunnskapskrav

    Se opptakskrav i programplanen.

  • Læringsutbytte

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskaper

    Studenten

    • har avansert kunnskap om vitenskapelige tenkemåter
    • har inngående kunnskap om sentrale forskningsmetoder for innsamling, bearbeiding og analyse av forskningsdata
    • har inngående kunnskaper om forskningsetikk

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan kritisk anvende kunnskap om vitenskapsteori og metode til å analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning
    • kan anvende relevante forskningsmetoder i forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig måte

    Generell kompetanse

    Studenten

    • har et teoretisk og metodisk grunnlag for å planlegge og evaluere forsknings- og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
    • kan anvende akademiske standarder i forskningsarbeid knyttet til prinsipper som troverdighet, etterrettelighet og nøyaktighet
    • kan vise etisk dømmekraft i relasjon til egen rolle som forsker
  • Innhold

    ---

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Felles emneplan for praksis på begge studieretninger, alle studieår.

    Studieretning tolking:

    Studieretning tolking i bachelorprogrammet har 12 ukers veiledet, variert og vurdert tolkepraksis, tre uker i andre studieår og ni uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg profesjonell tolkekompetanse gjennom gradvis innføring i sentrale sider ved profesjonen. Ved et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksisplasser og veiledere utvikles studentens profesjonsidentitet.

    Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

    Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Nasjonalt ressurssenter for døvblinde (Eikholt), NAV Tolketjenester og andre institusjoner som formidler tolketjeneste, samt enkelte frilanstolker.

    Studieretning tegnspråkdidaktikk:

    Studieretning tegnspråkdidaktikk har 6 ukers veiledet og vurdert praksis, to uker andre studieår, og fire uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg praktisk erfaring med å veilede og undervise voksne andrespråksinnlærere. Gjennom et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksissted og praksisveiledere utvikles studentens ferdigheter i andrespråksundervisning og -veiledning. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

    Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Signo og Statped, og andre som har organisert undervisning i norsk tegnspråk rettet mot voksne.

    Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Progresjonskrav studieretning tolking:

    Praksisopplæringen i andre studieår må være bestått før studenten kan fortsette i tredje studieår. Praksisperiodene fungerer som et faglig mål på at det vi lærer i klasserommet er internalisert i studenten, og at hen har evne til å bruke kunnskapen i praksis. Kravene i praksisperiodene øker fra kun å observere og reflektere over det en ser, til å kunne fungere som tolk i et tolkeoppdrag i siste praksisperiode. Dermed er det avgjørende at studenten viser at kravene som er stilt i andre studieårs praksisperioder blir innfridd før de gis mulighet til å gjennomføre praksisperioder i tredje studieår.

    Alle praksisperioder må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i emne TEGN3140, Tegnspråktolking.

    Progresjonskrav studieretning tegnspråkdidaktikk:

    Praksisopplæringen i andre studieår må være bestått før studenten kan fortsette i tredje studieår. Praksisperiodene fungerer som et faglig mål på at det vi lærer i klasserommet er internalisert i studenten, og at hen har evne til å bruke kunnskapen i praksis. Kravene i praksisperiodene øker fra kun å observere og reflektere over det en ser, til å kunne fungere som underviser eller veileder i tegnspråk i siste praksisperiode. Dermed er det avgjørende at studenten viser at kravene som er stilt i andre studieårs praksisperioder blir innfridd før de gis mulighet til å gjennomføre praksisperioder i tredje studieår.

    Alle praksisperioder må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i emne TEGN3230, Voksnes læring og flerspråklighet.

  • Vurdering og eksamen

    Studieretning tolking:

    Studentene vurderes etter følgende kriterier:

    • Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og tolkebrukere, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
    • Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en tolket kommunikasjonssituasjon.
    • Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
    • Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til de oppdragene de er med på, enten de skal observere eller tolke selv.
    • Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
    • Studentene skal møte til avtalt tid.
    • Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, norsk tale- og skriftspråk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.

    Studieretning tegnspråkdidaktikk:

    Studentene vurderes etter følgende kriterier:

    • Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og deltakere på tegnspråkkurs, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
    • Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en undervisningssituasjon med voksne innlærere av tegnspråk
    • Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
    • Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til undervisningen, enten de skal observere eller instruere selv.
    • Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
    • Studentene skal møte til avtalt tid.
    • Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, undervisningsformer og andrespråksdidaktikk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.
  • Hjelpemidler ved eksamen

    ---

  • Vurderingsuttrykk

    Felles for studieretning tolking og tegnspråkdidaktikk: Krav om tilstedeværelse. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i praksisperioden for å få den godkjent. Kravet kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

  • Sensorordning

    Felles for studieretning tolking og tegnspråkdidaktikk: Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må normalt studiet avbrytes (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet).