Programplaner og emneplaner - Student
MGSF4100 Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Social Studies Education I
- Studieprogram
-
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Pensum
-
HØST 2022
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Fagplan
Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk
(15+15+15 studiepoeng)
Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016
Redaksjonelle endringer lagt inn 30. januar 2020
Gjeldende fra høstsemesteret 2020
;
Innledning;
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 9. november 2016.
;
Samfunnsfag har en viktig rolle i norsk skole, spesielt siden faget er så tett knyttet til den nye læreplanens (Kunnskapsløftet 2020) tverrfaglige tema: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Samfunnsfag har av den grunn store tverrfaglige fordeler, og er en viktig støtte for lærere som underviser i andre av grunnskolens fag. Faget hjelper læreren med å kontekstualisere skole og fag i et samfunn som gjennomgår raske og omfattende endringer. Samfunnsfag er også et fag som innbyr til kritisk tenkning - et perspektiv som blir tildelt stadig større vekt i skolens læreplaner.
;
En viktig målsetting med Samfunnsfagdidaktikk er å utvikle studentenes kompetanse som brobyggere mellom fag og skole. Studentene skal bli kjent med samfunnsvitenskapens klassikere og grunnlagsproblemer i faget, samt tilegne seg avansert kunnskap om nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og på internasjonalt hold. I løpet av syklus 1 har studentene fått grunnleggende innsikt i samfunnsfagets ulike hovedområder, geografi, historie og samfunnskunnskap, samt relevant fagdidaktisk teori. Studiet i syklus 2 gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.
;
Samfunnsfagsstudiet i syklus 2 gir et viktig bidrag til en bredere forståelse av;dybdelæring. Studiet er en dybdelæring i seg selv, all den tid studentene får stor faglig kompetanse innen et selvvalgt felt.
Den faglige tyngden samfunnsfagsstudier på syklus 2 gir studenten vil være svært nyttig i den fremtidige lærerens kommende arbeid med å foreta faglige valg og vurderinger. De nye læreplanene i skolen legger større ansvar på lærerens faglige kompetanse. Denne kompetansen får du i dette studiet.
;
Målgruppe
Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10. ;
;
Opptakskrav
Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.
Opptak til Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng samfunnsfag på syklus 1.
;
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.
;
Fagets innhold og oppbygging
Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er;Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 -;Grunnlagsproblemer i samfunnsfag,;Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2 -;Samfunnsfagdidaktisk forskning;og;Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 3 -;Forskningsdesign i samfunnsfagdidaktikk. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.
;
Fagets arbeids- og undervisningsformer
Det etterstrebes varierte arbeidsformer i samfunnsfag. De tre emnene i samfunnsfag vil imidlertid i stor grad bestå av seminar- og gruppeundervisning med aktivt deltakende studenter, fordi vi ønsker å fremme selvstendig refleksjon rundt faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til samfunnsfaget i skolen.
;
Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
Mye samfunnsfagdidaktisk forskning fokuserer på læringsledelse, samt en dypere forståelse av elevers læring og elevmangfold, og studentene får en dybdeforståelse av tematikken i løpet av emne 1 og emne 2. I samfunnsfag er dessuten perspektivrikdom en sentral ferdighet, både i egen praksis og som en ressurs for elevenes samfunnsorientering.
;
Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
Gjennom emnene og ved egen masteroppgave får studentene en teoretisk og praktisk avansert innsikt i hvordan man forsker på og bedriver utviklingsarbeid relatert til skolen. Studentene skal bli kjent med grunnlagsproblemer i hovedemnene, med aktuell fagdidaktisk forskning og teori som er relevant for profesjonsutøvelsen som framtidige samfunnsfagslærere. Studentene skal utvikle evnen til å velge og begrunne fagstoff med et kritisk blikk. De skal oppnå forståelse og kritisk kunne vurdere fagets samfunnsmessige begrunnelse.
;
Utvikling av endringskompetanse
Et sentralt aspekt i undervisning og pensum er nettopp kritisk refleksjon rundt egen lærerrolle. Gjennom seminarundervisning ønsker vi å skape et rom for samtale og diskusjon om egen og andres praksis.
;
Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget
Store deler av pensum og seminarvirksomheten oppmuntrer til problematisering og refleksjon rundt klasseledelse og lærerrollen i samfunnsfag. Gjennom masteroppgaven vil studentene kunne fordype seg i utfordringer med klasseledelse og rollen som samfunnsfaglærer.;
;
Internasjonale perspektiver
Deler av pensum er på engelsk og i andre nordiske språk. Samfunnsfaget og samfunnsfagdidaktikken settes i et internasjonalt perspektiv. Studentene vil derav få et bredere perspektiv på norsk skole. ;
;
Praksistilknytning
Refleksjoner i seminarvirksomhet til ta sikte på å knytte teoretisk kunnskap til egen og andres praksis. Masteroppgaven vil være en forlengelse av denne tankegangen.
;
Praksisopplæring
Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.
;
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.
;
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
;
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
;
I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse vil det være krav til tilstedeværelse og andre arbeidskrav.
;
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
;
Vurderings-/eksamensformer
Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.
;
Samlet vurdering
Det gis ingen samlet vurdering i Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.
