Advanced Programme in Emergency Nursing Programme description

Videreutdanning i akuttsykepleie har et omfang på 90 studiepoeng og gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Etter gjennomført studium har studenten handlingskompetanse i akuttsykepleie. Det vil si kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse til å utøve selvstendig akuttsykepleie.

Akuttsykepleie

Akuttsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke og/eller skadde pasienter, fortrinnsvis i sykehusenes akuttmottak.

Relevans for arbeidsliv

Videreutdanning i akuttsykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse ved akuttmottak i somatisk spesialisthelsetjenesten.

Akuttsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp i akuttmottak. Spesialisthelsetjenesten etterspør akuttsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen sin.

Helsetjenesten er i stadig utvikling og kravene til helsetjenesten endres raskt. Medisinsk utvikling, etablerte pasientforløp og fokus på tidlig målrettet behandling, har ført til at mye av pasientbehandlingen starter i akuttmottaket. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til sykepleieren i akuttmottak. Høy aktivitet kombinert med økende mengde eldre med komorbiditet, samt pasienter med uavklarte diagnoser og problemstillinger, stiller store krav til kompetanse hos sykepleiere i akuttmottak. Akuttsykepleieren er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert sykepleie til akutt og/eller kritisk syke og/eller skadde pasienter i sykehusenes akuttmottak.

Akuttsykepleieren arbeider primært i akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er overvåkningsavdeling, intermediæravdeling, AMK-sentraler og legevakt. Akuttsykepleieren er også kompetent til å arbeide i katastrofe- og krigsområder.

Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplaner).

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akuttsykepleiere.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjeldene fra 1. januar 2016. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst to års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 3 tilleggspoeng) for all høyere utdanning utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 5 tilleggspoeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved akuttmottak, postoperativavdeling, intensivavdeling, overvåkningsavdeling, intermediæravdeling i spesialisthelsetjenesten, kirurgisk eller medisinsk sengepost som har akuttfunksjon, eller tilsvarende.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest , jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

En kandidat med fullført videreutdanning i akuttsykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om akuttmedisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke og/eller skadde pasienter
• har kunnskap om vitenskapelig teori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom og/eller skade, i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akuttsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen akuttsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor medisinsk behandling og akuttsykepleie
• kan utøve kunnskapsbasert praksis
• kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, medisinsk behandling og akuttsykepleie
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved medisinsk behandling og akuttsykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kan utøve akuttsykepleie i samsvar med etiske prinsipper og til enhver tid gjeldende helselovgivning

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i akuttsykepleie
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende akuttsykepleie ved svikt i pasientens grunnleggende behov
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen akuttsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen akuttsykepleie
• kan beherske uttrykksformene innenfor akuttsykepleie
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor akuttsykepleie, både med spesialister og til allmenheten
• kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis

ABIO-emnene er felles for videreutdanning i akuttsykepleie, anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Emnene er også felles med mastergradsstudiene i anestesisykepleie, barnesykepleie og intensivsykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og kliniske studier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet de 3 emnene som er felles for flere videreutdanninger, jf. tabell 1, foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i forelesninger, gruppearbeid, seminarer og simulering, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulikt kunnskapsgrunnlag og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Kliniske studier

Kliniske studier utgjør en viktig arbeidsform i studiet.

Kliniske studier

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i akuttsykepleie og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis innebærer at kandidaten evner å basere egen, temabasert og tverrfaglig fagutøvelse på pålitelig og anvendbar forskning, kombinert med erfaringsbasert kunnskap og pasientkunnskap. En forutsetning for at mennesker får faglig forsvarlig akuttsykepleie er at kandidaten har individuelle ferdigheter i å etterspørre, kritisk vurdere og formidle forskningsbasert kunnskap, og at de kan anvende og håndtere kunnskap på en systematisk og dokumenterbar måte og i samspill med andre.

Utøvelse av faglig forsvarlig akuttsykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom de kliniske studiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

De kliniske studiene utgjør 45 studiepoeng og er organisert som 3 emner. Én uke med kliniske studier utgjør 1,5 studiepoeng.

Minst 90 prosent av de kliniske studiene skal være i pasientsituasjoner.

De kliniske studiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i akuttsykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner.

Studenten skal primært ha kliniske studier ved akuttmottak. Andre aktuelle avdelinger og læresteder for kliniske studier kan være

• overvåkingsavdelinger
• intermediæravdelinger
• postoperativ avdeling/recovery

Veiledning

De kliniske studiene skal være veiledet.

Konkretisering av læringsutbytte

Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egen kompetanse og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

I løpet av de første to til tre ukene av et klinisk emne gjennomføres det en samtale mellom studenten, praksisveileder og faglærer. Hensikten med denne samtalen er å ivareta kontinuitet og progresjon i studentens læring og utvikling. Faglærer og praksisveileder skal på forhånd ha fått studentens konkretisering av læringsutbyttet, slik at samtalen blir så konstruktiv som mulig.

Turnusplan

Studietiden i de kliniske studiene er 40 timer per uke. Studenten må ha minimum én aftenvakt per uke. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, som godkjennes av høgskolen og den avdelingen hvor studenten har kliniske studier. Ved utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin.

Obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlingskompetent som akuttsykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden i hvert kliniske emne. Fravær utover ti prosent må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 prosent medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått.

