MGMH2100 Mat og helse 1, emne 1 Emneplan

Mat og helse 1 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 og trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

;

Mat og helse som lærerutdanningsfag

Mat og helse er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og er det eneste skolefaget som har et innhold og arbeidsmåter der elevene kan lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, ernæring, helse, hygiene, miljø og forbruk. Faget er satt sammen av naturfaglige, ernæringsfaglige, samfunnsfaglige og praktiske deler. Faget gir kunnskap om måltidet og hvordan måltidene er en del av vår danning. Fagdidaktikken gir kunnskap om og innsikt i mat og helse-faget som undervisningsfag og ulike sider ved det å legge til rette for at elever i grunnskolen skal lære faget. Gjennom studentaktive arbeidsformer gis det erfaring med å presentere og diskutere fagdidaktiske emner.

;

Studentene skal gjennom studiet utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende (forebyggende), miljømessige og kulturelle dimensjoner (enkeltindivider og samfunn). Mat og helse skal fremme forståelse og respekt for norske, samiske og andre lands mattradisjoner og -kultur.

Gjennom faget kan studenten lære å foreta bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø samt å omsette dette i praktisk handling. Gjennom praktisk arbeid får studenten kompetanse i å lage trygg og ernæringsmessig god mat.

;

Grunnskolelærere må ha kjennskap til bærekraftig utvikling og kunnskaper om lokale og globale miljøutfordringer. Produksjon og omsetning av varer i vårt moderne samfunn gir mange valgmuligheter og stiller krav til forbrukernes kompetanse slik at en kan gjøre bevisste valg om egen helse og miljø.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner.

;

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

;

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

;

Fagets innhold og oppbygging

Mat og helse (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagovergripende tema

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

I mat og helse er teoretiske og praktiske/didaktiske arbeidsoppgaver nært knyttet sammen. Studentene vil derfor møte varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder som forelesninger, individuelle oppgaver og gruppeprosjekter, praktiske leksjoner, studentledete leksjoner, veiledning av praktiske og teoretiske oppgaver. Disse arbeidsformene, samt pensum, vil gi studentene kunnskap om klasseledelse knyttet til fagets egenart, samt kjennetegn ved lærerrollen i faget.

;

Begynneropplæring (gjelder trinn 1-7)

Studenten vil jobbe med begrepsforståelse knyttet til redskaper og måleenheter. Dette er viktige forutsetning i faget mat og helse og for arbeid i andre fag.

;

Tilpasset opplæring

Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven med forskrift. Tilpasset opplæring kjennetegnes av variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Denne praktiske tilnærmingen til lærestoffet, som kjennetegner mat og helse, kan styrke tilpasset opplæring og kan brukes flerfaglig.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Vurdering i mat og helse omfatter blant annet hvordan et produkt lages og leseforståelse av en oppskrift. Studentene må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Mat og helse skal gi opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring.

;

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdigheter skriving, lesing og regning, samt bruke muntlige og digital ferdigheter, vektlegges. Studentene vil gjennom praktisk arbeid og skriftlige aktiviteter få kjennskap til hvordan faget kan bidra til en dypere forståelse av de grunnleggende ferdighetene.

;

Digital kompetanse

Studentenes digitale ferdigheter oppøves blant annet gjennom praktiske arbeidskrav knyttet til digitale ressurser som kostberegningsoppgave og ulike nettsteder. Videre er informasjonsinnhenting og kildekritikk viktig i faget. Studentene vil måtte utøve kildekritikk ved oppgaveskriving og vurdering av nettsteder (arbeidskrav).

;

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Faget har den flerkulturelle skolen som fokus. Matvaner reflekterer valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger. Det legges vekt på ulike matretter inkludert norsk mattradisjon, samisk mat, vegetar og matretter fra ulike deler av verden. Studentene vil få kjennskap til tilrettelegging av mat fra ulike kulturer og religioner og kunnskaper om tilrettelegging vedrørende helsemessige hensyn som allergier og som laktoseintoleranse.

