SFV4300 Sosiale kategoriers samspill i sosialt arbeid Emneplan

I samfunnsvitenskapene har sosiale kategorier som kjønn, sosial klasse, etnisitet, rase, seksualitet og alder tradisjonelt utgjort atskilte forskningsområder, gjerne knyttet an til ulike teorier. Et resultat av denne inndelingen har vært at slike kategorier ofte framstilles som isolerte variabler i menneskers liv. Kritikk som er reist mot slike forståelser er at de ikke i tilstrekkelig grad ivaretar den dynamikken som oppstår når flere kategorier virker sammen. Er det kategorien -mann- eller kategorien -etnisk minoritet- som tillegges vekt? Tilbyr kategorien -kvinne- det samme mulighetsrommet for alle som tilordnes eller identifiserer seg med denne kategorien? Får kategoriene -ung-, -gutt-, -innvandrer- andre betydninger knyttet til seg enn -ung-, -gutt-, norsk-?

Emnet gjennomgår teorier som adresserer hvordan slike kategorier får vekslende betydninger avhengig av andre, samtidige kategoritilhørigheter. På bakgrunn av dette tilbyr emnet teoretiske, metodiske og praktiske muligheter til å utforske dynamikk som oppstår i samspillet mellom sentrale sosiale kategorier. Gjennom hele emnet vil vi arbeide med å gjøre denne typen analyser relevante for sosialfaglig arbeid i bred forstand.

For å kunne starte på masteroppgaven må studenten ha bestått MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om makt- og kategoriseringsprosesser som bidrar til forming av de aktuelle kategoriene i vår tid, og forståelse for hvilke sosialfaglige implikasjoner disse kan få
• innsikt i samvirke (intersection) mellom kategoriers utforminger og betydninger i ulike sosialfaglige kontekster
• kunnskap om teoretiske bidrag til forståelse av framtredende sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, -rase-, sosial klasse, seksuell orientering og alder
• forståelse av hvordan sosiale kategorier og samvirke dem i mellom har betydning for profesjonelle så vel som ulike brukergruppers betingelser og sosiale handlingsrom

Ferdigheter

Studenten

• behersker egnede analytiske strategier til å analysere teoretiske bidrag så vel som empiriske fenomener innen sosialt arbeids ulike felt i et interseksjonalitetsperspektiv
• kan benytte kunnskap om de aktuelle sosiale kategorier og deres samvirke i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids yrkesfelt og/eller ulike brukergrupper samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk reflektere over ulike maktrelasjoner og deres samvirke som gjør seg gjeldende i sosialfaglig arbeid

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En prosjektplan på 3 - 5 sider må være godkjent før arbeidet med masteroppgaven begynner. Denne prosjektplanen skal omhandle problemstilling og opplegg for oppgaven. Prosjektplanen danner grunnlag for tildeling av veileder.
• Arbeidskrav 2: Deltagelse på prøvemuntlig, inkludert å gi tilbakemelding til en medstudent, i vårsemesteret (eventuelt i høstsemesteret avhengig av kandidatens tidspunkt for innlevering av masteroppgaven).

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen i emnet består av innlevering av den skriftlige masteroppgaven og muntlig eksamen. Masteroppgaven kan leveres enten individuelt eller i grupper bestående av to studenter.

Masteroppgaven skal ha et omfang på 16 000 ord +/- 10 prosent. Innholdsfortegnelse, forord, sammendrag, litteraturliste og vedlegg teller ikke med når lengden beregnes.

Muntlig eksamen Dersom masteroppgaven vurderes som bestått, gjennomføres muntlig eksamen. På muntlig eksamen får kandidaten(e) en grundig muntlig tilbakemelding på masteroppgaven, og ellers består muntlig eksamen av en faglig samtale rundt oppgaven. Lengden på muntlig eksamen varierer, men varer vanligvis 30-40 minutter.

Den muntlige eksamen gir anledning for justering av karakteren på masteroppgaven opp eller ned én karakter. Den endelige karakteren inngår på vitnemålet. Når to studenter skriver sammen, har de også felles muntlig eksamen. Det forventes at de to studentene bidrar på lik linje under gjennomføring av muntlig eksamen.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Studenten har rett til én ekstra veiledningstime før ny innlevering. En student kan ikke levere en ny masteroppgave i samme studieprogram dersom masteroppgaven er vurdert til bestått.

Ved eventuell klage på karakter blir ny kommisjon nedsatt for å vurdere oppgaven. Dersom karakteren blir endret vil ny muntlig eksamen bli avholdt.

Emnet handler om språkets makt i offentlige tekster som sirkulerer mellom profesjonelle og brukere i velferdsstaten. Velferdsstaten virker og eksisterer gjennom tekster. Tekster så forskjellige som NOUer, journaler, stortingsmeldinger, nyhetsreportasjer og møtereferater bidrar til å forme politikk og påvirker viktige beslutningsprosesser. Hvordan en «klient», «bruker», «pasient» eller «beboer» fremstilles i en journal kan få avgjørende betydning for personens videre liv. Emnet fokuserer på språk som en maktfaktor i velferdsstaten og i møte med den enkelte klient.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har innsikt i

• ulike tekstanalytiske tradisjoner
• ulike teorier om makt og språk
• ulike tekstsjangre med betydning for velferdssamfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan selvstendig

• diskutere anvendeligheten av ulike tekstanalytiske metoder
• analysere ulike velferdstekster
• reflektere over språk og tekst som maktfaktorer innenfor velferdssamfunnet og i eget arbeid

Generell kompetanse

• Studenten kan reflektere kritisk over etiske konsekvenser av kvalitativ forskning og analyse

Undervisningen er lagt opp med en kombinasjon av forelesninger og praktisk analysearbeid i grupper og gjennom plenumsdiskusjoner. Studenten får et reflektert forhold til analyseredskapene gjennom selvstendig arbeid med ulike typer tekster.

Det praktiske analysearbeidet foregår i form av to skriveseminar. I forkant av første seminar leverer studenten inn et førsteutkast til essay. Det gis tilbakemelding fra seminaransvarlig på første seminar. I forkant av andre seminar leverer studenten et bearbeidet utkast av eget essay, og leser to medstudenters førsteutkast. På det andre seminaret skal studenten gi skriftlige og muntlige opponentkommentarer på disse. For å få opponentkommentarer og tilbakemelding fra seminarleder, forutsettes deltakelse i begge seminar.

Ariana Fernandes