Praksisguide for YFL - yrkesfaglærerutdanningen, kull 2025

1. Innledning

2. Hvorfor har vi pedagogisk praksis i YFL-utdanningen?

• 2.1 Praksislærers rolle i pedagogisk praksis i videregående opplæring
• 2.2 OsloMet-lærers rolle i pedagogisk praksis i videregående opplæring

3. Organisering

• 3.1 Organisering av pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen
• 3.2 Pedagogisk praksis i utlandet

4. Gjennomføring av pedagogisk praksis i videregående opplæring

• 4.1 Praksisperiode 1 (25 dager)
• 4.2 Praksisperiode 2 (20 dager)
• 4.3 Praksisperiode 4 (15 dager)
• 4.4 Dokumentasjon i pedagogisk praksis i videregående opplæring
  • 4.4.1 Plan for pedagogisk praksis
  • 4.4.2 Undervisningsplan/veiledningsdokument

5. Gjennomføring av pedagogisk praksis på ungdomstrinnet

• 5.1 Praksisperiode 3 (10 dager)
• 5.2 Læringsaktiviteter i ungdomstrinnet

6. Observasjon og veiledning som del av all pedagogisk praksis

• 6.1 Observasjon
• 6.2 Veiledning
  • 6.2.1 Førveiledning
  • 6.2.2 Etterveiledning
  • 6.2.3 Studentens ansvar i veiledningen

7. Vurderingsrutiner i pedagogisk praksis

• 7.1 Vurdering i praksisperiode 1, 2 og 4: videregående opplæring
• 7.2 Vurderingskriterier for pedagogisk praksis i videre gående opplæring
  • 7.2.1 Vurderingskriterier pedagogisk praksis, 1. periode: videregående opplæring
  • 7.2.2 Vurderingskriterier pedagogisk praksis, 2. periode: videregående opplæring
  • 7.2.3 Vurderingskriterier pedagogisk praksis, 4. periode: videregående opplæring
• 7.3 Vurdering i praksisperiode 3: ungdomstrinn
• 7.4 Vurderingskriterier for pedagogisk praksis på ungdomstrinnet

  • 7.4.1 Vurderingskriterier for pedagogisk praksis, 3. periode: ungdomstrinnet

• 7.5 Rutiner ved fare for ikke bestått praksis

8. Retningslinjer for gjennomføring av pedagogisk praksis

9. Øvrig informasjon (nettsider, kontaktinformasjon)

• 9.1 Nettsider for praksisinformasjon
• 9.2 Kontaktinformasjon

10. Tillegg for yrkessjåførfaget, pilotprosjekt VG3 tungbil

Klikk på ønsket plusstegn nedenfor for utfyllende informasjon.

Pedagogisk praksis er en viktig del av Bachelor - yrkesfaglærerutdanning (YFL), og for kvalifisering som yrkesfaglærer trinn 8-13, ved institutt for yrkesfaglærerutdanning, OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet). Ifølge nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning, vedtatt av UHR-Lærerutdanning 14. juni 2018, betraktes praksisopplæringen som en likeverdig læringsarena på linje med utdanningsinstitusjonene. Dette forutsetter et tett samarbeid mellom partene som begge av utdanningsmyndighetene er definert som lærerutdannere. 

Praksisguiden for pedagogisk praksis er utarbeidet på bakgrunn av forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt 18. mars 2013, nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning, og programplan med emneplaner for 3-årig yrkesfaglærerutdanning.  

Guiden er styrende for studenter, praksisstedet/-lærere, OsloMet-lærere og praksisadministrasjonen på OsloMet når det gjelder planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk praksis.  

Pedagogisk praksis skal være veiledet, vurdert og variert og ha et omfang på minimum 70 dager. 60 dager av praksisopplæringen skal legges til videregående opplæring og 10 dager legges til ungdomstrinnet.  

Pedagogisk praksis skal være et integrert element i yrkesfaglærerutdanningen, og det skal være sammenheng mellom studentens læring på OsloMets samlinger og læring på praksisarenaene.  

Hensikten med praksisopplæring er å utvikle studentens pedagogiske, yrkesdidaktiske, yrkesfaglige og yrkesetiske kompetanse samt deres endrings- utviklings- og relasjonskompetanse. Målet er at de kan mestre det mangfold av oppgaver de vil møte som yrkesfaglærere. Samtidig skal pedagogisk praksis bidra i utvikling av studentens helhetlige profesjonskompetanse. 

Det er viktig at pedagogisk praksis er variert, og at studentene får erfaring med varierte undervisningsmetoder og kan delta i ulike læringsaktiviteter på de ulike trinnene, enten opplæringen skjer i klasserom, på verksteder på skolen eller gjennom veiledning i bedrift i forbindelse med faget yrkesfaglig fordypning (YFF). Praksis bør, i tillegg til ordinær undervisning, omfatte alle aktiviteter som er i regi av skolen, som angår elevene og som involverer lærerne, slik at de i tillegg til lærerrollen får forståelse for skolen som organisasjon og betydning for samfunnet.  

De dagene studentene har praksis kan de ikke brukes som ordinær arbeidskraft fordi praksis skal være veiledet av praksislærer. Det innebærer at på praksisdagene er ikke studentene å anse som ansatt eller vikar. Dette gjelder alle studenter i pedagogisk praksis. På praksisdagene skal studenten ha en tilstedeværelse tilsvarende en lærer i 100% stilling.  