;

Yrkesretting (gjelder trinn 5-10)

Gjennom undervisning i faget mat og helse kan framtidige lærere i faget motivere elevene i grunnskolen til ta videreutdanning, som for eksempel kokk- og servitørfag. Opplæringen skal bidra til å utvikle studentens forståelse av og ferdigheter innen tilberedning, anretning og servering av mat og drikke.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Når det gjelder hovedområdene mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur, kan studentene få en forståelse for at teoriundervisningen må være på et høyere nivå i høyere klassetrinn. På lavere trinn vektlegges mer teoriundervisning om matvarene mens næringsinnhold og næringsstoffer utdypes mer i de høyeste klassetrinnene.

;

;

Estetiske arbeidsmåter

Den estetiske dimensjonen består av tre hovedelementer: Estetisk opplevelse, estetisk erfaring/praksis og estetisk kritikk. Gjennom evne til å skape, sanse og kommunisere kan studentene få et reflektert forhold til den estetiske dimensjonen i faget. Gjennom praktiske leksjoner og arbeidskrav vil studentene arbeide med det estetisk. Studentledete leksjoner er et arbeidskrav hvor den estetiske dimensjon er vektlagt. Det skal holdes en forevisning eller demonstrasjon av en rett. Arbeidsmåte og sluttresultatet skal være estetisk også med hensyn til farge.

Internasjonale perspektiver

Undervisningen i ett eller flere av temaene i mat og helse kan bli gitt på engelsk, samt at noe pensum er engelskspråklig. Faget har den flerkulturelle sammensatte skolen som fokus. Matvaner reflekterer valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger, og studentene vil få kunnskap om dette gjennom praktiske og teoretiske oppgaver.

;

Praksistilknytning

Mat og helse har et innhold og arbeidsmåter der studentene skal lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, ernæring, helse, hygiene, miljø og forbruk. Praktiske leksjoner er en stor del av undervisningen og er lett overførbare til undervisning i skolen. Et nært samarbeid mellom praksislærere og faglærere er vesentlig for at den didaktiske og teoretiske forankringen i faget skal synliggjøres.

;

Forskningsforankring

Fagets stadige endring og utvikling krever kontinuerlig oppdatering innen forskning og videreutvikling av egenkompetanse. Forskningsforankringen er sikret ved oppdatert litteratur som er nært knyttet til forskning.

;

Psykososialt læringsmiljø

Trivsel er viktig for all læring, også i mat og helsefaget. Studentene lærer gjennom leksjoner å ha fokus på den enkelte elev. Studenten skal kunne legge til rette for praktiske mestringsopplevelser og bidra til at elevene føler seg trygge og får en opplevelse av å bli sett.

;

Samiske forhold og rettigheter

Faget mat og helse omhandler temaet samiske mattradisjoner. Studenten vil møte dette både i pensum og i praktiske leksjoner ved tilberedning av samiske retter.

Bærekraftig utvikling

Mat og helse skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Det flerfaglige arbeidet tar for seg bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag, og sentrale temaer er produksjon, transport og konsum av mat.

;

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanene og i praksisplanene for trinn 1-7 og trinn 5-10.

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

;

Se universitetets;nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er)og som går fram av emneplanene for mat og helse og fronter. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

;

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

;

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Mat og helse er et fag der mye av kunnskapen vanskelig kan tilegnes på annen måte enn gjennom praktisk deltaking. Krav om deltakelse i det praktiske arbeidet er nødvendig for å kunne ha tilstrekkelige kunnskaper til å kunne utføre lærerrollen i mat og helse. Likeledes er det teoretiske leksjoner som omhandler fagdidaktikk og andre temaer som matvarekunnskap viktig for utføring av lærerrollen. Samhandling, drøfting, refleksjon og vurdering skjer i undervisningen. Det legges vekt på planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske undervisningsopplegg tilpasset grunnskolens pensum. Også ut fra en ressursmessig situasjon (utføring, planlegging og innkjøp av matvarer), er det nødvendig med krav om deltakelse. Det er derfor krav om deltakelse i alle praktiske leksjoner og flere teoretiske leksjoner. Dersom studentene ikke oppfyller kravet om deltaking (80 %), må de levere kompensasjonsoppgaver om sentrale temaer.

