Vocational Teacher Education - Healthcare, Childhood and Youth Development Programme description

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har inngående kunnskap om

• den levde kroppen i perspektiver fra fenomenologi og narrativ teori
• kommunikasjon i møtet mellom pasient/klient og profesjonell
• ulikheter i forutsetninger for å ta del i den behandlende og rehabiliterende prosess
• betydningen av pasientens eller rehabiliteringsklientens personlige biografi og livsverden for behandling og rehabilitering
• hvordan omgivelsenes materielle utforming og kulturelle verdier får betydning for behandlings- og rehabiliteringsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere betydningen av ulike forståelser av forholdet mellom pasient/klient, profesjonell og omgivelser
• analysere samspill mellom profesjonell og pasient/klient med vekt på å fortolke delelementer i relasjoner og allianser
• skrive om sentrale problemstillinger knyttet til samspillets betydning i behandling og rehabilitering

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere mellommenneskelige og sosiale forhold som får betydning for behandlings- og rehabiliteringsprosesser
• analysere samspill mellom profesjonell og pasient/klient med vekt på å fortolke delelementer i relasjoner og allianser
• skrive om sentrale problemstillinger knyttet til samspillets betydning i behandling og rehabilitering

Forelesninger, gruppearbeid og seminarer.

Søkere må ha oppnådd én av følgende grader:

• Bachelorgrad i fysioterapi.
• Cand. mag. grad med fysioterapeututdanning i fagkretsen.
• Annen grad eller profesjonsutdanning i fysioterapi tilsvarende de ovennevnte grader.

Det faglige grunnlaget er integrert fysioterapeututdanning på minimum 180 studiepoeng.

Det vises til Kunnskapsdepartementets forskrift om krav til mastergrad og til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Søkere deles i to kvoter.

Kvote 1

50 prosent av studieplassene er forbeholdt studenter med en bachelorgrad i fysioterapi eller tilsvarende. Søkere uten tilleggspoeng som ikke når opp, konkurrerer videre i kvote 2. Hvis det ikke er nok kvalifiserte søkere til å fylle kvote 1, vil ledige studieplasser overføres til kvote 2.

Kvote 2

Søkere får tilleggspoeng for relevant utdanning og /eller yrkespraksis som fysioterapeut i tillegg til karakterpoeng. Relevant arbeid må være utført etter endt bachelorgrad eller tilsvarende. Turnustjeneste regnes som yrkespraksis.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8. - 13. trinn)
• har kunnskap om helse-, skole- og oppvekstsektorens oppbygning og organisering, og om gjeldende lovverk og styringsdokumenter for den enkelte sektor
• har bred kunnskap om pedagogikk og yrkesdidaktikk, om fellestrekk og forskjeller mellom yrkene som inngår i utdanningsprogrammet og dybdekunnskap innen eget primæryrke
• kan sette yrkesopplæring og yrkesutøvelse i helse- og oppvekstfaglige yrker inn i et bredt historisk, kulturelt og globalt perspektiv
• har bred kunnskap om de helse- og omsorgsutfordringer som helse- og oppvekstfaglige yrkesutøvere vil møte i sin yrkesutøvelse, og om forebyggende helsearbeid rettet mot ulike brukergrupper
• har bred kunnskap om ungdomskultur, barn og unges helse, utvikling og læring og om ungdom i vanskelige situasjoner
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan vurdere hvilke krav til kompetanse og personlige egnethet som de enkelte yrkene innen utdanningsprogrammet stiller, og kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske og yrkesdidaktiske kunnskaper til å gi en variert og relevant opplæring
• kan identifisere grunnleggende ferdigheter som er sentrale for yrkene i utdanningsområdet, og integrere et systematisk arbeid med disse i opplæringen
• kan vurdere, og dokumentere elevers/lærlingers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan analysere egne behov for kompetanseheving, og kan reflektere over og videreutvikle egen yrkesutøvelse i lys av aktuell forskning og samfunnsmessige og kulturelle endringer
• kan orientere seg i faglitteratur og aktuelle forskningsresultater, forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier, og kunne gjennomføre yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i helse- og oppvekstsektorens verdigrunnlag, fag- og yrkesetiske problemstillinger og dilemmaer, og kan arbeide systematisk med dannelse av eleven/lærlingen som yrkesutøver
• kan gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne, skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø, og motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan kommunisere og samhandle med mennesker uavhengig av sosial, religiøs og etnisk bakgrunn, og kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger, kolleger, foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har endrings- og utviklingskompetanse til å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv, og kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk samfunn

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfag har et omfang på 180 studiepoeng (stp.) og består av

• profesjonsfag 60 stp. med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp. og yrkesdidaktikk 30 stp.
• yrkesfag 120 stp. med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp.
• yrkesfaglig dybde 60 stp.

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike emnene i studiet.