Presisering for praksis på egen arbeidsplass; studenter som allerede er i lærerjobb har muligheten til å ha praksis på eget arbeidssted såfremt kravene til praksisopplæring fylles slik at studentene får veiledning samt variasjon gjennom læringsaktiviteter på ulike arenaer og trinn. 

I tilfeller hvor studenter har en del av sine selvstendige læringsaktiviteter i egen klasse på praksisdagene, i samarbeid med praksislæreren, må praksislærer ha gjennomført forveiledning, vært til stede i økten og gjennomført etterveiledning (se kap. 6 om veiledning). Om dette ikke ivaretas, kan ikke disse timene regnes som en del av kravet til selvstendig læringsaktivitet i praksis. 

2.1 Praksislærers rolle i pedagogisk praksis i videregående opplæring 

Praksislærer for studenter i pedagogisk praksis i videregående opplæring har en viktig rolle som lærerutdanner for fremtidige yrkesfaglærere. Praksisstedet har et spesielt ansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring, i samarbeid med studentene. Det kreves derfor at praksislærer er utdannet og praktiserende yrkesfaglærer.  

Videre er det ønskelig at praksislærer har relevant yrkesbakgrunn og minst ett år undervisningserfaring. Praksislærer bør ha minst 15 studiepoeng formell veiledningskompetanse eller tilsvarende. 

Veiledningen av studenten skjer i form av før- og etterveiledning av samtlige timer/økter studentene underviser, eller med utgangspunkt i observasjoner studenten har gjort (se kap.6 om veiledning). Praksislærer skal være til stede når studenten gjennomfører ulike læringsaktiviteter enten elevene er i klasserom, verksted eller i bedrift.  

Videre er det viktig at praksislærer legger til rette for utvikling av studentenes helhetlige profesjonskompetanse ved at studentene involveres i ulike oppgaver som hører med til læreryrket.  

2.2 OsloMet-lærers rolle i pedagogisk praksis i videregående opplæring 

OsloMet arbeider kontinuerlig med å skape sammenheng mellom det studentene lærer på de ulike læringsarenaene. Et ledd i dette arbeidet er at OsloMet-lærer gjennomfører et digitalt oppfølgingsmøte med student og praksislærer i løpet av studentens praksisperioder i videregående opplæring. Ved behov kan praksisoppfølging skje ved fysiske besøk i henhold til de til enhver tid gjeldende rammer. 

Hensikten er å skape en arena for et trepartssamarbeid mellom studenten, praksislærer og OsloMet-lærer hvor felles refleksjon over studentenes faglige utvikling og læring er sentralt.  

Trepartssamarbeidet skal videre bidra til at studenten utvikler kompetanse i å forstå helheten i rollen som yrkesfaglærer ved å stimulere til lærelyst, undring og utforsking av de ulike sidene ved yrket.  

Kontakten mellom praksisskolene og OsloMet skal også bidra til en felles forståelse for de ulike læringsarenaenes roller som lærerutdannere samt kvalitetssikre at studentenes rettigheter og plikter ivaretas.

YFL-utdanningen tilbys som et heltidsstudium og organiseres over seks semestre over 3 år. Individuelle tilpasninger kan gjennomføres etter innvilget søknad.   

3.1 Organisering av pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen  

Pedagogisk praksis gjennomføres i hele dager, og alle dager er obligatoriske. Studentene gjennomfører 4 praksisperioder i løpet av studiet.   

Tidsrom (aktuelle uker og/eller dager) for gjennomføring av pedagogisk praksis vil fremkomme av det gjeldende studieårets praksiskalender, som gjøres tilgjengelig på studiets praksisnettsider.   

Tidsrom (aktuelle uker og/eller dager) for gjennomføring av pedagogisk praksis vil fremkomme av det gjeldende studieårets praksiskalender, som gjøres tilgjengelig på studiets praksisnettsider.   

3.2 Pedagogisk praksis i utlandet    

Ifølge studiets nasjonale retningslinjer skal det enkelte lærerstedet legge til rette for internasjonalisering (UHR 2018). I et av fordypningsemnene kan det være mulig å gjennomføre 4. praksisperiode i utlandet. Dette gjøres i henhold til fakultetets søkerprosedyrer.  

Eventuelle endringer (eksempelvis grunnet pandemi) vil publiseres på studiets praksisnettsider.

4.1 Praksisperiode 1 (25 dager)  

I første periode skal praksisopplæringen legges opp på en slik måte at studentene får en gradvis tilnærming til lærerrollen og selvstendige læringsaktiviteter.   

• Studentene skal starte med en observasjonsperiode på 5 dager. Etter avtale med praksislærer kan studenten observere elevene og praksislærer, eller andre lærere. 

• Veiledning i observasjonsperioden skal gi rom for refleksjon over det studentene har observert, i lys av vurderingskriteriene for den gitte praksisperioden (se kap.7) og læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner.   

• Studentenes individuelle ansvar for læringsaktiviteter skal være på 16 timer i løpet av den første praksisperioden. Det skal etterstrebes jevn fordeling av timene, delt inn i kortere eller lengre økter. 

• Har praksislærer flere enn en student i praksisperioden skal hver student likevel ha ansvar for å gjennomføre 16 timer med læringsaktiviteter.  

