Bachelor's Programme in Vocational Teacher Education in Design, Arts and Crafts /Media Production Programme description

Det bibliotek- og informasjonsfaglige feltet i vid forstand står overfor utfordringer som krever forskning og forskningskompetanse, og det er stigende etterspørsel etter personer med vitenskapelig innsikt og kompetanse. Formålet med ph.d.-programmet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er å utdanne kandidater til oppgaver innen forskning, undervisning og utviklingsarbeid.

Utgangspunktet for denne programplanen er den forståelsen av bibliotek- og informasjonsvitenskapens kjerneområde som ligger til grunn for forskning og utdanning på feltet ved OsloMet - storbyuniversitetet. Hovedfokus i faget ligger på relasjonen mellom et informasjonsorganiserende system, for eksempel et bibliotek i fysisk og digital form, og faktiske og potensielle brukere av dokumentene i systemet. Faget består av emner knyttet til for eksempel systemer for kunnskapsorganisering og gjenfinning, metoder for beskrivelse og indeksering av dokumenter, menneskers informasjonssøkeadferd, formidling av innhold fra systemet til brukere, informasjons- og kulturpolitikk. I organisering og gjennomføring av ph.d.-programmet skal det legges vekt på å skape synergi og kommunikasjon mellom de ulike delområdene, og på å utvikle en forståelse hos doktorandene av hva som konstituerer bibliotek- og informasjonsvitenskapen som forskningsfelt. Dette skal blant annet skje gjennom et obligatorisk fellesemne som har teorigrunnlaget for bibliotek- og informasjonsvitenskap som tema, gjennom regelmessige samlinger der kandidatene presenterer sine arbeider for hverandre på tvers av fordypningsområder, og gjennom prosjekter som overskrider grensene mellom fagets delområder.

Ph.d.-graden oppnås is samsvar med Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden Philosophiae doctor i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er PhD of Library and Information Science.

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap:

• har grunnleggende kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap:

• kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet
• har grunnleggende ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen arkivsektorens ulike deler og i virksomheter der arkivfaglige oppgaver inngår

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap:

• har evne til analytisk tenking og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• har kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i design og håndverk/medieproduksjon har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp

yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Utdanningen organiseres i to emnegrupper

• emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Første studieår har fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre og tredje studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). Se tabelloversikt i emneplanene hvilken emnegruppe emnet omfatter.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår.

Emnene gjennomføres så langt det er mulig i samarbeid med praksisfeltene i skole og arbeidsliv. Yrkesfaglig og pedagogisk praksis bør integreres i emneoppgavene (se tabell under og emnebeskrivelser).

Pedagogikk

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Innholdskomponenter

• den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi
• læringsteorier og læringsstrategier
• kunnskapssosiologi, og sosialpedagogisk perspektiv
• utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre styringsdokumenter fra myndigheter og skoleorganisasjon
• læringsmiljø i skole og arbeidsliv og premisser for dette
• samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene
• ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring
• differensiering og tilpasset opplæring
• bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse)
• opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv
• miljøkonsekvenser av yrkesutøvelse, og bærekraftig utvikling
• andre konkrete tema: Veiledningspedagogikk, praksisutplassering, etikk, sorg og krise, konflikthåndtering og mobbing

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Innholdskomponenter

• didaktiske kategorier og modeller som ligger til grunn for å forstå læreprosesser
• yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper som nyttes til å planlegge og analysere læreprosesser
• kunnskapsområde og taksonominivå i forhold til undervisningsplanlegging og læreplananalyse
• forskjellige arbeidsmåter og metoder i opplæring, deres premisser, fordeler og ulemper
• arbeidsmåter som er spesielt egnet for yrkene innen studieretningen, yrkesforankring av opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap
• arbeidsmåter som er spesielt egnet for tilpasset opplæring
• integrasjon av støttefag og grunnleggende kompetanse i undervisningen
• bruk av læringsplakaten
• systemforståelse og ta utgangspunkt i helhetlige systemer
• praktisk bruk av IKT i yrkesopplæringen
• forskrifter og faglig utførelse av arbeidet
• andre særegen trekk og utfordringer i bransjen

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for design og håndverk/medieproduksjon skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring i yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 design og håndverk/medieproduksjon

• grunnleggende ferdigheter
• produksjon
• dokumentasjon og kvalitet

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for design og håndverk/medieproduksjon skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager veiledet praksis. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis. Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert, og er fordelt på fire praksisperioder som vurderes til bestått/ikke bestått.

