Masterstudium i arkiv-, bibliotek- og Informasjonsvitenskap – deltid Programplan

Ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag tilbys masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 stp.).

Studiet skal blant annet kvalifisere for

• høyere stillinger innenfor dokumentrelatert virksomhet
• forskning og utviklingsarbeid innenfor dokumentrelaterte emner
• undervisningsstillinger innenfor arkiv, bibliotek- og informasjonsfeltet
• opptak til doktorgradsstudier

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Fullført og bestått studium gir graden Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er Master of Library and Information Science.

Masterprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot søkere med bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap - bachelorgrad i arkiv og dokumentbehandling - bachelorgrad med faglig fordypning innen masterstudiets fagområder.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

For masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gjelder følgende opptakskrav utover det som fremgår av forskriften:

Det generelle grunnlaget for opptak er bachelorgrad med en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområde/-r:

• Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
• Informasjon og samfunn
• Litteratur og kulturformidling
• Arkiv og dokumentbehandling

Der søker har mer enn 80 studiepoeng i sin faglige fordypning innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområde/-r, legges til grunn for beregning de emner/karakterer som gir størst uttelling for søker.

For søkere med bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap fra HiOA legges følgende emner til grunn for beregningen:

• BIB1200 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1
• BIB1300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2
• BIBPRAK2 Undersøkelsesmetoder i teori og praksis
• BIB2000 Teori og analyse
• BIB3300 Moderne skandinavisk litteratur ELLER BIB3200 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 BIB3900 Bacheloroppgave

For søkere med bachelorgrad i arkiv og dokumentbehandling fra HiOA legges følgende til grunn for beregningen:

• Alle emner første studieår
• ARK2000 Digitalt depot
• ARK3900 Bacheloroppgave

Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i den faglige fordypningen på 80 studiepoeng må være C eller bedre. Der det faglige grunnlaget er vurdert med andre vurderingsuttrykk, er minstekravet for opptak gjennomsnittskarakteren 2,7 eller bedre ved en gradert skala, eller resultatet bestått ved ugradert vurderingsuttrykk. Ved blandet karakteruttrykk for opptaksgrunnlaget må snittet tilsvare tallverdien for C, slik det fremgår av poengtabellen i § 5 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kvoter

Søkergruppe 1

75 prosent av plassene ved opptak forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i søkergruppe 1 konkurrerer videre i søkergruppe 2.

Søkergruppe 2

Forbeholdes søkere som tildeles tilleggspoeng for dokumentert relevant utdanning og/eller praksis ut over minstekravet. Med relevant utdanning menes fag innen masterstudiets fagområder.

Med relevant praksis menes heltidsarbeid i bibliotek, arkiv og beslektede virksomheter i minimum seks måneder sammenhengende etter endt utdanning.

Tilleggspoeng gis slik det fremgår av § 13 i forskrift om opptak ti studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Rangering av søkere reguleres av § 12 i forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Klage på opptak

Klage på opptak til masterstudiet stiles til Seksjon for opptak og veiledning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten

• har avanserte kunnskaper innen den delen av bibliotek og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
• har omfattende kunnskaper om teorier og tilnærminger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
• har spesialisert kunnskap om forskningsmetoder som brukes i bibliotek og informasjonsvitenskap
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt, drive forskning på internasjonalt nivå og kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet
• kan anvende den bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen hun/han har tilegnet seg på nye problemfelt og i nye kontekster

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter
• kan formidle gjennom anerkjente faglige publikasjonskanaler, og kan formidle til praksisfelt og allmennhet

Graden master i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter 2 års heltidsstudium eller 4 års deltidsstudium. Mastergradsstudiet innledes første semester med et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og metode. De påfølgende semestre velger studenten fritt fire emner fra studiets emneportefølje før studiet fullføres med en masteroppgave. Etter søknad kan eksterne emner innpasses. Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp på to år, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Det faglige innholdet er inndelt i emnegrupper. Hvert emne avsluttes med avsluttende vurdering. Emnene rullerer mellom vår og høst. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.

Studieprogresjon

Normert studierett for masterstudiet er to år for fulltidsstudenter og fire år for deltidsstudenter. Eventuell søknad om utvidet studierett må begrunnes særskilt og blir vurdert individuelt. Les mer om vilkår for studierett/ tap av studierett i forskrift om studier og eksamen ved HiOA.

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsformer kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, seminarer og oppgaver.

Undervisningen innenfor emnegruppene Informasjon og samfunn og Litteratur og kulturformidling er lagt opp som tre til fire samlinger à tre dager, innenfor emnegruppen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning er det ukentlig undervisning.

Studenter ved masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett semester, primært andre semester. Studentene vil kunne benytte seg av de avtaler som allerede er inngått for masterstudentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap. Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag deltar også i Nordplusnettverket ¿Nordiske Bibliotekskoler¿, bestående av nordiske og baltiske institusjoner, hvor det vil være aktuelt for studenten å søke om utveksling. Emnene må godkjennes i forkant av utvekslingen. Mer informasjon kan finnes på HiOAs og fakultetets nettsider.

Det kan i løpet av studiet bli gitt oppgaver i form av arbeidskrav - skriftlig og muntlig. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlige arbeider i form av skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering og semesteroppgaver. I tillegg kommer masteroppgaven og muntlig presentasjon av denne. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emnebeskrivelsene. I emner der vurderingsformen er skoleeksamen er alle hjelpemidler tillatt, dog ikke hjelpemidler som gjør det mulig å kommunisere på Internett.

Ved ikke bestått i emner der vurderingsformen er todelt og det oppgis delkarakterer, er det kun den deleksamenen kandidaten har fått ikke bestått i, som må tas på nytt for at emnet skal være fullført. Ved ikke bestått der vurderingsformen er mappe, må alle delene av mappen leveres på nytt ved ny vurdering.

Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern og ekstern sensor, eller to interne sensorer.