• Det skal gjennomføres før- og etterveiledning for hver læringsøkt studenten har ansvar for, og praksislærer skal observere studenten. Både elevenes- og studentens utvikling og læring skal være tema i samtalene. 

4.2 Praksisperiode 2 (20 dager)  

I andre praksisperiode skal studentenes evne til selvstendig og helhetlig planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter vektlegges, slik at det legges til rette for en progresjon fra første praksisperiode. Studentene skal i økende grad mestre de utfordringene som skolehverdagen gir.   

• Studentene skal i denne perioden starte med 3-5 observasjonsdager, tilpasset student og forhold. Etter avtale med praksislærer kan studentene observere lærere og elever, slik at de kan planlegge læringsaktiviteter som er tilpasset den aktuelle elevgruppen. 

• Veiledning i observasjonsperioden skal gi rom for refleksjon over det studentene har observert, i lys av vurderingskriteriene for den gitte praksisperioden (se kap.7) og læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner.   

• Studentenes individuelle ansvar for læringsaktiviteter skal være på 24 timer i løpet av den andre praksisperioden. Det skal etterstrebes jevn fordeling av timene, delt inn i kortere eller lengre økter. 

• Har praksislærer flere enn en student i praksisperioden skal hver student likevel ha ansvar for å gjennomføre 24 timer med læringsaktiviteter. 

• Det skal gjennomføres før- og etterveiledning for hver læringsøkt studenten har ansvar for, og praksislærer skal observere studenten. Både elevenes- og studentens utvikling og læring skal være tema i samtalene. 

• Studentene skal få kjennskap til skolen som organisasjon, med vekt på utviklingsarbeid og fornyelse. 

4.3 Praksisperiode 4 (15 dager)  

I fjerde praksisperiode skal studentenes evne til selvstendig og helhetlig planlegging, gjennomføring og ytterligere bevisstgjøring vektlegges. De skal i økende grad mestre de utfordringene som skolehverdagen gir.   

• Studentene skal i denne perioden starte med 0-3 observasjonsdager, tilpasset student og forhold. Etter avtale med praksislærer kan studentene observere lærere og elever, slik at de kan planlegge læringsaktiviteter som er tilpasset den aktuelle elevgruppen.  

• Veiledning i observasjonsperioden skal gi rom for refleksjon over det studentene har observert, i lys av vurderingskriteriene for den gitte praksisperioden (se kap.7) og læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner.   

• Studentenes individuelle ansvar for læringsaktiviteter skal være på 24 timer i løpet av den fjerde praksisperioden. Det skal etterstrebes jevn fordeling av timene, delt inn i kortere eller lengre økter. 

• Har praksislærer flere enn en student i praksisperioden, skal hver student likevel ha ansvar for å gjennomføre 24 timer med læringsaktiviteter.  

• Det skal gjennomføres før- og etterveiledning for hver læringsøkt studenten har ansvar for, og praksislærer skal observere studenten. Både elevenes- og studentens utvikling og læring skal være tema i samtalene. 

• Studentene skal få kjennskap til skolen som organisasjon, med vekt på utviklingsarbeid og fornyelse. 

4.4 Dokumentasjon i pedagogisk praksis i videregående opplæring  

4.4.1 Plan for pedagogisk praksis  

Forventningsavklaring mellom student og praksislærer er en viktig del av planleggingen ved oppstart av hver praksisperiode.  

I løpet av observasjonsdagene skal student og praksislærer sammen utarbeide en plan for studentens arbeidsoppgaver og læringsaktiviteter. I denne skal det også avklares og føres inn faglig innhold i de læringsaktivitetene studenten skal ha ansvar for.  

4.4.2 Plan for læringsaktiviteter/veiledningsdokument  

I forbindelse med planlegging av en læringsaktivitet som studenten selv skal utføre, skal studenten utarbeide en plan (mal gjøres tilgjengelig via OsloMet-lærer). Planen skal være en fyldig dokumentasjon med en faglig begrunnelse for valgene som tas om opplegget. Opplegget kan ha et omfang fra en til flere skoletimer, eller det kan strekke seg over flere dager. Det skal utarbeides i lys av den didaktiske relasjonsmodellen og ut fra didaktisk relasjonstenkning.   

Planen fungerer også som et veiledningsdokument som grunnlag i før- og etterveiledningen (se kap. 6 om veiledning), og må deles med praksislærer senest to arbeidsdager før førveiledningen.  

I starten av studiet anbefales det at planen utarbeides i samarbeid mellom student og praksislærer. Dette blant annet for å reflektere over metoder og opplegg for læringsaktiviteter før planen endelig settes. Det forventes mer selvstendig planlegging i takt med studieprogresjonen. 

Antall planer avhenger av den enkelte students behov og praksislærers faglige vurderinger, dog minimum én plan per praksisperiode om ikke annet presiseres av OsloMet-lærer.

5.1 Praksisperiode 3 (10 dager)  

Pedagogisk praksis på ungdomstrinnet gjennomføres som deltakende observasjon gjerne i ulike klasser og fag og i fagene utdanningsvalg, arbeidslivsfag, valgfag, men også i andre fag der studentene har relevant kompetanse. Praksisperioden gjennomføres fortrinnsvis i grupper.  

Studentene skal være til stede på praksisskolen tilsvarende normal arbeidstid for lærere, i 10 sammenhengende dager. Det må legges til rette for at eventuelt fravær kan tas igjen uten ugrunnet opphold.   