;
Vurderingskriterier
A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
;
Rettigheter og plikter ved eksamen
Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Innledning
Faget skal gi kompetanse innen den valgte fordypningen, som del av arbeidet med å skape en skole for alle. Videre skal faget bidra til at studenten utvikler bred oversikt over aktuell kunnskap, forskning og posisjoner innen kunnskapsfeltet som grunnlag for arbeid med masteroppgaven.
Etter fullført fag har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap om hvordan inkludering og spesialpedagogiske prinsipper bidrar til økt opplæringstilpasning og opplæringskvalitet for alle elever
- har omfattende kunnskap om det spesialpedagogiske fagfeltet og spesialpedagogiske hjelpe- og støttesystemer, herunder også kunnskap om foreldresamarbeid, samt interprofesjonelt samarbeid
- har inngående kunnskaper om profesjonsetiske verdivalg
- har avansert kunnskap om vitenskapelige tenkemåter, teori og aktuell forskning innen det spesialpedagogiske fagfeltet
- har avansert kunnskap om å analysere behov for endring og utvikling, initiere lokalt utviklingsarbeid og bidra til kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere pedagogiske og spesialpedagogiske problemstillinger og dilemma basert på fagets verdigrunnlag og egenart
- kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal pedagogisk - spesialpedagogisk forskning og legge denne kunnskapen til grunn ved planlegging og gjennomføring av opplæringen
- kan anvende lærings- og mestringsstrategier slik at elevene gis anledning til å reflektere over og styrke egen utvikling og læring
- kan vurdere og kritisk ta i bruk kartleggings- og testmateriell relatert til elevers språkutvikling - lesing, skriving og regning
- kan veilede og rådgi ved spesialpedagogiske spørsmål og problemstillinger
Generell kompetanse
Studenten
- kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over profesjonsetiske og spesialpedagogiske problemstillinger
- kan analysere, vurdere og håndtere selvstendig faglige og etiske problemstillinger for å fremme en inkluderende skole
- kan bidra til innovasjonsprosesser som fremmer pedagogisk og spesialpedagogisk nytenkning
Forkunnskapskrav
Ingen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har inngående innsikt i sentrale teorier i samfunnsfag
- har inngående innsikt i sentrale forskningsmetoder i samfunnsfag
- har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
- har inngående kunnskap om hvordan samfunnsvitenskapelig teori og metode kan anvendes i skolerettet forskning
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende og forholde seg kritisk til sentrale teorier og bruken av disse i analysen av praksisfeltet, samt planlegge og gjennomføre undervisning som fremmer elevens samfunnsvitenskapelige tenkemåter
- kan identifisere og drøfte faglige problemstillinger basert på kunnskap om samfunnsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
- kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med masterfaget som grunnlag
- kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger i samfunnsfag knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
- kan bidra til utviklingsarbeid i samfunnsfag som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
Innhold
Emne 2 består av følgende temaer med undertemaer:
Tema 1: Klasseledelse og undervisning
- klasseledelse, relasjon og læringsmiljø
- arbeids- og vurderingsformer
- motivasjon og selvoppfatning
Tema 2: Profesjonsetikk
- etiske teorier
- profesjonsetiske dilemmaer i skolen
Tema 3: Læreren i organisasjonen
- læreren i profesjonsfelleskapet
- skolen som organisasjon
Tema 4: Det mangfoldige klasserommet
- identitet, livssyn og verdier
- oppvekst og sosialisering
- demokratisk kompetanse
Arbeids- og undervisningsformer
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav i bestemte faglige aktiviteter.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
Arbeidskrav 1
En fagtekst basert på et intervju med en fagperson om spesialpedagogisk arbeid i et individ- og systemperspektiv (omfang 800-1000 ord). Gjennomføres som pararbeid.
Arbeidskrav 2
En skriftlig gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema (omfang 1600 ord +/-10%). Arbeidskravet gjennomføres individuelt, eller i par eller grupper på tre for studenter som planlegger å skrive masteroppgaven sammen.
Arbeidskrav 3
Studentene velger tema for masteroppgaven og leverer en prosjektplan for masteroppgaven (omfang 1800 ord +/-10%). Arbeidskravet gjennomføres individuelt, eller i par eller grupper på tre for studenter som planlegger å skrive masteroppgaven sammen.
Krav om obligatorisk deltakelse:
- Studenten må delta på to seminarer i gruppe i hvert av emnets fire temaer
- Deltakelse i masterskisseseminar
- Deltakelse i ulike utøvende roller i et «veiledningsrollespill», omfang om lag 5 x 10 min. Gjennomføres i gruppe.
Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke fra kravet om deltakelse. For studenter med gyldig fravær vil det bli utformet en kompensatorisk oppgave/alternativ gjennomføring. Form og omfang avtales med faglærer.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Individuell skriftlig hjemmeeksamen på 2000 ord +/-10% over tre dager.
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.
Vurdering og eksamen
Eksamensform
Skriftlig individuell eksamen under tilsyn, 4 timer.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.
Hjelpemidler ved eksamen
Ingen hjelpemidler tillatt.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Sensorordning
Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.