;

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

;

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse er det krav til tilstedeværelse og andre arbeidskrav.

;

Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i emneplanen.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bstått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studentene følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

;

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
• har kunnskap om matvarer, bearbeiding av mat og kjøkkenhygiene.
• har kunnskap om hva som kan fremme matdannelse og helsefremmende , bærekraftig og etisk matforbruk.
• har kunnskap om kulturelle variasjoner i mat og måltider og også i et flerkulturelt perspektiv.
• har kunnskap om viktige kostholdsutfordringer hos barn og unge og hvordan skolen kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold.
• har kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse

;

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mat og helse med fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og elevers ulike behov og grunngi faglige og didaktiske valg
• kan anvende ulike matlagingsmetoder til å lage mat med fokus på helse, kulturelt mangfold og bærekraftig forbruk
• kan lage trygg mat og redusere matsvinn og smitte gjennom mat
• kan bruke digitale verktøy og medier i undervisningen
• kan kritisk vurdere kostholdsinnformasjon og undervisningsmateriellopp mot eksisterende forskning
• kan bruke faggrep og finne fram til, anvende og vurdere forskningsbasert kunnskap med relevans for faget mat og helse
• kan konkretisere og integrere mål i læreplanen i tverrfaglige emner (gjelder 1.-7. trinn)
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene (gjelder 5.-10. trinn)
• kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk

;

Generell kompetanse

Studenten

• kan se faget mat og helse i et samfunnsaktuelt perspektiv og forstå hvordan faget kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i faget
• kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som lærer i mat og helse og har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger
• kan anvende faget mat og helse som læringsmiljø og danningsarena
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mat og helse med fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og elevers ulike behov og begrunne faglige og didaktiske valg
• kan lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis

kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger

Mat og helse 1 er bygget opp rundt praktisk og teoretisk arbeid knyttet til temaene. Fagstoff tilrettelegges, presenteres og arbeides med også i form av forelesninger, praktiske leksjoner, gruppearbeid og selvstudier (både praktisk og teoretisk).

Se fagplanen.

FAGPLAN

Praksisstudium for trinn 1-7

Heltid

Studieprogramkode: M1GLU

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Redaksjonell endring lagt inn 4. juni 2018 og 7. mai 2024

Gjeldende fra høstsemesteret 2024

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016, revidert 11. mars 2024, og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Formålet med praksisstudiet er at grunnskolelærerstudenter skal tilegne seg profesjonell lærerkompetanse. Praksisstudiet er en integrert del av alle studiefagene i utdanningen. Gjennom et tett samarbeid mellom praksisfeltet, studiefagene og faget pedagogikk og elevkunnskap utvikles studentens lærerprofesjonalitet og læreridentitet. Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse. Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring er kjernen i lærernes virksomhet og gjennomgående i hele praksisstudiet.

Praksisstudiet sikrer en gradvis innføring i sentrale sider ved lærerprofesjonen. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. Det første året skal studenten alene eller i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere deler eller hele undervisningsøkter under veiledning av praksislærer og faglærere. Resten av studiet har studenten et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Det skal være en tydelig progresjon i kravet til studentenes læringsutbytte gjennom studiet.

Begynneropplæring er et gjennomgående tema som vies særskilt oppmerksomhet gjennom praksisstudiet for 1-7 trinn. Læringsutbyttebeskrivelsene er konkretisert i en vurderingsrapport for det enkelte studieår.

I syklus 1(de tre første årene) skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere.

I syklus 2 (de to siste årene) skal studenten utvikle en mer inngående kunnskap om å lede elevers læringsprosesser og om utviklings- og endringsarbeid i skolen.

Organisering og arbeidsmåter

Observasjon

Studentene skal ha 5 dagers tilrettelagt observasjon på praksisskolen i 1. studieår. Fokus for observasjoner er praksislærers undervisning samt elevenes læringsaktiviteter og sosiale samhandling.

I praksisopplæringen er observasjonsoppgaver gjennomgående, men mest sentrale 1. og 2. studieår. Det er praksislærer som vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning i praksisperiodene. Observasjonsoppgaver som er koblet opp mot studentenes studiefag vil være konkretisert i vurderingsrapporten for det enkelte studieår.