Praksisperioden er veiledet, og dette innebærer at det skal gjennomføres jevnlige veiledningssamtaler mellom praksislærer og studentene, i snitt 1 t. per dag. 

Sluttvurdering gjøres av OsloMet-lærer, se nærmere omtale i kap. 7.  

Hovedfokus i praksisopplæringen på ungdomstrinnet rettes inn mot følgende tre hovedområder: læring, læringsaktiviteter og samarbeid.   

Dette kan dreie seg om:   

• Ungdoms læring og utvikling, ungdomskultur  

• Elevenes skolemiljø, og mangfold 

• Klasseledelse og kontaktlærerrollen, helst på ulike trinn 

• Tverrfaglig og flerfaglig samarbeid på trinn og mellom trinn 

• Karriereveiledning og overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring 

• Få innblikk i fag som videreføres som fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogram 

• Få kjennskap til skolens profil og satsningsområder 

• Kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet 

5.2 Læringsaktiviteter i ungdomstrinnet  

Om mulig, er det ønskelig at studentene deltar i følgende læringsaktiviteter i denne praksisperioden:  

• Observasjon av og deltakelse i praksislærers læringsaktiviteter på ulike trinn og læringsarenaer 

• Gjennomfører 1–2 mindre læringsaktiviteter for elevene, alene eller sammen med medstudenter eller praksislærer. Søkelys rettes mot aktuelle deler i yrkesopplæring og/eller om utdanningsveier innen yrkesfaglig utdanningsprogram 

• Observasjon og deltakelse i vurderingssituasjoner 

• Gjennomfører samtaler med ulike faginstanser ved skolen om deres rolle på ungdomstrinnet, for derigjennom å få mer innblikk i sentrale problemstillinger 

• Får mulighet til å delta på samarbeidsmøter i lærerkollegiet 

• Deltar i oppfølging av elevene, og i det sosiale miljøet utenom læringsaktiviteter, som å følge miljøarbeidere, inspeksjon i friminutt m.m. 

6.1 Observasjon  

For at studentene skal kunne lære å planlegge og tilpasse læringsaktiviteter til ulike målgrupper og situasjoner, er det viktig at studentene får observere ulike lærere og ulike aktiviteter. Hva som skal observeres og hvordan observasjonen foregår, vil variere avhengig av om studentene er kjent med skolen eller ikke, og hvilken grad de har undervisnings- og lærererfaring.  

Det er viktig at dette tilpasses den enkelte student, slik at alle gjennom observasjon og dialog med praksislærer får mulighet til å skaffe seg et godt grunnlag for bedre å kunne planlegge og gjennomføre relevante og tilpassede læringsaktiviteter. Student og praksislærer skal sammen diskutere aktuelle observasjonstema, som for eksempel kommunikasjon, sosialt miljø, tverrfaglig samarbeid, yrkesretting og relevans.  

6.2 Veiledning  

Veiledningen har til hensikt å utvikle studentenes praktisk-teoretiske kompetanse. God veiledning innbefatter både en rådgivende og en reflekterende del. Det viktigste er likevel at studentene stimuleres til faglige refleksjoner ved å utforske og kritisk analysere egne og andres erfaringer ved hjelp av læreprofesjonens teorier og modeller.

6.2.1 Førveiledning   

Førveiledningen baseres på utarbeidet plan for læringsaktiviteter (se kap. 4), og gir praksislærer anledning til å få ta del i studentenes tanker og planer før gjennomføring. Dette gir både praksislærer og student mulighet til å komme med spørsmål og eventuelle avklaringer på forhånd. Førveiledningen bør skje i så god tid som mulig, for å kunne gjøre nødvendige endringer.  

6.2.2 Etterveiledning  

Etterveiledningen tar utgangspunkt i gjennomføringen av læringsaktivitetene sett i relasjon til planleggingsdokumentet og førveiledningen. Veiledningen skal fokusere på studentenes ferdigheter ved gjennomføring av læringsaktivitetene i forhold til alle de didaktiske kategoriene, også hvorvidt det faglige innholdet har vært relevant. Andre momenter som kan drøftes er klasseledelse og relasjon mellom lærer og elev(er), samt elevenes engasjement og deltakelse i læringsaktivitetene. Som avslutning på samtalen bør de involverte parter vurdere kommunikasjonen seg imellom og gjøre avtaler for videre arbeid.  

6.2.3 Studentens ansvar i veiledningen  

Studentene har ansvar for egen utvikling og læring i prosessen mot å bli profesjonelle yrkesfaglærere. Studentene skal være aktive deltakere i både forberedelsen og gjennomføringen av pedagogisk praksis. Studentene har også et medansvar for å drive veiledningssamtalen videre på bakgrunn av observasjoner og erfaringer, og skal møte forberedt til før- og etterveiledningen.    

Studenten får en formell vurdering etter hver praksisperiode, uttrykt med karakteren bestått /ikke bestått. Det er utformet vurderingskriterier for hver praksisperiode. Praksisopplæringen må være vurdert til bestått for at studenten kan ta eksamen i emner der pedagogisk praksis inngår.   

7.1 Vurdering i praksisperiode 1, 2 og 4: videregående opplæring  

Vurdering av studentenes praksisarbeid gjøres fortløpende på bakgrunn av vurderingskriterier for pedagogisk praksis (se vurderingskriterier i punkt 7.2). Det skal være progresjon gjennom hele praksisopplæringen i videregående opplæringen og det stilles strengere krav til bestått praksis i periode 4 enn i periode 1 og 2.   