1. praksisperiode: 25 dagers pedagogisk praksis fortrinnsvis på Vg2 evt. Vg3 innenfor eget fagbrev/fordypningsområde fordelt på to emner:

Del en: Emne YLDH1100: 20 dager undervisningsplanlegging, gjennomføring og vurdering (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått/ ikke bestått).

Del to: Emne YLDH1200: 5 dager vurdering av kvalitet på Vg2 alt. Vg3 (arbeidskrav).

2. praksisperiode: 25 dagers pedagogisk praksis fortrinnsvis på Vg1 design og håndverk /medieproduksjon fordelt på tre emner:

Del en: Emne YLDH2000: 5 dager kartlegging og observasjon (arbeidskrav).

Del to: Emne YLDH2100: 15 dager undervisningsplanlegging, gjennomføring og vurdering (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått /ikke bestått).

Del tre: Emne YLDH2200: 5 dager vurdering av kvalitet på Vg1 (arbeidskrav).

3. praksisperiode:

Emne YLDH3000: 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått / ikke bestått).

4. praksisperiode:

Emne YLDH3900: 10 dager valgfri pedagogisk praksis (skriftlig vurdering av praksisveileder bestått / ikke bestått).

Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Del to av 1. praksisperiode i emne YFLDH 1100 må bestås før del to i 2. praksisperiode i emne YFLDH 2100 kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen, og en egen guide for yrkespraksis.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det legges opp til at kandidatene kan være inntil ett semester ved en utenlandsk institusjon.

Formidling

Det forventes at doktorgradskandidaten presenterer sin forskning minst en gang på en internasjonal konferanse. Videre oppfordres doktorgradskandidaten til å formidle sitt prosjekt i relevante forum og kanaler.

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emner framgår av presentasjonen av hvert enkelt emne.

Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et tilfeldig utvalg på 25 prosent av oppgavene blir også vurdert av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor, danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Til eksamen vil kandidatene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Etter fullført studium får studenten tildelt en karakterutskrift.

Graden ph.d. i bibliotek- og informasjonsvitenskap tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse,
• godkjent prøveforelesning over oppgitt tema, og
• godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas.

Bedømmelse reguleres av forskriften § 6. Utfyllende bestemmelser for vurdering av graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus gir nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling.

Inntil 5 studiepoeng av opplæringsdelen kan avlegges som undervisnings- eller forskningsaktivitet etter gjeldende regler:

• Etter søknad kan framlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes som del av opplæringsdelen med inntil 3 stp. Inntil 2 studiepoeng gis for et framlegg.
• Formidling med egen original forelesning, f.eks. til BA- eller MA- studentene: 1 stp. for fire undervisningstimer (eksklusiv faktor), inntil 2 stp. totalt. Dette gjelder for kandidater som ikke har undervisning som del av sitt pliktarbeid.
• Studie- eller forskningsopphold ved utenlandsk institusjon: 1 stp. for de to første ukene, deretter 1 stp. per uke, maks 3 stp. Oppholdet skal ha minst to ukers varighet. Plan for oppholdet skal godkjennes av hovedveileder og bekreftes utført av ekstern institusjon. Det skal leveres skriftlig rapport i etterkant. Uttellingen kan kun gis dersom det ikke avlegges ECTS-givende kurspoeng under samme opphold.  
• Andre aktiviteter etter søknad

Fakultetets doktorgradsutvalg vurderer søknad og omfang av studiepoeng.

Vurderingsordningene varierer i løpet av studiet og det benyttes interne og eksterne sensorer.

Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.

Vurderingskriterier ved bruk av gradert karakter:

A: Fremragende : Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus regulerer bruken av sensorer på studiet .

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.

• Revisjon godkjent av studieutvalget ved LUI 06.04.2017
• Revisjon godkjent av prodekan for studier 26.06.2017
• Redaksjonelle endringer 31.11.2017

• Godkjent av prodekan LUI 04.06.2014
• Gjeldende fra høstsemesteret 2014
• Redaksjonelle endringer 24.08.2015
• Siste endringer godkjent av prodekan LUI 10.09.2015
• Siste endringer godkjent av prodekan 24.11.2016
• Redaksjonell endring 07.09.2017
• Redaksjonelle endringer 28.02.2018