MBIB4320 Sociology of Literature Course description

Litteratursosiologien interesserer seg for hvordan menneskers liv og samfunnsforhold speiles i litteraturen og for hvordan litteratur leses og vurderes på tvers av historiske og kulturelle forhold. I dette emnet arbeider vi både med klassiske og aktuelle litteratursosiologiske spørsmål. Vi undersøker hvordan forskjellige kriterier for litterær kvalitet oppstår og brynes mot hverandre i offentligheten, hva som skjer når noen verk kanoniseres, mens andre glemmes, hvordan fascinasjon for litteratur oppstår i ulike deloffentligheter og hva som er litteraturens sosiale funksjon. Vi diskuterer også forholdet mellom aktører, institusjoner, organisasjoner og uformelle nettverk i den litterære offentligheten (forfattere, forlag, bokhandlere, bibliotek, litteraturkritikere, lesere, bloggere, fanfictionforfattere, Forfatterforeningen, Bibliotekforeningen osv.). Sist, men ikke minst, ser vi på norsk litteraturpolitikk, på maktforholdet mellom det offentlige og det private i bokmarkedet og på sammenhengen mellom litteraturpolitikk og lesevaner.

Emnet har tre deler som behandles på tre samlinger:

1. Hva er litteratursosiologi? Det litterære feltet. Litteratur- og bibliotekpolitikk.
2. Kritikk, vurdering og fascinasjon. Lesningens sosiale funksjon.
3. Utvalgte emner fra samling 1 og 2. oppgaveseminar.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten

• har innsikt i litteratursosiologisk teori og metode
• har inngående kunnskap om forholdene i den litterære offentligheten og om norsk litteratur- og bibliotekpolitikk
• har inngående kunnskap om ulike teorier for vurdering av og fascinasjon for litteratur og for lesningens sosiale funksjoner,

Ferdigheter

Studenten

• kan forholde seg analytisk og deltakende til et bok- og mediesamfunn i rask forandring
• kan utføre litteratursosiologiske undersøkelser av kvalitativ og kvantitativ karakter
• kan skrive litteraturkritikk, kronikker og artikler
• kan vurdere saksfremstillende og skjønnlitterære teksters kvalitet og relevans i forhold til ulike typer lesere og forskjellige kontekster

Emnet organiseres som en serie av tre samlinger over tre dager. Undervisningsform er seminar, forelesninger, gruppearbeid og studentpresentasjoner. Studentene skal arbeide selvstendig med selvvalgte oppgaver innen sjangrene kronikk, artikkel og litteraturkritikk.

En eller flere av oppgavene det arbeides med under samlingene, legges fram og diskuteres på siste samling.

Arbeidskrav skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsform er en mappe som skal bestå av en artikkel (ca. 13.000 tegn med mellomrom ), et lengre debattinnlegg / aviskronikk (4.000-5.000 tegn) og en litteraturkritikk / omfattende bokomtale (3.000-4.000 tegn). Ved alle arbeidene skal det ligge et kort notat der studenten gjør rede for tenkt publiseringskanal og målgruppe. Det gis ikke delkarakterer, men en samlet karakter på mappen.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av mappene.

Du kan søke opptak til dette emnet utenom masterutdanningen.Samme opptakskrav som til master i bibliotek- og informasjonsvitenskap, samt gjennomsnittskarakter C fra bachelorgraden.