Vurderingen ansees som et samarbeid mellom praksislærer og OsloMet-lærer, men hovedansvar ligger hos praksislærer gjennom midtveis- og sluttvurdering av praksisperioden.    

Vurderingsskjema, som finnes på studiets nettsider for praksisinformasjon, skal benyttes.   

Praksisperiode 1, 2 og 4 vurderes med karakteren bestått / ikke bestått.   

Midtveisvurdering skal gjennomføres umiddelbart etter at halvparten av periodens praksisdager er gjennomført. Dette skal skje i form av en samtale mellom praksislærer og student, der studenten skal få både tilbake- og framovermelding. Samtalen skal oppsummeres og dateres i periodens vurderingsskjema. Samme dokument benyttes videre til avsluttende vurdering.   

Siste dag i praksisperioden skal praksislærer og student gjennomgå og signere vurderingsskjemaet. Praksislærer beholder en kopi av skjemaet og oppbevarer dette på egnet sted ut studieåret (konfidensielt), mens studenten får originalen. Studenten har ansvar for å levere skjemaet til OsloMet på nærmere angitt sted i henhold til gitte instruksjoner og frister.   

Hvis studenten ikke møter til avtalt praksisopplæring, eller på andre måter opptrer uforenlig med læreryrket, skal praksislærer varsle OsloMet uten ugrunnet opphold på praksis-lui@oslomet.no. Fravær omtales i studiets retningslinjer for praksis (se kap. 8 nedenfor).  

Dersom studenten står i fare for å få karakteren ikke bestått, skal dette ivaretas i henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, § 5-2. Se nærmere omtale i punkt 7.5 nedenfor. 

7.2 Vurderingskriterier for pedagogisk praksis i videregående opplæring  

7.2.1 Vurderingskriterier pedagogisk praksis, 1. periode: videregående opplæring 

1. Yrkesfaglig kompetanse 

   1. Viser innsikt i yrkesfagenes egenart og anvendelse i arbeidslivet. 
   2. Kan bruke relevante uttrykksformer og fagterminologi, og formidle sentralt fagstoff med faglig innsikt og engasjement. 
   3. Kan kommunisere skriftlig og muntlig på en forståelig måte. 
   4. Kan anvende erfaringer fra arbeidslivet i læringsaktivitetene. 
   5. Har kjennskap til IKT og digitale verktøy som benyttes i yrkesopplæringen. 
       

2. Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse 

   1. Kan utarbeide plan for læringsaktiviteter/veiledningsdokument i samarbeid med praksislærer. 
   2. Kan planlegge, gjennomføre og vurdere egne læringsaktiviteter, har begynnende kompetanse i å lede elevers læringsarbeid og viser innsikt i elevvurdering. 
   3. Kan anvende aktuelle læreplaner fra eget programfagområde. 
   4. Viser en begynnende kompetanse i å ivareta elevmedvirkning, tilpasset og differensiert opplæring og grunnleggende ferdigheter. 
   5. Kan anvende IKT/digitale verktøy til planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter. 
       

3. Relasjonskompetanse 

   1. Kan kommunisere med elever og kolleger. 
   2. Kan samarbeide med praksislærer og medstudenter. 
   3. Opptrer profesjonelt i møte med sine omgivelser. 
   4. Viser toleranse for mangfoldet i samfunnet. 
       

4. Yrkesetisk kompetanse 

   1. Møter presis og forberedt til læringsaktiviteter og møter. 
   2. Viser vilje og evne til å utføre planlagte oppgaver. 
   3. Viser atferd og holdninger som er forenlig med en ansvarlig voksenrolle. 
   4. Viser respekt for og retter seg etter læreplanverket, skolens mandat og skolens verdigrunnlag. 
       

5. Endrings- og utviklingskompetanse 

   1. Kan reflektere over egen yrkesutøvelse og veiledning. 
   2. Viser evne til å reflektere over opplæringens mål, læreplanens innhold, elevenes læreforutsetninger og innenfor hvilke rammer læringsaktivitetene foregår. 
   3. Viser innsikt i egen læreratferd. 
   4. Har vilje og evne til å utnytte veiledning konstruktivt. 

7.2.2 Vurderingskriterier pedagogisk praksis, 2. periode: videregående opplæring  

1. Yrkesfaglig kompetanse 

   1. Kan bearbeide og presentere relevant lærestoff på en måte som ivaretar krav om faglig kvalitet. 
   2. Kan velge ut, bearbeide og presentere relevant lærestoff på en måte som ivaretar krav til interessedifferensiering og yrkesforankring. 
   3. Kan kommunisere skriftlig og muntlig på en slik måte at det ikke oppstår misforståelser. 
       

2. Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse 

   1. Kan planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere relevant yrkesopplæring. 
   2. Kan tilpasse opplæringen og benytte varierte læringsformer tilpasset elevers forutsetninger og yrkesinteresser. 
   3. Kan vurdere læring både underveis og ved slutten av en læringsperiode. 
   4. Kan legge til rette for elevmedvirkning i planlegging av læringsaktiviteter og i underveisvurdering i fag. 
       

