DAPE2000 Matematikk 2000 med statistikk Emneplan

Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser. Videre skal det gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen eget fagfelt og ingeniørfag generelt.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under hvert enkelte emne.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått/ikke bestått, eller en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner.;

Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

• Ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et arbeidskrav fra mappa, må både hjemmeoppgaven og mappeoppgaven vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
• Studenten er ansvarlig for forsvarlig sikkerhetskopiering og sikring av eget innhold. OsloMet - storbyuniversitetet;er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• OsloMet - storbyuniversitetets;ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
• Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som arbeidskrav eller eksamensarbeid.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha fullført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten kan:

• bruke lineær algebra til å finne egenverdier og løse systemer av differensiallikninger og løse andreordens lineære differensiallikninger med konstante koeffisienter
• drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger
• gjøre rede for konvergens og potensrekkeutvikling av funksjoner
• gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg
• gjøre rede for sannsynlighetsfordelingene normal, binomisk, Poisson og eksponential og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes

Ferdigheter

Studenten kan:

• beregne egenvektorer og diagonalisere matriser
• anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger
• bestemme konvergens av rekker med forholdstesten, samt finne Taylor-rekken til kjente funksjoner
• beskrive og drøfte funksjoner av flere variable bl.a. ved bruk av nivåkurver og partielle deriverte
• bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable
• anvende statistiske prinsipper og begreper fra eget fagfelt
• utføre grunnleggende sannsynlighetsregning med diskrete og kontinuerlige fordelinger. og parameterestimering
• regne ut konfidensintervaller og utføre hypotesetester
• anvende matematikkverktøy på matriser og funksjoner av to variable

Generell kompetanse

Studenten kan:

• identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag
• overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk
• bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt
• benytte statistiske tenkemåter på ingeniørproblemstillinger og formidle disse skriftlig og muntlig
• løse ingeniørproblemstillinger ved sannsynlighetsregning, statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse

Det undervises i fellesforelesning og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer.

Fotojournaliststudiet inneholder fotojournalistisk arbeidsprosess og metode, journalistisk teori og metode, bildelære, språk og mediekunnskap. Undervisningen i de ulike fagområdene blir i hovedsak gitt integrert.;Det journalistiske bildets historie samt pressehistorie inngår i emner på de ulike klassetrinnene.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

• Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i fotojournalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale, til det globale og internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker, er det ukentlige forelesninger i språk og medier og samfunn det første semestret. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Fotojournalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av oppgavene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Praktiske oppgaver oppsummeres gjennom metoderapport eller refleksjonsnotat. Teoretiske elementer finnes gjennom hele forløpet, i pensum, forelesninger og i eksamensoppgaver. Bildeteori for fotojournalister (FOTO2100) er et teoretisk emne.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk må studentene bruke engelsk.

Praktiske oppgaver

Praktiske oppgaver i alle emner har tre deler. Første del handler om idé, research og pitching. Andre del er selve den fotojournalistiske oppgaven. Tredje del oppsummering gjennom en metoderapport eller et refleksjonsnotat. Alle tre deler må være godkjent.

Mappe

Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen.

Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa (se nedenfor om arbeidskrav).

Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, eller de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse.

Redaksjonell praksis er en sentral del av utdanningen og viktig for studiets kontakt med mediebransjen. Gjennom praksis får studenten kontakt med redaksjonell kultur, lærer redaksjonelle rutiner og utvikler faglig nettverk.

I studiets 2. semester skal studentene gjennomføre en to uker lang praksisperiode i et lokalt mediehus.

I 3. semester skal studentene gjennomføre en to uker lang praksisperiode i et regionalt mediehus.

I hele 5. semester kan studentene gjennomfører en valgfri praksisperiode i et mediehus. Denne praksisperioden er definert som eget emne på 30 studiepoeng.

Utdanningen tar forbehold når det gjelder tilgangen på praksisplasser.

Studiet har en internasjonal orientering i både undervisning og pensum. Dette er sentralt i en tid da studentene både rapporterer fra og publiserer til en internasjonal arena. Studentene lærer å forstå de kulturelle kodene som påvirker fotojournalistikken. De lærer også å arbeide som fotojournalist i ukjente kulturer.

Studiets 6. semester er et rent internasjonalt semester. Emnet;Dokumentar utland;har fokus på globalisering og forberedelser til en fem til seks ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står fotojournalistens rolle i møte med det internasjonale, med særlig vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet har fokus på utviklingsteori, bistand, kultur, religion og historie.

Arbeidskrav er en felles betegnelse på obligatoriske bidrag fra studenten i emnet. Arbeidskrav kan være praktiske fotojournalistiske oppgaver. Det kan også være teoretiske oppgaver, eller deltakelse og bidrag i felles undervisning og gruppearbeid.

En student kan framstille seg til eksamen når obligatoriske oppgaver er levert og godkjent slik det enkelte emnet krever. Se planen for det enkelte emne. Oppgaver, frister og leveringsmåter blir kunngjort i emnets semesterplan.

Omfanget på det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medium. Eventuelle krav til omfang fremgår i den enkelte emneplanen eller de blir kunngjort i emnets semesterplan.

På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i emneplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Obligatorisk deltakelse

• Det er obligatorisk å delta i gruppegjennomgangen av obligatoriske oppgaver. Obligatorisk deltakelse i gjennomgangene er et pedagogisk virkemiddel for å gi studentene trening i å kommentere og reflektere over egne og andres arbeider. Det kreves at studenten selv tar ansvar for forbedring av eget og andres arbeid i gruppegjennomgangene. Hvilke oppgaver som skal gjennomgås i gruppe framgår av semesterplanen/emneplanen som gjøres tilgjengelig for studentene ved semesterstart.
• Det er obligatorisk å delta i praktisk undervisning og introduksjonsforelesninger i de fotojournalistiske emnene. Dette skal sikre at studentene har nødvendige forkunnskaper for å kunne løse praktiske oppgaver i studiet. Hvilke emner dette gjelder framgår i semesterplanen og av den enkelte emneplanen.
• Dersom utdanningen organisere kriseøvelse eller en samlet fotojournalistisk respons på en nyhetshendelser vil denne være obligatorisk.
• Fravær, også det som skyldes sykdom, kompenseres etter avtale med faglærer.

Valgfrie emner, studentutveksling og utenlandsopphold

Studenter som ikke ønsker praksis kan i 5. semester velge relevante emner ved andre utdanningsinstitusjoner eller dra på utveksling. I 6. semester kan studenter som ønsker det velge internasjonal utveksling i stede for FOTO3000 Dokumentar utland. Det er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden.

Studenten kan benytte seg av instituttets avtaler i Norden og Europa under stipendprogrammene Nordplus og Erasmus+. Studenten kan også benytte seg av HiOAs avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på HiOAs og fakultetets hjemmesider.

Studenten må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng med og være faglig relevant for utviklingen av studentens fotojournalistiske metode eller kunnskaper om globale/internasjonale forhold. I søknaden skal studenten redegjøre for emnenes relevans for studentens fotojournalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Institutt for journalistikk og mediefag tilbyr emner som er faglig relevant for utviklingen av studentens fotojournalistiske metode eller kunnskaper om globale/internasjonale forhold.

Hvilke emner som blir satt opp, kunngjøres i semesteret før. Emner med lav søkning blir ikke satt opp. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av emnene Europa i endring gjennomføres dette emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. to sider, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.