Valgfrie kliniske studier

Studenten har mulighet til selv å organisere totalt en til fem uker valgfrie kliniske studier i løpet av studiet. Valgfrie kliniske studier kan gjennomføres enten i AKUTTPRA1, AKUTTPRA2 eller i AKUTTPRA3. De valgfrie kliniske studiene skal gjennomføres i sykehusavdelinger som er relevante for akuttsykepleierens funksjonsområder. De kan omfatte avdelinger som er beskrevet ovenfor, men kan også omfatte andre relevante avdelinger. Studentens skriftlige søknad om valgfrie kliniske studier skal godkjennes av høgskolen, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfrie kliniske studier forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i kliniske studier og at alle eksamener forut for studiet er bestått. Valgfrie kliniske studier utenfor fylkene Akershus, Oslo og Buskerud må finansieres av studenten selv.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i akuttsykepleie og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis innebærer at kandidaten evner å basere egen, temabasert og tverrfaglig fagutøvelse på pålitelig og anvendbar forskning, kombinert med erfaringsbasert kunnskap og pasientkunnskap. En forutsetning for at mennesker får faglig forsvarlig akuttsykepleie er at kandidaten har individuelle ferdigheter i å etterspørre, kritisk vurdere og formidle forskningsbasert kunnskap, og at de kan anvende og håndtere kunnskap på en systematisk og dokumenterbar måte og i samspill med andre.

Utøvelse av faglig forsvarlig akuttsykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom de kliniske studiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Praksisstudiene utgjør 45 studiepoeng og er organisert som 3 emner.

Praksisstudier i akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområde

• 1. semester AKUPRA10, 20 stp. (13 uker)
• 2. semester AKUPRA20, 15 stp. (10 uker)
• 3. semester AKUPRA3, 10 stp. (7 uker)

Minst 90 % av praksisstudier skal være i pasientsituasjoner.

Praksisstudiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i akuttsykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner.

Studenten skal primært ha praksisstudier ved akuttmottak. Andre aktuelle avdelinger og læresteder for praksisstudier kan være:

• overvåkingsavdelinger
• intermediæravdelinger
• postoperativ avdeling/recovery

Veiledning

Praksisstudiene skal være veiledet.

Konkretisering av læringsutbytte

Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egen kompetanse og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

I løpet av de første 2–3 ukene av et klinisk emne gjennomføres det en samtale mellom studenten, praksisveileder og faglærer. Hensikten med denne samtalen er å ivareta kontinuitet og progresjon i studentens læring og utvikling. Faglærer og praksisveileder skal på forhånd ha fått studentens konkretisering av læringsutbyttet, slik at samtalen blir så konstruktiv som mulig.

Turnusplan

Studietiden i de kliniske studiene er ca 32 timer pr. uke. Studenten må ha minimum én aftenvakt pr. uke. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, som godkjennes av universitetet og den avdelingen hvor studenten har praksisstudier. Ved utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlingskompetent som akuttsykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemne.

• Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet.
• Fravær utover 20 % medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått.

Valgfrie praksisstudier

Studenten har mulighet til selv å organisere totalt 1–6 uker valgfrie praksisstudier i løpet av studiet. 1-2 uker kan være observasjonspraksis. Ved praksis utover 2 uker, må studenten dokumentere at han/hun får utøve praktisk sykepleie og får kontinuerlig veiledning. De valgfrie praksisstudiene skal gjennomføres i sykehusavdelinger som er relevante for akuttsykepleierens funksjonsområder. Studentens skriftlige søknad om valgfrie praksisstudier skal godkjennes av universitetet, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfrie praksisstudier forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i praksisstudier og at alle eksamener forut for studiet er bestått. Valgfrie praksisstudier finansieres av studenten selv.

Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av høgskolen.

Det er først og fremst de kliniske emnene i 2. og 3. semester som egner seg for inn-/utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i kliniske studier.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av

• skriftlige oppgaver
• dokumentasjon av selvvalgt pensum
• gjennomføring av undervisning/veiledning til pasient og medstudenter
• konkretisering av læringsutbyttet i kliniske emner

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Tilbakemelding

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel Vurdering).

Godkjenning

Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved tredje gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha 3 nye forsøk sammen med nytt kull.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emne AKUTT6100, vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.  

Faglig relevans

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor akuttsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i kliniske studier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle de kliniske emnene. Studenten vurderes i forhold til læringsutbyttene for de kliniske emnene AKUTTPRA1, AKUTTPRA2 og AKUTTPRA3. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet og veiledningens innhold.

Både studenten og praksisveilederen skal utarbeide skriftlige vurderinger i hvert kliniske emne:

• Studenten skal levere minst én skriftlig selvvurdering per måned.
• Praksisveileder skal levere skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom de tre kliniske emnene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av akuttsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor akuttsykepleien. Ved avslutning av det siste kliniske emnet - Kliniske studier i akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 - skal studenten ha oppnådd handlingskompetanse i akuttsykepleie.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert kliniske emne. Studenten vurderes i forhold til læringsutbyttene for de kliniske emnene AKUTTPRA1, AKUTTPRA2 og AKUTTPRA3. Vurderingene tar utgangspunkt i den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått

Faglærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen - sammen med vurderingene fra faglærer og praksisveileder - danner grunnlaget for om studenten har bestått det kliniske emnet eller ikke.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensors oppgaver er

• å føre tilsyn med standarden på resultatet innenfor studiet sammenliknet med standarden i tilsvarende studier
• å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Progresjonskrav

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• AKUTTPRA1 Kliniske studier i akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne AKUTTPRA2 Kliniske studier i akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.
• AKUTTPRA2 Kliniske studier i akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne AKUTTPRA3 Kliniske studier i akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3.

Pensum

Pensum er fastsatt til ca. 6000 sider, hvorav ca. 1000 sider skal være selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til fordypningsoppgaven og de skriftlige oppgavene som utgjør obligatoriske arbeidskrav (1000 sider). Pensumoversikt er oppgitt avslutningsvis i hver emneplan.