Studentene kan gjennomføre observasjonsoppgaver på praksisskolen også utenom perioder for veiledet praksis.

Undervisning

Gjennom hele studieløpet skal skriftlige undervisningsplaner være grunnlaget for undervisning. 1. studieår skal studentene i samarbeid med medstudenter planlegge og gjennomføre undervisning under veiledning av praksislærer. Etter 1. studieår skal studentene gradvis få et mer selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning. I 4. studieår skal studentene ha selvstendig ansvar for undervisningen på et trinn/klasse i en periode.

Det må legges til rette for at studentene får erfaring med å vurdere både egne og medstudenters undervisningsopplegg. Det må gis mulighet for at studenter kan ha en forskertilnærming til undervisningsopplegg som skal gjennomføres, ved å stille kritiske spørsmål og drøfte elevenes læringserfaringer.

I praksis skal studentene til vanlig følge praksislærers undervisning. Studenten må få erfaring i å undervise i valgte studiefag.

Praksisskolen som læringsarenaHele praksisskolen er studentenes læringsarena. Studentene gis muligheter til å observere og prøve ut undervisningsopplegg i andre klasser enn praksisklassen. Studentene skal få erfaringer med å delta i kollegafellesskapet både på trinn og skolenivå. Dette omfatter blant annet teammøter og skolens utviklingsarbeid. Studentene skal få veiledning i og erfaring med samarbeid med foresatte og med tverrprofesjonelt samarbeid.

Veiledning

Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe.Den enkelte students utvikling av lærerkompetanse står sentralt i veiledningen og studentene skal utfordres til å delta aktivt.

Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisplanen hvert enkelt studieår (konkretisert i vurderingsrapporten). Veiledning kan ta utgangspunkt i studentenes gjennomføring av undervisning eller andre studentoppgaver. Som en del av veiledningen har praksislærer ansvar for at studentene skriver refleksjonslogger i hver praksisuke.

Ved praksisoppfølging er veiledning et felles ansvar for praksislærer og faglærer (kontaktlærer) fra OsloMet. Partene må avklare innhold, struktur og roller i veiledningen før, underveis og i etterkant av praksisperioden

Samarbeid mellom praksisskole og universitet

Studentenes læringserfaringer på universitet og praksisskole skal sammen danne grunnlaget for utvikling av helhetlig lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom teori- og forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer. Det er sentralt at skoleledere, praksislærere, faglærere og studenter har møteplasser hvor disse temaene diskuteres.

Samarbeidsmøte arrangeres i forkant av praksisperiodene. Dette er et felles møte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) som også kan inkludere studentene. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet.

Refleksjonsseminar arrangeres etter praksisperiodene. Dette er et seminar der studentene oppsummerer og drøfter praksiserfaringer med faglærere. Seminaret kan også inkludere praksislærere. Studenter og faglærere forbereder seminaret.

Vurderingsmøte arrangeres midtveis i praksisperioden. På dette møtet drøfter praksislærere og faglærere spørsmål knyttet til vurdering av studentene.

I samarbeidsmøtet mellom skoleledere på praksisskolene og studieledelsen skal faglige og administrative forhold drøftes. Møtet kan inkludere praksislærere og faglærere.

Vurdering

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte studieår som er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltakelse i veiledning og skriftlige refleksjonslogger.

Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

I den siste uken av praksis skriver studenten en logg med egenvurdering. Denne loggen drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i universitetets digitale læringssystem.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en sluttvurdering. For å sikre progresjon er praksislæreren ansvarlig for å sette seg inn i studentens sluttvurdering fra forrige praksisperiode.

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og skoleleder. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og skoleleder. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret.

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Arbeidskrav

Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se fagplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten.

Obligatorisk deltakelse

Forskrift om rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger krever minst 110 dager praksisopplæring og 5 dager observasjon.

Deltakelse er derfor obligatorisk. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse (jf. gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen).

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått.

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i grunnskole i 1. studieår må være bestått før studenten kan fortsette i 2. studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis 3. studieår i syklus 1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk bestå praksisDersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet).