3. Relasjonskompetanse 

   1. Kan kommunisere og samhandle med elever, kolleger og andre parter i opplæringssystemet på en trygg og forutsigbar måte. 
   2. Kan organisere og lede læringsprosesser. 
   3. Kan sette grenser for uakseptabel adferd og kan bidra til at den enkelte elev får nødvendig hjelp og støtte. 
   4. Kan tilrettelegge for et godt læringsmiljø. 
       

4. Yrkesetisk kompetanse 

   1. Viser lojalitet overfor formelle rammer som lover, forskrifter og læreplaner samt forpliktelser overfor verdigrunnlaget i skole og samfunn. 
   2. Viser hensyn og respekt for den enkelte elevs integritet og er åpen for etnisk og kulturelt mangfold. 
   3. Har bevissthet om lærerens oppdragerrolle, er et forbilde og bidrar til elevenes danning. 
       

5. Endrings- og utviklingskompetanse 

   1. Kan forberede læringsaktiviteter alene og i samarbeid med kolleger, og utnytte veiledning konstruktivt. 
   2. Har evnen til faglig oppdatering og til endrings- og utviklingsorientert lærerarbeid. 
       

7.2.3 Vurderingskriterier pedagogisk praksis, 4. periode: videregående opplæring  

1. Yrkesfaglig kompetanse 

   1. Viser innsikt i fag eller yrkers egenart og overfører dette til adekvate læringsaktiviteter tilpasset behovene i skole og arbeidsliv. 
   2. Viser evne til å søke opp og benytte faglig innhold fra flere kilder i opplæringen basert på behovene til elever, lærlinger og andre deltakere. 
   3. Kan kommunisere skriftlig og muntlig på en slik måte at det ikke oppstår misforståelser. 
   4. Kan ivareta yrkesfagenes verdigrunnlag, kultur og opplæringstradisjoner.
   5. Kan vurdere yrkesutøvelsen i yrkesopplæringen.
       

2. Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse 

   1. Kan lede og videreutvikle læreprosesser i henhold til elevens forutsetninger, krav om medbestemmelse og medansvar i den tilpassede opplæringen. 
   2. Anvender gjeldende lovverk og styringsdokumenter i/for eget programfagområde. 
   3. Behersker ulike læringsformer og er bevisst eget pedagogisk grunnsyn. 
   4. Legger til rette for entreprenørielle og kreative prosesser. 
   5. Viser evne og vilje til å tilrettelegge for et godt læringsmiljø slik at den enkelte elev får utfordringer tilpasset egen vilje og evne. 
   6. Kan anvende IKT og digitale verktøy på en læringsfremmende måte. 
       

3. Relasjonskompetanse 

   1. Kan kommunisere og samarbeide med alle parter i opplæringssystemet. 
   2. Kan utvise tydelig og positiv klasseledelse, sette grenser for læringshemmende atferd og håndtere eventuelle konflikter på en konstruktiv måte. 
   3. Viser evne og vilje til å utvikle lærerrollen. 
   4. Viser evne og vilje til å tilrettelegge for et godt læringsmiljø slik at den enkelte elev, lærling eller deltaker får utfordringer tilpasset den enkelte, samt ser betydningen av HMS-tiltak.
   5. Viser vilje og evne til å forstå andres synspunkter og bidra konstruktivt i konflikthåndtering. 
       

4. Yrkesetisk kompetanse 

   1. Viser lojalitet for verdier i skole og samfunn og til gjeldende styringsdokumenter. 
   2. Kan begrunne yrkesetiske valg. 
   3. Viser hensyn og respekt for den enkelte elevs integritet og kan håndtere et kulturelt mangfold 
   4. Viser en bevissthet om lærerens oppdragerrolle og er et forbilde. 
       

5. Endrings- og utviklingskompetanse 

   1. Kan vurdere egen kompetanse og holde seg faglig oppdatert. 
   2. Viser evne og vilje til å være endrings- og utviklingsorientert i en lærende organisasjon. 
   3. Kan gjennomføre endrings- og utviklingsarbeid som kan bidra til en relevant yrkesopplæring. 
   4. Forstår hvordan arbeids- og læringsmiljø påvirkes av organisasjonsstruktur og ledelse.
   5. Viser evne til kritisk vurdering, drøfting og refleksjon over egen og andres pedagogiske praksis. 

7.3 Vurdering i praksisperiode 3: ungdomstrinn  

Studenten har ansvar for å skrive og levere kortfattet individuell dokumentasjon om innhold og tilstedeværelse i praksisperioden. Mal for en slik praksisrapport finnes på studiets nettsider for praksisinformasjon.   

Praksislærer/kontaktperson på skolen fyller ut gitte formaliteter og signerer praksisrapporten siste dag i praksis. Praksislærer beholder en kopi av skjemaet og oppbevarer dette på egnet sted ut studieåret (konfidensielt), mens studenten får originalen.  

Studenten har ansvar for å levere skjemaet til OsloMet på nærmere angitt sted i henhold til instruksjoner og frister. 

Det er OsloMet-lærer som vurderer studentens praksisperiode med vurderingsuttrykk bestått / ikke bestått, ut fra innleverte praksisrapport og eventuelle arbeidskrav i h. t. studiets program-/emneplan.  

Fravær omtales i studiets retningslinjer for praksis (se kap. 8 nedenfor). Hvis studenten ikke møter til avtalt praksisopplæring, eller på andre måter opptrer uforenlig med læreryrket, skal praksislærer varsle OsloMet uten ugrunnet opphold på praksis-lui@oslomet.no.  

