Bachelor's Programme in Vocational Teacher Education in Design, Arts and Crafts /Media Production Programme description

Med master i barnehagekunnskap får studenten internasjonale perspektiver gjennom pensum og gjesteforelesere. Studenten får mulighet til studentutveksling til et av OsloMets partneruniversitet, og å ta engelskspråklige emner ved universitetet.

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.

Arbeidskrav vurderes til" Godkjent" eller" Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen" Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Enkelte emner har krav om deltakelse i faglige aktiviteter. Se den enkelte emneplan for utfyllende informasjon.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle underliggende emner i masterstudiet må i tillegg være bestått.

Vurderingsformer og vurderingsutrykk

Barnehagefeltet som forskningsarena -  Individuell skriftlig hjemmeoppgave - Bestått/ikke bestått

Vitenskapsteori og forskningsmetoder - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - Bestått/ikke bestått

Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A - F

Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A - F

Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen - Individuell  skriftlig hjemmeeksamen - A - F

Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon - Individuell  skriftlig hjemmeeksamen - A - F

Kulturelt og språklig mangfold - Individuell skriftlig hjemmeoppgave 

Barnehagens digitale praksiser - Individuell muntlig eksamen og individuell skriftlig hjemmeoppgave- A - F

Barn, kunst og kultur  - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A - F

Kultur, lek og læring - Individuell skriftlig hjemmeoppgave - A -F

Valgfrie emner i tredje semester - ennå ikke bestemt

Masteroppgaven (45 stp og 30 STP) - Skriflig oppgave og muntlig presentasjon - A - F

Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

Eksamensform, vurderingsform og eksamenssemester fremgår av emnebeskrivelsene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Som del av kvalitetssikringen av studieprogrammet brukes tilsynssensorordningen som har i oppgave å sikre helhet og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer og vurderingsformer og studiet holder høy kvalitet.

Vurderingskriterier

Gradert karakter

A: Fremragende: Svært høyt kunnskapsnivå. Særdeles god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god: Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Nokså god:Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Bestått/Ikke bestått

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har bred faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Bruken av fagterminologi er tilfredsstillende og besvarelsen/presentasjonen er klar og presis. Kandidaten viser også god faglig vurderingsevne og selvstendighet. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen pensum. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at kandidaten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder av pensum, eller betydelige kunnskapshull i mer perifere temaer. Kandidaten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, metodiske ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Revisjon godkjent av dekan 22.mai 2012 på fullmakt fra fakultetsstyret

Redaksjonelle endringer 23. april 2015

Pensum oppdatert 10. mai 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i design og håndverk/medieproduksjon har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp

yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Utdanningen organiseres i to emnegrupper

• emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Første studieår har fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre og tredje studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). Se tabelloversikt i emneplanene hvilken emnegruppe emnet omfatter.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår.

Emnene gjennomføres så langt det er mulig i samarbeid med praksisfeltene i skole og arbeidsliv. Yrkesfaglig og pedagogisk praksis bør integreres i emneoppgavene (se tabell under og emnebeskrivelser).

Pedagogikk

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Innholdskomponenter

• den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi
• læringsteorier og læringsstrategier
• kunnskapssosiologi, og sosialpedagogisk perspektiv
• utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre styringsdokumenter fra myndigheter og skoleorganisasjon
• læringsmiljø i skole og arbeidsliv og premisser for dette
• samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene
• ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring
• differensiering og tilpasset opplæring
• bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse)
• opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv
• miljøkonsekvenser av yrkesutøvelse, og bærekraftig utvikling
• andre konkrete tema: Veiledningspedagogikk, praksisutplassering, etikk, sorg og krise, konflikthåndtering og mobbing

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Innholdskomponenter

• didaktiske kategorier og modeller som ligger til grunn for å forstå læreprosesser
• yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper som nyttes til å planlegge og analysere læreprosesser
• kunnskapsområde og taksonominivå i forhold til undervisningsplanlegging og læreplananalyse
• forskjellige arbeidsmåter og metoder i opplæring, deres premisser, fordeler og ulemper
• arbeidsmåter som er spesielt egnet for yrkene innen studieretningen, yrkesforankring av opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap
• arbeidsmåter som er spesielt egnet for tilpasset opplæring
• integrasjon av støttefag og grunnleggende kompetanse i undervisningen
• bruk av læringsplakaten
• systemforståelse og ta utgangspunkt i helhetlige systemer
• praktisk bruk av IKT i yrkesopplæringen
• forskrifter og faglig utførelse av arbeidet
• andre særegen trekk og utfordringer i bransjen

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for design og håndverk/medieproduksjon skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring i yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 design og håndverk/medieproduksjon

• grunnleggende ferdigheter
• produksjon
• dokumentasjon og kvalitet

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for design og håndverk/medieproduksjon skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene.

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk oppmøte på samlingene.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

• Erfaringslæring

Studentene skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager veiledet praksis. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis. Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert, og er fordelt på fire praksisperioder som vurderes til bestått/ikke bestått.

1. praksisperiode: 25 dagers pedagogisk praksis fortrinnsvis på Vg2 evt. Vg3 innenfor eget fagbrev/fordypningsområde fordelt på to emner:

Del en: Emne YLDH1100: 20 dager undervisningsplanlegging, gjennomføring og vurdering (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått/ ikke bestått).

Del to: Emne YLDH1200: 5 dager vurdering av kvalitet på Vg2 alt. Vg3 (arbeidskrav).

2. praksisperiode: 25 dagers pedagogisk praksis fortrinnsvis på Vg1 design og håndverk /medieproduksjon fordelt på tre emner:

Del en: Emne YLDH2000: 5 dager kartlegging og observasjon (arbeidskrav).

Del to: Emne YLDH2100: 15 dager undervisningsplanlegging, gjennomføring og vurdering (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått /ikke bestått).

Del tre: Emne YLDH2200: 5 dager vurdering av kvalitet på Vg1 (arbeidskrav).

3. praksisperiode:

Emne YLDH3000: 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått / ikke bestått).

4. praksisperiode:

Emne YLDH3900: 10 dager valgfri pedagogisk praksis (skriftlig vurdering av praksisveileder bestått / ikke bestått).

Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Del to av 1. praksisperiode i emne YFLDH 1100 må bestås før del to i 2. praksisperiode i emne YFLDH 2100 kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen, og en egen guide for yrkespraksis.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i design og håndverk/medieproduksjon har tilrettelagt for studentutveksling i 3 og 4 semester. Dette gjelder emne YLDH2000, YLDHY2000 og YLDH2200, YLDHY2200 og YLDHB2200 som kan tilbys på engelsk.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning 1 gang.

Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfaringsbasert ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte.

Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reel dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 % av samlingsdagene i hvert emne. Relevant alternativ aktivitet kan godkjennes etter søknad. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Skikkethetsvurdering

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.

• Godkjent av prodekan LUI 04.06.2014
• Gjeldende fra høstsemesteret 2014
• Redaksjonelle endringer 24.08.2015
• Siste endringer godkjent av prodekan LUI 10.09.2015
• Siste endringer godkjent av prodekan 24.11.2016
• Redaksjonell endring 07.09.2017
• Redaksjonelle endringer 28.02.2018