Internasjonalisering

Praksis i et annet lands skole i forbindelse med internasjonale utvekslingsopphold kan godkjennes som en del av det obligatoriske praksisstudiet. All internasjonal studentutveksling baseres på at studenten skal få et utbytte som ikke i alle deler tilsvarer ordinært pensum, men som gir en merverdi, og derfor kan erstatte en del av det ordinære studiet. All praksis skal være veiledet.

Et internasjonalt studieopphold som en del av grunnskolelærerutdanningen, forutsetter tilrettelegging i form av avtaler mellom OsloMet og mottakerinstitusjon om studiet skal inngå i utdanningen.

Læringsutbytte for praksis i syklus 1

Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieårene er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfold, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 1-7. Dette omhandler:

- Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse

- Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom

- Klasseledelse

- Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

- Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

- Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen
• har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
• har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
• har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
• har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
• kan lede læreprosesser for de yngste elevene
• kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen
• kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv
• kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
• kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver for alle elever
• har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
• har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
• har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse

Praksisstudium for 1. studieår

Det 1. studieår består av 5 dager observasjonspraksis i høstsemesteret og 20 dager praksis i vårsemesteret. Den veiledete praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer fra 1.-7. trinn knyttet til fagene norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap.

Studenten skal bli kjent med hvordan skolen arbeider med overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn.

Lærerrollen

• Læreroppgaver i skolen
• Kontaktlærerrollen

Klasseledelse

• Individuelle elevforutsetninger i klassen
• Relasjonsbygging
• Strukturere undervisningstimer

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Arbeidsformer i fag
• Vurderingsformer i fag
• Elevforutsetninger og differensiering i fag

Praksisstudium for 2. studieår

Det 2. studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret. I tillegg gjennomføres 2 dager observasjon i 1./2. klasse i høstsemesteret. Begynneropplæring er en sentral del i alle fagene og overgang barnehage skole er fokus i denne praksisperioden.

Lærerrollen

• Lokalt læreplanarbeid (lokale læreplaner)
• Skole hjem samarbeid (utviklingssamtaler)
• Skolens læringsmiljø (oppgave § 9a)

Klasseledelse

• Kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold i klassen
• Elevforutsetninger og inkluderende læringsmiljø
• Psykososialt arbeid i skolen

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Grunnleggende ferdigheter og kompetanser i fag
• Læringsprosesser i fag
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Praksisstudium for 3. studieår

Det 3. studieåret består av to separate praksisperioder, 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret. Dette studieåret er praksis integrert i det valgte studiefaget studenten har, da pedagogikk og elevkunnskap ikke er studiefag dette året.

Lærerrollen

• Profesjonsetikk
• Skolens samarbeidspartnere (delta på møte med eksterne aktører)
• Endrings og -utviklingsarbeid

Klasseledelse- Klasseledelse og fag- Samhandling i klasserommet

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Dybdelæring
• Bruk av digitale verktøy
• Kartleggingsverktøy i fag (Lokale og nasjonale)

Læringsutbytte for praksis i syklus 2

De to siste studieårene, 4. og 5. studieår, skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet skal gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandler:

- Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

- Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

- Utvikling av endringskompetanse

KUNNSKAP

Studenten

• har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskap kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov
• har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov
• kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte
• kan bidra aktivt til endringsprosesser og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen
• kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling.

Praksisstudium 4. og 5. studieår

Det 4. og 5. studieåret består av 30 dager praksis. 10 av dagene organiseres som en trinn/klasseovertakelse i en praksisskole. Et viktig fokusområde i praksisstudiet i fjerde og femte studieår er læreren i det profesjonelle fellesskapet, og hvordan lærere videreutvikler sin kompetanse.

Læringsledelse

• Læringsstrategier i fag
• Dybdelæring
• Læringsmiljø
• Vurdering for læring med digitale verktøy

Endrings- og utviklingsarbeid

• Plan for trinn/klasse overtakelse
• Deltakelse i skolens utviklingsarbeid
• Faglig innlegg for praksisskolen/lokalsamfunnet
• Forskende tilnærming til undervisning

Se fagplanen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.