MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling Emneplan

Emnet er heldigitalt og omfatter det biologiske grunnlaget for, og effekter av, medisinsk strålebruk med fokus på ioniserende stråling. Hovedvekten er på biologiske effekter og faktorer som innvirker på strålefølsomheten samt anvendelse av stråling i diagnose, screening og behandling. Etiske utfordringer for individ og samfunn blir også belyst.

Emnet er utviklet i samarbeid med McMaster University i Canada og Oslo universitetssykehus.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i radiografi. Emnet kan tas som valgfritt emne av studenter tatt opp på spesialisering i biomedisin, med forbehold om at det er ledig plass. Emnet tilbys også som enkeltemne. For opptak til enkeltemne kreves bachelorgrad eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere karakteristika ved strålingstyper som anvendes i medisinsk diagnostikk og behandling
• kan analysere strålebiologiske langtidseffekter på molekyl-, celle- og organnivå ved bruk av lave og høye doser
• kan analysere genetiske variasjoner og andre faktorer som har innvirkning på cellers strålefølsomhet
• kan kritisk vurdere og drøfte hovedteorier og modeller som brukes for estimering av strålingseffekter og langtidsbivirkninger
• kan kritisk vurdere prinsipper for nyere strålingsbaserte teknologier, deres medisinske anvendelsespotensiale og potensielle konsekvenser for strålevern og langtidseffekter
• kan identifisere og evaluere strålevernspolitikk på nasjonalt og internasjonalt nivå samt retningslinjer for strålevern

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og kritisk vurdere hvordan medisinsk strålebruk påvirkes av teknologiske, medisinske, sosiokulturelle og politiske forhold
• kan drøfte og kritisk vurdere eksisterende teorier og modeller innenfor bruk av stråling med hensyn til fortolkning av eventuelle langtidseffekter

Generell kompetanse

Studenten

• kan tolke og kritisk vurdere samfunnets utfordringer forbundet med bruk av ny teknologi som anvender ioniserende stråling
• kan delta i diskusjoner med andre eksperter på fagområdet om valg av behandlingsteknikker og diagnostiske metoder
• kan identifisere og drøfte etiske utfordringer relatert til medisinsk strålebruk på individ- og samfunnsnivå, herunder risikovurdering og formidling
• kan arbeide for å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder
• kan ivareta alle individers rett til likeverdige helsetjenester og mindre ulikhet ved å ha fokus på berettigelse, optimalisering og stråledose ved bruk av medisinsk stråling

Emnet er nettbasert og gjennomføres på engelsk eller norsk, avhengig av om det er engelskspråklige studenter som følger emnet. Arbeids- og undervisningsformene omfatter e-leksjoner (som inkluderer videoforelesninger og nettressurser), digitale seminarer og oppfølgingssamlinger med muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner, gruppearbeid og selvstudier. I forbindelse med studentenes forberedelser av studentpresentasjoner, kan studentene avtale tid for veiledning med faglærer.

Nettbasert undervisning formidles og gjennomføres via OsloMets ulike digitale læringsplattformer. Studentene må ha god internett-tilgang og datautstyr som gir mulighet for kommunikasjon både ved hjelp av lyd og bilde.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• digital tilstedeværelse på 2 seminarer som gjennomføres til fastsatt tid
• muntlig, digital presentasjon av 2 seminaroppgaver, i gruppe på minimum 2 og maksimum 4 studenter. Gruppestørrelse vil avhenge av antall deltakere. Dersom undervisningen går på engelsk, må presentasjonene holdes på engelsk.

Individuell muntlig eksamen (gjennomføres digitalt), inntil 30 min.

Besvarelsen kan gis på engelsk eller et skandinavisk språk.

Emnet omhandler yrkesrelevant og tilpasset opplæring i tillegg til faglig fordypning og praksis som er relevant for fag i videregående skole. Dette omfatter kartlegging av elevers læreforutsetninger, klasseledelse og utvikling av læringsmiljø. Det legges vekt på entreprenørielle arbeidsmetoder, arbeidsprosess og dokumentasjon av yrkesdifferensiert undervisning ved bruk av læringsteorier og bevisstgjøring av eget pedagogiske ståsted. Emne tar også for seg helse miljø og sikkerhet, risikovurdering, kvalitetssikring og arbeidsmiljøloven.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og teknologi relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen

• har kunnskap om klasseledelse og utvikling av gode læringsmiljø

  • har kunnskap om helse, miljø og sikkerhet i utdanningsprogrammet
• har kunnskap om lovverket i forhold til tilpasset opplæring, spesialundervisning/ IOP planer/ handlingsplikten / saksbehandlingsprosedyrer

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper som grunnlag for yrkesrelevant opplæring
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingens behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter
• kan planlegge og gjennomføre helse, miljø og sikkerhetstiltak i utdanningsprogrammet

Generell kompetanse

Studenten

• kan via yrkesfaglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet.
• kan legge til rette for entreprenøriell læring, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen.
• kan bygge relasjoner til aktuelle samarbeidspartnere i skole og arbeidsliv og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljøer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i emnet:

Arbeidskrav 1

Individuell dokumentasjon og refleksjon fra yrkespraksis med fokus på HMS/kvalitetssikring. Omfang: 1200 ord +/-10%. Hensikten med arbeidskravet er å få erfaring med og innsikt i hvordan yrkene i utdanningsprogrammet arbeider med kvalitetssikring, helse miljø og sikkerhet.

Arbeidskrav 2

Individuell dokumentasjon fra pedagogisk praksis. Omfang: 2000 ord +/- 10%. Hensikten med arbeidskravet er å dokumentere erfaringer, begrunnelser og refleksjoner fra pedagogisk praksis. Dokumentasjonen skal gi kvalitativ innsikt i hva som konkret er planlagt, gjennomført og vurdert, med konkrete eksempler på oppgavetekster, elevbesvarelser mm.

Arbeidskrav 3

Skriftlig gruppeoppgave (3-5 studenter) med vekt på lokale- og sentrale styringsdokumenter knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Omfang: 3000 ord +/- 10%. Hensikten med arbeidskravet er å øke forståelsen for implementeringen av lover og reguleringer som gjelder for tilpasset opplæring. Innenfor spesialundervisning skal studentene gjøre rede for en funksjonshemming og konsekvenser for opplæringen, og hva dette betyr for gjennomføringen av profesjonsutøvelsen.

Arbeidskrav 4

Dokumentasjon av og refleksjon over yrkesfaglig kompetanse med fokus på analyse av yreksoppgaver, kompetansebehov, kjerneelementer og entreprenøriell praksis i yrkesutøvelsen. Det forventes refleksjon og anvendelse av tilegnet kompetanse som yrkesfaglærer. Omfang: 2500 ord +/- 10%. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal vise hva vedkommende har lært gjennom ulike læringsaktiviteter i forhold til oppsatt ålan fra erbeidskravene 1 og 2 o første emne.

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for menet. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen.