Bachelor's Programme in Vocational Teacher Education in Technical and Industrial Production Programme description

Praksisopplæringen består av totalt 60 dager veiledet pedagogisk praksis i utdanningsinstitusjon og kunst/kultur institusjon. Praksisopplæringen har felles emneplan. OsloMet er ansvarlig for organisering av praksis, og Institutt for estetiske fag inngår samarbeid med egnede utdanningsinstitusjoner/kunst/kultur institusjoner. I 2. semester gjennomføres undervisningspraksis i grunnskole. I 3. og 4. semester gjennomføres undervisningspraksis i videregående skole eller det vil være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, kulturskoler, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer. Praksisperiodene er organisert i to fem-ukers perioder bestående av observasjon, undervisningspraksis/formidlingspraksis og muntlig praksisframlegg. Her kan de legges til rette for individuelle behov for deltidsstudenter. I tillegg gjennomføres praksisdager knyttet til pedagogiske opplegg for teaterformidling. Det bestemte antall praksisdager er absolutte og obligatoriske. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått. Ved ikke godkjent praksis gis det mulighet for å gjennomføre praksis på nytt en gang.

Praksis 2. semester: Praksisfelt er grunnskole og kunst-/kulturinstitusjoner

Praksis 3. og 4. semester: Praksisfelt er videregående skole og kunst-/kulturinstitusjoner

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av Praktisk-pedagogisk utdanning er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i henhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning kan leses på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere, fra utenlandske institusjoner.

Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.

Arbeidskrav kan være:

• skriftlige oppgaver
• deltagelse på seminarer

• muntlige presentasjoner
• eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag

Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Ved ikke godkjent har kandidaten anledning til å omarbeide arbeidskravet og levere til ny godkjenning ytterligere to ganger.

Det forutsettes at kandidaten deltar aktivt i både undervisning, seminar og veiledning. Det er derfor krav om minimum 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar og veiledning. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær fra obligatorisk deltagelse i et emne, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Se OsloMets nettsider www.oslomet.no

Det skilles mellom underveisvurdering og avsluttende vurdering. Underveisvurdering skal bidra konstruktivt til læring og videreutvikling hos studenten. Den avsluttende vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bestått/ikke bestått benyttes for praksisopplæringen.

Muntlig eksamen skal sensureres av to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved muntlig eksamen. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages.

Studieprogresjon

Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått emne 1 før studenten starter på emne 2. Dette gjelder for både pedagogikk og fagdidaktikk. Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studentweb etter gjeldende frister. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. For studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått blir det arrangert ny eksamen. For studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen blir det arrangert utsatt eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet

å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet

å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

emneevalueringer

årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://www.oslomet.no/om/utdanningskvalitet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet tilbys også nettbasert.

Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som;

Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.

Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring.

Følgende yrkespedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

• Erfaringslæring

Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De 4 ulike periodene er knyttet til 4 ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen https://student.hioa.no/praksis-ylu

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-4 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon har tilrettelagt for studentutveksling i 3. til 5. semester. For eksempel i yrkesfaglig praksis og/eller pedagogisk praksis.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som er beskrevet i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, arbeid i læringsgrupper, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre, samt orienterer seg i relevant forskningslitratur.

Teknologi og digitale ressurser i programområdet

Gjennom arbeidskrav skal studentene utvikle digital kompetanse i sitt dokumentasjonsarbeid, og utøvelsen av profesjonsfaget. Verktøy som for eksempel blogg, wiki, video, bilder, lyd, apper, digitale kommunikasjonsformer, digitale verktøy og multimodale tekster ønskes i størst mulig grad implementert i arbeidet i studiet. I yrkesfaget ønskes bruk av teknologi og digitale ressurser fra arbeidslivet synliggjort, hvor bruken understøtter utførelsen av sentrale yrkesoppgaver.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb

• Revisjon godkjent av studieutvalget ved LUI 06.04.2017
• Revisjon godkjent av prodekan for studier 26.06.2017
• Redaksjonelle endringer 31.11.2017