MSL4000 Styring - former og reformer Emneplan

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Kvalitetssikring 

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling • For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: • emneevalueringer • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etableringstudium-evaluering-kvalitetssystem

Studentene skal levere et individuelt presentasjonsnotat på maksimalt tre sider (som forutsetter muntlig presentasjon). Dersom notatet ikke er tilfredsstillende må det forbedres innen en gitt frist, fastsatt av faglærer. Notatet og presentasjonen må være godkjent før man kan gå opp til eksamen.

Eksamen består av en individuell semesteroppgave på maksimalt åtte sider, og en skriftlig eksamen under tilsyn på tre timer. Semesteroppgaven teller 60 prosent og skoleeksamen 40 prosent.

Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Alle eksamensdeler må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått. Kandidater som har dokumentert gyldig fravær eller som ikke har bestått ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Ny/utsatt eksamen har samme form som ordinær eksamen. Hvis man får ikke bestått på semesteroppgaven, må det skrives en ny oppgave med ny problemstilling.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det er ikke tillatt med hjelpemidler på skoleeksamen.

Pensumliste

Med forbehold om mindre endringer.

Ca. 800 sider.

* Aberbach, Joel D. and Tom Christensen. 2014. Why Reforms So Often Disappoint. American Review of Public Administration , 44(1): 3-16. 13 sider.

*Andersson, Staffan og Gissur O. Erlingsson. 2010. Förvaltningsreformer och korruptionsrisker. I Korruption, maktmissbruk och legitimitet (red.) Andersson, Staffan, Andreas Bergh, Gissur O. Erlingsson og Mats Sjölin .Stockholm: Norstedts. 35 sider.

*Christensen, Tom og Per Lægreid. 2011. Ethics and Administrative Reforms. A study of ethical guidelines in the central civil service. Public Management Review , 13(3): 459-477. 18 sider.

*Christensen, Tom, Sure Berg Helgesen og Per Lægreid. 2001. En revitalisert Riksrevisjon. I Den fragmenterte staten. Reformer, makt og styring. Makt- og demokratiutredningen 1998-2003 red. Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud . Oslo: Gyldendal Akademisk. 25 sider.

*Christensen, Tom (2006). Staten og reformenes forunderlige verden. Nytt Norsk Tidsskrift , 23(3): 215-228. 13 sider.

*Christensen, Tom and Per Lægreid (2007). The Whole-of-Government Approach to public sector reform.Public Administration Review , 67(6): 1059-1066. 8 sider.

*Denhardt, Robert B. og Janet Vinzant Denhardt. 2000. The New Public Service: Serving rather than steering. Public Administration Review 60(6): 549-559. 10 sider.

*Hermansen, Tormod. 2004. Den nyliberalistiske staten. Nytt Norsk Tidsskrift , 21(3/4): 306-319. 13 sider.

*Hermansen, Tormod og Inger Marie Stigen. Ble det en bedre organisert stat? Nordisk Administrativt Tidsskrift, 90 (3): 153-171. 18 sider.

*Hood, Christopher. 1991. A public management for all seasons? Public Administration , 69(1): 3-19. 16 sider.

*Hood, Christopher. 1995. The New Public Management in the 1980s: Variations on a theme. Accounting, Organizations and Society , 20(2/3): 93-109. 16 sider.

Howlett, Michael. 2011. Designing Public Policies. Principles and instruments . London: Routledge. 227 sider.

*Johnsen, Åge og Hans Christian Garmann Johnsen. 2011. Fra endringsledelse til innovasjonsledelse. I: Tor Busch, Jan Erik Johnsen, Kurt Klaudi Klausen og Jan Ole Vanebo (red.), Modernisering av offentlig sektor: New Public Management i praksis . 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. 15 sider.

