MASY5900 Masteroppgave Emneplan

Studentene skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i spesialsykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studentene videreføre den kompetansen studentene har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise selvstendighet, forståelse, modning og refleksjon. Før arbeidet med masteroppgaven kan starte, må det foreligge en oppdatert og godkjent prosjektbeskrivelse.

Masteroppgaven kan være:

• et eget forskningsarbeid eller inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved universitetet eller andre samarbeidende institusjoner.
• et kvalitetsarbeid i form av et kvalitetsforbedringsarbeid eller et kvalitetskontrollarbeid.
• en litteraturstudie (tidligere kalt systematisk oversikt) over forskning innen relevant tema (på grunn av metodekrav må oppgaven skrives i en gruppe på minimum 2 studenter)

Masteroppgaven kan leveres i form av en monografi, som et artikkelmanus, en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet (fagfellevurdert). Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/en kappe.

Masteroppgaven skrives i gruppe på 2-3 studenter. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlingskompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve spesialsykepleie krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlingsteamet, og samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som spesialsykepleier.

Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur som besvarer den problemstillingen studentene selv har utviklet.

Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til Masterhåndbok for gjeldene kull, og kan etter avtale med veileder skrives på engelsk.

• Godkjent prosjektbeskrivelse

• Bestått emne:

  • MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp. eller ABIO6050/MAABI4050 Vitenskapsteori og forskninsgmetode, 10 stp. og MASY4150 Forarbeid til master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter, 5 stp.
  • xxxxPRA10 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1
  • xxxPRA20 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2

Alle øvrige emner i studiet, teori- og praksisemner, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
• kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• kan kritisk vurdere forskningsprosessen
• kan vurdere analyse av forskningsdata
• kan drøfte forskningsetikk
• kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
• kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
• kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling
• kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
• kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Ved forskningsarbeid er veileder forskingsansvarlig. Studenten(e) får oppnevnt en veileder. Det gis tilbud om 10 timer veiledning pr. masteroppgave. I tillegg får studenten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene. En time veiledning med veileder er obligatorisk ved oppstart og fire av veiledningstimene må gjennomføres i løpet av 4.semester.

Dersom veiledningsforholdet blir vanskelig, skal studenten(e) først ta dette opp med veileder og eventuelt videre henvende seg til studieleder for masterstudiet.

Studenten(e) plikter å holde veileder orientert om sitt arbeid. Det gjelder også praktiske forhold som kan være av betydning for fremdriften i prosjektet. Relevante etiske prinsipper må ivaretas. All ekstern korrespondanse skal være godkjent av veileder. Søknader til godkjenningsinstanser som REK - Regional etisk komité for medisin og helsevitenskapelig forskningsetikk og SIKT - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD - Norsk senter for forskningsdata) etc., må være godkjent av veileder før det sendes inn.

Ved ikke bestått masteroppgave, tilbys det 3 nye veiledningstimer.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Minst ett fremlegg av eget arbeid og en opposisjon til andres arbeid på masterseminarer
• Selvvalgt litteratur 2000 sider

Hovedfokuset er miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, relatert til vernepleierens arbeidsfelt. VERPRA30 omfatter brukerrettet praksis i reelle yrkessituasjoner. Bacheloroppgaven i VERB3900 utarbeides på grunnlag av erfaringer i VERPRA30. Samarbeid på tvers av virksomheter, nivåer og sektorer, kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser og nytenkning står sentralt i tiltak som skal etableres/videreføres.

Studentene velger selv et relevant fordypningsområde som universitetet tilbyr. Alternativt kan studentene selv foreslå aktuelt fordypningsområde. Studentene skal samarbeide med praksissted og tjenestemottaker(e) om aktuelle problemstillinger som de skal jobbe selvstendig med i emnet.

VERPRA30 omfatter 11 uker brukerrettet praksisstudier i reelle yrkessituasjoner. I tilknytning til dette emnet og emne VERB3900 er det 3 seminaruker forut for praksisstudiene. I disse seminarukene vil det være ferdighetstrening innen blant annet veiledning. Det fokuseres også på ledelseskompetanse. I disse ukene er det også fokus på prosjektbeskrivelse, datainnsamlingsmetoder, APA-standard og gjennomføring av prosjekter som forberedelse til bacheloroppgaven.