Utdanningen organiseres i to emnegrupper:

• Emnegruppe 1 : Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv.
• b: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Alle emnene er knyttet opp mot emnegruppe 1 og/eller emnegruppe 2. Første studieår har størst fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). I tredje studieår er fokuset størst på læring og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 2). Se tabell side 9.

For at studentene skal utvikle en bred og helhetlig kompetanse, hentes kunnskapsgrunnlaget fra både samfunnsvitenskapelige, humanistiske og naturvitenskapelige fagområder.

Profesjonsfag

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkesutøvelsen og opplæringen til denne. Yrkesdidaktikk er rettet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene.

Innholdskomponenter

• Den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi.
• Læringsteorier og læringsstrategier.
• Lærerrollen og etikk.
• Utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre.
• Styringsdokumenter fra myndigheter og skoleorganisasjon.
• Læringsmiljø og mobbing.
• Samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene.
• Ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring.
• Differensiering og tilpasset opplæring.
• Bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse).
• Opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv.
• Pedagogisk idehistorie.
• Veiledning.
• Didaktiske kategorier og modeller.
• Yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper.
• Undervisningsplanlegging og læreplananalyse.
• Arbeidsmåter og metoder i opplæring som er spesielt egnet for yrkene innen utdanningsprogrammet.
• Yrkesforankring av opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap.

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for helse- og oppvekstfag skal gi kunnskap om de ulike yrkene innen fagområdet, og gi studenten kompetanse til å undervise i grunnopplæringen innen fagområdet. Studentene skal kjenne fellestrekk og særtrekk ved de ulike yrkene innfor utdanningsprogrammet og ha bred kompetanse innen sentrale områder. Yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i den praktiske yrkesutøvelsen i det enkelte yrket og bygger på kompetansebeskrivelsene i læreplanene for Vg1og Vg2 Helse- og oppvekstfag.

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for helse- og oppvekstfag skal videreutvikle studentens yrkeskompetanse utover Vg3 nivå og gjøre studenten i stand til å se yrkesutøvelsen i relasjon til endringer i kultur og samfunn. Studentene skal beskrive og analysere sin kompetanse innenfor eget yrke og identifisere behovet for kompetanseheving. Yrkesfaglig dybde skal sette studentene i stand til å undervise i spesialiserte og fagspesifikke områder både på Vg2 og Vg3 nivå.

Samlinger

Studiet organiseres med fem ukesamlinger i hvert semester for heltid. Deltidsstudentene tar 45 studiepoeng hvert år og det varierer om de har fem eller 2,5 ukesamlinger i hvert semesteret.  

Obligatorisk fremmøte

Studiet er lagt opp med faglig aktivitet der det er krav om deltakelse. Studenter med mer enn 20 prosent fravær i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltagelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter avtale med faglærer/emneansvarlig.

Pensum

Pensum er anbefalt under hvert emne, og det beregnes 60 - 70 sider per studiepoeng. Noe pensum vil være selvvalgt.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 studiepoeng i 3. studieår heltid og 4. studieår deltid knyttet til profesjonsfag og yrkesfaglig bredde/dybde.

Lovverk og offentlige styringsdokumenter er ikke ført opp som pensum, men det forutsettes at studenten gjør seg kjent med det som er aktuelt innen ulike emner.

Sensorordning: Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Studenten skal gjøre bruk av ett av følgende typer materiale:

• et møte mellom behandler og pasient/rehabiliteringsklient tilgjengelig på for eksempel YouTube
• en avidentifisert refleksjon fra egen praksis
• et intervju med en fagprofesjonell
• tekster fra et fagtidsskrift (ikke forskningsartikler)

Materialet skal presenteres for medstudenter og faglærer og diskuteres i lys av pensumlitteratur. Varighet: 15¿20 minutter.

Studenten har to forsøk på å få godkjent arbeidskravet før ordinær eksamen og ett tredje før ny eksamen.

Emnet tilbys som enkeltemne. Søkere må ha bachelorgrad eller tilsvarende grad av minimum 3 års varighet.

Det vises til Lov om universiteter og høyskoler, Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi både utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.

Alle emner avsluttes med eksamen. Alle karakterer fremkommer på vitnemålet. Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

All detaljert informasjon om eksamen legges ut som egen informasjon i god tid før den enkelte eksamen.

Sensorordning

I tre av emnene, MAFYS4000, MAFYS4100 og MAFYS5900, blir alle besvarelser vurdert av en ekstern og en intern sensor.

De tre øvrige emnene har følgende ordning: En ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgavene og vurderingskriteriene og vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.  Ekstern og intern sensor sensurerer derfor først minimum 20 prosent av besvarelsene.  Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.

Klage på karakter

Det vises Lov om universiteter og høyskoler § 5-2 og § 5-3.

Progresjonskrav

Alle emner i 1. studieår må være bestått før studenten får tildelt veileder på masteroppgaven. Arbeidskravene i emnet MAFYS5900 må være godkjent før masteroppgaven kan leveres til vurdering.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.

Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i all praksisopplæring.