Ladegård, Gro og Signy Irene Vabo red. 2010. Ledelse og styring. Bergen: Fagbokforlaget. Kapitlene 1 (Ledelse og styring - teoretisk rammeverk), 2 (Max Webers idealtype: Et ordensprosjekt), 5 (Styring av nettverksbaserte samarbeid i norske kommuner), 7 (Eierstyring via opsjonslønn - samfunnsmessig legitimitet), 8 (Fra horisontal og vertikal styring til diagonal ledelse og styring av høyere utdanning) og 10 (Hard og myk styring i offentlig sektor). 110 sider.

*Mintzberg, Henry. 1996. Managing government. Governing management. Harvard Business Re view , 74(3): 75-83. 14 sider.

*Osborne, Stephen P. 2006. The New Public Governance ? Public Management Review , 8(3): 377-387. 20 sider.

*Pollitt, Christopher og Geert Bouckaert. 2011. Public Management Reform: A Comparative Analysis. Oxford: Oxford University Press. 3rd ed. Kapittel 2. 16 sider.

*Renå, Helge. 2013. Når kontrollen svikter. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift , 29(4): 279-308. 29 sider.

Røiseland, Asbjørn og Signy Irene Vabo. 2012. Styring og samstyring - governance på norsk. Bergen: Fagbokforlaget. 140 sider.

*Weber, Max. 2004 [1922]. Bureaucracy. I Classics of Public Administration. 5th ed., red. Jay M. Shafritz, Albert C. Hyde and Sandra J. Parkes. Wadsworth Publishing. 6 sider.

*Wilson, Woodrow. 1887. The Study of Administration. Political Science Quarterly 2(2):197-222. 25 sider.

*Øgård, Morten. 2014. Kap. 5, Fra New Public Management til New Public Governance - nye forvaltningskonsepter i kommunene. 3. utgave red. Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose. Bergen: Fagbokforlaget. Ca. 30 sider.

* Tekster merket med stjerne er trykket opp for salg i kompendium.

Supplerende litteratur

Christensen, Tom and Per Lægreid (eds.). 2011. The Ashgate Companion to New Public Management.Farnham: Ashgate.

Ferlie, Ewan, Laurence E. Lynn, Christopher Pollitt (eds.). 2005. The Oxford Handbook of Public Management. Oxford: Oxford University Press.

Hood, Christopher. 1998. The Art of the State: Culture, Rhetoric, and Public Management. London: Clarendon Press.

Hood, Christopher and Guy Peters. 2004. The middle aging of New Public Management: Into the age of paradox? Journal of Public Administration Research and Theory , 14(3): 267-282.

Hood, Christopher C. og Helen Z. Margetts. 2007. The Tools of Government in the Digital Age . 2nd revised edition. Houndmills: Palgrave Macmillan.

Osborne, Stephen P. (red.). 2009. The New Public Governance? Emerging Perspectives on the Theory and Practice of Public Governance. London: Routledge.

Pierre, Jon og B. Guy Peters. 2000. Governance, Politics and the State . New York: St. Martin¿s Press.

Pollitt, Christopher og Geert Bouckaert. 2011. Public Management Reform: A Comparative Analysis. 3rd ed. Oxford: Oxford University Press.

Sørensen, Rune J. 2009. En effektiv offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget.

Søreide, Tina. 2013. Korrupsjon. Mekanismer og mottiltak. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Talbot, Colin. 2005. Consilience and performance in the ¿Art of the State¿. Public Policy and Administration , 20(1): 20-51.

Thaler, Richard and Cass R. Sunstein. 2008. Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness. New Haven: Yale University Press.

Wilkinson, Richard and Kate Pickett. 2010. The Spirit Level: Why Equality is Better for Everyone. London: Penguin Books.

Williams, Daniel W. 2000. Reinventing the proverbs of government. Public Administration Revie w, 60(6): 522-534.

Østerud, Øyvind (red.). 2007. Statsvitenskapelig leksikon. 2. utgave Oslo: Universitetsforlaget.

(Pensumliste ajour: 22.01.2016)