I tillegg skal studentene delta i det tverrprofesjonelle undervisningsopplegget INTER1300 med arbeidsomfang tilsvarende 1,5 studiepoeng.. «Tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres». Tema det arbeides med er hvordan ulike profesjoner kan samarbeide om og med barn og unge. Dette inkluderer teoretiske forståelser av og forskningsbasert kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres.

INTER1300 ivaretar læringsutbyttebeskrivelser markert med * og skrevet i kursiv.

Læringsutbytter markert med ** dekkes i forberedelsesukene før VERPRA30 og VERB3900.

Bestått 2. studieår samt Del 1) Vurderte praksisstudier i emnet VERPRA20.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale teoretiske forståelser av tverrprofesjonelt samarbeid*
• har kunnskap om det forsknings- og erfaringsbaserte grunnlaget for tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres*
• kan gjøre rede for lover og forskrifter som er aktuelle for virksomheten ved tjenestestedet
• kan beskrive tjenestestedets faglige forankring og hvordan tjenestestedet beskriver hensikten med sin egen virksomhet
• kan beskrive tjenestestedets kvalitets-, varslings-, og avvikshåndteringssystemer
• kan beskrive saksbehandlingsrutiner på tjenestestedet
• kan gjøre rede for virksomhetens rapporterings- og journalsystem
• kan gjøre rede for tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid tjenestestedet har på tvers av virksomheter, nivåer og sektorer
• har kjennskap til kunnskapsbaserte metoder som bidrar til å styrke tjenestemottakerens livskvalitet
• kan gi eksempler på ledelse i organisasjoner ved å anvende atferdsanalytiske prinsipper**

Ferdigheter

Studenten

• kan delta aktivt i tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres med utgangspunkt i egen profesjon*
• kan etablere en felles, tverrprofesjonell plattform for aktivt samarbeid med barn, unge og familiene deres så vel som for eget profesjonsspesifikt bidrag*
• kan utarbeide prosjektbeskrivelse
• kan ivareta tjenestemottakeres rettigheter, selvbestemmelse og gi beslutningsstøtte
• kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere tjenestemottakers mål og behov som grunnlag for tiltak
• kan utarbeide tiltak som er i tråd med etiske krav, lover og forskrifter for å fremme mestring og deltakelse
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere et kunnskapsbasert opplærings- og/eller omsorgstiltak i samarbeid med tjenestemottaker og andre
• kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kan beskrive metoder for å følge opp dette systematisk i samarbeid med andre
• kan veilede, eventuelt gi undervisning til, tjenestemottakere, pårørende, medarbeidere eller andre aktører ved å anvende faglig kunnskap og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
• kan vise veiledningsferdigheter, samt motta og nyttiggjøre seg feedback på egen atferd **
• kan vise ferdigheter som motiverer medlemmer i en gruppe**
• kan gi og ta imot konstruktiv feedback på en hensiktsmessig måte **

Generell kompetanse

Studenten

• har en forståelse av grunnlaget for og nødvendigheten av tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres og av eget profesjonelt bidrag i samarbeide*
• kan diskutere faglige, etiske og juridiske utfordringer og dilemmaer i miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
• kan diskutere og nyttiggjøre seg kritisk refleksjon av egen arbeidsprosess og eget samarbeid med andre
• kan bidra med nytenkning og mulige systematiske kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser, inkludert bruk av digitale og velferdsteknologiske muligheter og løsninger, i samarbeid med tjenestemottakere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører
• kan diskutere profesjonsrollen i en tverrfaglig kontekst og kan initiere og bidra til tverrprofesjonelt- og tversektorielt samarbeid
• kan utveksle faglige synspunkter og erfaring og bidra til utvikling av god praksis

Arbeids- og undervisningsformene omfatter ekstern praksis, forelesninger, seminarer, gruppearbeid, selvstudium og ferdighetsøvelser knyttet bl. a til veilederferdigheter og møte- og gruppeledelse. Praksisstudiet krever aktiv deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet.

I INTER1300 «Tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres» inngår digitale læringsressurser, herunder digitale ressursforelesninger med forelesere på tvers av utdanninger, aktuelle case og eksempler. Videre inngår casearbeid, observasjoner og oppgaver knyttet til tverrprofesjonelt gruppearbeid og til selvstudier.