EPN

SBVA4000 Praksis og kritisk refleksjon Emneplan

Engelsk emnenavn
Supervised Professional practice and Critical reflection
Studieprogram
Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeid, deltid / Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeid
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Mål for emnet er å utvikle kritisk og analytisk tenkning rundt barnevernets virksomhet, og å søke fordypet forståelse av grunnlaget og konteksten for egen yrkesutøvelse, rolle og funksjon. Emnet tar utgangspunkt i studentenes erfaringer fra arbeid i barnevernet, og ved at studentene i seminargrupper arbeider metodisk med kritisk refleksjon og analyserer konkrete erfaringer fra praksis.

Praksis er 4 uker innen barnevernsfeltet, og kan gjennomføres på egen arbeidsplass eller annet praksissted. Det skal inngås samarbeidsavtaler med praksistilbyderen som regulerer ansvar og roller, og eventuelt utviklings- og innovasjonssamarbeid.

Undervisningsspråket er norsk.

Forkunnskapskrav

Emnet SBV4100 Barnevern og samfunn og emnet SVB4300 Kunnskapsperspektiver i barnevern må være bestått for å kunne gå ut i praksis.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten har

  • avansert kunnskap om hvordan barn og familiers erfaringer, hverdagsliv og levekår har betydning for deres situasjon og forhold til hjelpeapparatet
  • avansert kunnskap om hvordan forståelse av etnisitet, kjønn, seksualitet, klasse og kultur har betydning for fortolkning og samhandling på ulike nivå i samfunnet
  • avansert kunnskap om hvordan tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid kan gi hjelp til barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
  • avansert kunnskap om forutsetninger for og utvikling av tiltak og metoder i barnevernsarbeid
  • avansert kunnskap om forhold som hemmer og fremmer profesjonell utvikling
  • inngående kunnskap om kommunikasjon og samhandling, inkludert hvordan bruk av tolk påvirker kommunikasjon og samhandling i barnevernet

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere sitt eget bidrag i en interaksjonsprosess, forholde seg til kritikk fra ulike parter og revurdere egne vurderinger og handlinger i lys av ny kunnskap og informasjon
  • kan i samarbeid med andre reflektere over hva det vil si å handle etisk velbegrunnet i situasjoner med interessemotsetninger og konflikt
  • kan analysere hvordan forhold som klasse, kjønn, etnisitet, alder og seksuell orientering har betydning for samhandling og myndighetsutøvelse i barnevernsarbeid
  • kan vurdere om og hvordan egne og andres kulturelle verdier og praksiser påvirker og har betydning for barn og familiers situasjon

kan bruke tolk, vise forståelse for og vurdere kvaliteten av tolkingens rolle i kommunikasjonen

Generell kompetanse 

Studenten 

  • har innsikt i hvordan de profesjonelles sosiale og kulturelle normer, holdninger, verdier og teoretiske forankring har betydning for oppfatning, forståelse av og arbeid med barn, familier og sosiale problemer
  • kan kommunisere med barn og foreldre og andre målgrupper/instanser om barnevernets rolle, vurderinger og konklusjoner
  • kan bidra til å koordinere tverrfaglig samarbeid i komplekse situasjoner

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen gjennomføres parallelt med praksis og veksler mellom forelesninger og arbeid i seminarer. I seminarene arbeider studentene med utgangspunkt i en modell for kritisk refleksjon systematisk med erfaringer fra egen praksis. Kritisk refleksjon skal bidra til fordypet forståelse av grunnlaget og konteksten for barnevernfaglig arbeid og til å forstå hvordan gitte normer og verdier, samt kulturelle, strukturelle og organisatoriske rammer gir føringer for og påvirker praksis. Studenten vil også gjennom kritisk refleksjon få økt bevissthet om og betydningen av egne normer og verdier og rollen som profesjonsutøver i en kulturell, politisk og institusjonell kontekst.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

  • Arbeidskrav 1: Et notat på inntil 1 side som beskriver en konkret hendelse fra praksis.
  • Arbeidskrav 2: En oppgave på 4-5 sider som tar utgangspunkt i problemstillinger studenten har identifisert gjennom arbeid med kritisk refleksjon basert på hendelsen som er beskrevet i arbeidskrav 1.
  • Arbeidskrav 3: 80%tilstedeværelse i praksis.
  • Arbeidskrav 4: 80%tilstedeværelse i seminarene.

Dersom fraværet overstiger 20%, og er mindre enn 30%, kan studenten kompensere for fraværet med et arbeidskrav. Har studenten fravær utover 30% kan det ikke kompenseres med arbeidskrav og studenten kan ikke framstille seg til eksamen.

Hensikten med de skriftlige arbeidskravene er å videreutvikle studentens ferdigheter i akademisk skriving, i tillegg til å bidra til å videreutvikle gode ferdigheter i å formulere seg presist og dekkende skriftlig. Seminarene er knyttet til praksis der studentene sammen arbeider metodisk med kritisk refleksjon og analyserer konkrete erfaringer fra praksis.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravene ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon av de skriftlige oppgavene én gang innen angitt frist.

Vurdering og eksamen

Eksamen i emnet er en skriftlig individuell hjemmeeksamen over tre dager (72 timer) som tar utgangspunkt i erfaringer fra praksis. Besvarelsen skal ha en ramme på 10 sider (+/- 10 %). Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.