Dersom studenten står i fare for å få karakteren ikke bestått, skal dette ivaretas iht. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, § 5-2. Se nærmere omtale i punkt 7.5 nedenfor.  

7.4 Vurderingskriterier for pedagogisk praksis på ungdomstrinnet 

1. Yrkesfaglig kompetanse
   1. Kjenner til struktur, fag og arbeidsformer.
   2. Kan veilede elever om framtidige karrierevalg.
   3. Viser forståelse for ungdomskultur og mangfold.
       
2. Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse
   1. Kjenner til lærerens planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen.
   2. Anvender læringslogg og kan reflektere over egen læreprosess.
       
3. Relasjonskompetanse
   1. Kan kommunisere med ungdom.
   2. Kan samarbeide med praksislærer, og medstudenter.
   3. Forstår betydning av hjem-skole-samarbeid
       
4. Yrkesetisk kompetanse
   1. Møter presis og er til stede til avtalte tider.
   2. Viser vilje og evne til å utføre pålagte oppgaver.
   3. Viser adferd og holdninger som er forenlig med en ansvarlig lærerrolle.
       
5. Endrings- og utviklingskompetanse
   1. Viser innsikt i hvordan grunnleggende ferdigheter i fagene ivaretas.
   2. Viser forståelse for overgangen mellom ungdomstrinn og videregående opplæring.
   3. Kan reflektere over hvordan ungdomsskolen forbereder elevene til yrkesfaglige utdanningsprogram.

7.5 Rutiner ved "Fare for ikke bestått praksis" og "Ikke bestått praksis"

Studenten består ikke praksisopplæringen dersom lærerarbeidet ligger klart i underkant av hva som kan forventes ut fra faglige eller pedagogiske kvalitetskrav. Hvis studenten viser synlige mangler i ett eller flere av de fem kriterieområdene, eller på andre måter opptrer uforenlig med læreryrket, kan ikke praksisperioden vurderes til bestått.   

Iht. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, § 5-2 skal studenten varsles innen gitte frister: 

1. Dersom det oppstår tvil om studenten vil bestå praksisperioden skal fakultetet skriftlig varsle studenten om det så tidlig som mulig. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i nasjonal rammeplan/retningslinjer for den enkelte utdanningen. Studenten skal samtidig med varselet tilbys en samtale.  
2. Varselet skal gis skriftlig og angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for at studenten skal kunne bestå praksisstudiet.  

I de tilfeller hvor studenten står svakt skal OsloMet derfor varsles uten ugrunnet opphold på praksis-lui@oslomet.no slik at tiltak kan iverksettes. Studenten kan innvilges 5 ekstra praksisdager og forsterket oppfølging. 

Varselet skal ta utgangspunkt i et eget skjema for slik vurdering, som finnes på studiets nettsider for praksisinformasjon: Fare for ikke bestått praksis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning.   

En eventuell endelig karakter «Ikke bestått» settes i samarbeid mellom praksislærer og OsloMet-lærer. 

For studenter som ikke består sin fjerde praksisperiode kan praksisadministrasjonen utvide studentens andre forsøk med 5 dager. Et nytt forsøk for fjerde praksisperiode får da en varighet på totalt 20 dager, jf. vedtak i instituttets ledergruppe 02.04.2025. 

Les mer om Ikke bestått praksis her: Ikke bestått praksis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning - Student - minside. 

Gjeldende retningslinjer for praksisopplæring ved YLU finner her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-praksisopplering-ylu. I dette dokumentet omtales bl.a. politiattest, taushetsplikt, tilstedeværelse og fravær i praksis, ny og utsatt praksis, tilrettelegging og skikkethetsvurdering. Det er viktig for alle parter å ha god kjennskap til disse retningslinjene før praksisperiodens oppstart.  

9.1 Nettsider for praksisinformasjon 

På studiets nettsider for praksisinformasjon finnes en oversikt over all nødvendig informasjon samt lenker til felles dokumenter som tilhører pedagogisk praksis: https://student.oslomet.no/praksis-yfl.  

9.2 Kontaktinformasjon 

Administrative henvendelser stiles til praksisadministrasjonen (herunder spørsmål om utplasseringer og lønn) på praksis-lui@oslomet.no.  

Faglige henvendelser stiles til studentens OsloMet-lærer. Kontakt eventuelt praksisadministrasjonen dersom du ikke har OsloMet-lærers kontaktinformasjon. 

Vi ønsker alle involverte en positiv og lærerik tid ved gjennomføring av pedagogisk praksis!

10. 1 Overordnet informasjon for pilotprosjektet

I brevet fra Statens vegvesen, datert 21.12.2023 (vedtaksbrevet) står følgende:

«Med utgangspunkt i trafikkopplæringsforskriften § 31-4 og yrkessjåførforskriften § 55 godkjenner Statens vegvesen at det blir igangsatt et pilotprosjekt for yrkesfaglærerutdanning i regi av OsloMet høsten 2024 med en varighet på fem år. (…) Studentene kan kun undervise på landslinjene for yrkessjåfører i offentlig skoleverk mens prøveprosjektet pågår. De kan ikke undervise på private trafikkskoler.»

• Etter å ha fullført yrkesfaglærerutdanningen vil disse kandidatene ha godkjenning til å undervise på trinn 8-13. Dette gjelder også landslinje for yrkessjåfører i offentlig skoleverk.
• Ved inngåelse av praksisavtale med landslinjen skal OsloMet forsikre seg at skolen er en del av landslinjeordningen for yrkessjåfører, som drives i henhold til yrkessjåførforskriften § 23 om yrkessjåførutdanningen i offentlig videregående skole, og trafikkopplæringsforskriften § 5-13 om trafikkopplæring i offentlig skoleverk. OsloMet forutsetter at landslinjer som oppgis på Utdanningsdirektoratets nettsted er de videregående skolene som til enhver tid har status som landslinje.
• Det vil bli gjennomført møter med praksislærere på landslinjene før hver praksisperiode, for å skape en felles forståelse og plan for hvordan veiledet pedagogisk praksis skal gjennomføres.
• En viktig oppgave for praksislærer i praksisperiode 1, 2 og 4 er å evaluere studentens egenferdighet og lærerdyktighet i bil. Studenten skal her være i stand til å forstå og kjenne på, beherske og reflektere over egen kjøreteknisk ferdighet. Det er praksislærer som skal godkjenne studentens kjøreferdighet. Studenten må da vise en kjøreteknisk ferdighet med kommenterende egenkjøring, hvor nivå og intensitet differensieres etter hva studenten skal undervise i. Følgelig må studentens kommentarer og kjøreferdighet være på et høyt nivå før studenten kan undervise på trinn 4 i trafikkopplæringen. Denne godkjenningen skal med fordel gjennomføres som kommenterende egenkjøring. Studenten skal vurderes som kvalifisert og godkjent av praksislærer før de gis anledning til å undervise elevene ved landslinjene.
• Faglig leder ved landslinjen er ansvarlig for opplæring studenten gir elevene/lærlingene i praksisperiodene.

10.2 Tillegg til punkter i ordinær praksisguide

10.2.1 Til innledningen i praksisguiden

Presisering for praksis på egen arbeidsplass; studenter som allerede er i lærerjobb på videregående skoler som også har status som landslinje for yrkessjåfører, har mulighet til å ha praksis på eget arbeidssted. Dette såfremt kravene til praksisopplæringen fylles, slik at studenten får veiledning samt variasjon gjennom undervisning på ulike arenaer.

10.2.2 Til punktet 2.1 Praksislærers rolle i pedagogisk praksis i videregående opplæring

Praksislærer skal oppfylle gjeldende kompetansekrav, gitt i lov og forskrift, for opplæring i den videregående skole, og ha:

• Godkjenning som trafikklærer, med toårig høgskole- og universitetsutdanning eller tilsvarende, og ha hatt denne godkjenningen sammenhengende de tre siste årene

• Praktisert som trafikklærer sammenhengende de tre siste årene

• Minst 15 studiepoeng veiledning eller tilsvarende veilederkompetanse

10.2.3 Til punkt 2.2 OsloMet-lærers rolle i pedagogisk praksis i videregående opplæring

OsloMet skal følge opp studentene, praksislærere og landslinjene ved å gjennomføre minimum ett fysisk praksisbesøk ved landslinjeskoler som har studenter i praksis. Ytterligere oppfølging gjennomføres ved behov, eventuelt via nettbaserte løsninger eller telefon. Oppfølgingsbesøk og eventuelt ytterligere oppfølging skal dokumenteres av OsloMet-lærer.

10.2.4 Til punkt 3.1 Organisering av pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen

Pedagogisk praksis for studenter i «piloten» gjennomføres slik:

Periode, semester og emnenummerEmnenavn Omfang og trinn 

Praksisperiode 1, semester 2 (vår), emne YFTI1200 Yrkesfaglige kjerneelementer og ledelse av læringsprosesser25 dager. Gjennomføres ved en landslinjeskole for yrkessjåførfaget (Vg3)

Praksisperiode 2, semester 3 (høst), emne YFTI2100Yrkesrelevant tilpasset opplæring20 dager. Gjennomføres ved en landslinjeskole for yrkessjåførfaget (Vg3)

Praksisperiode 3, semester 4 (vår), emne YFTI2200 Ungdomskultur, kjønn og mangfold10 dager. Gjennomføres på ungdomstrinnet

Praksisperiode 4, semester 6 (vår), emne YFTI3900 Helhetlig yrkesfaglærerkompetanse – bacheloroppgave15 dager. Gjennomføres ved en landslinjeskole for yrkessjåførfaget (Vg3)

10.2.5 Til punkt 3.2 Praksis i utlandet

For studenter i «piloten» er det ikke mulig å gjennomføre pedagogisk praksis i utlandet.

10.2.6 Til punkt 4.1 Praksisperiode 1 (25 dager), punkt 4.2 Praksisperiode 2 (20 dager og punkt 4.3 Praksisperiode 4 (15 dager)

Studentene skal ha veiledet undervisningspraksis i:

• fem praktiske undervisningstimer på trinn 2 og trinn 3 i føreropplæring for tunge kjøretøy

• alle obligatoriske timer og kurs, unntatt sikkerhetskurs på bane i føreropplæringen for tunge kjøretøy

• all individuell kjøretrening etter yrkessjåførforskriften

Dette er å anse som et minimum, og skal dokumenteres i tillegg til det ordinære vurderingsskjemaet. Skjema for tilleggsdokumentasjon skal benyttes. Dette finnes på nettsidene for praksisinformasjon.

Ved praksisundervisning, skal praksislæreren alltid delta i den praktiske gjennomføringen.