ABIO6050 Theory of Science and Research Methods Course description

Professional practice builds on the assessment and application of research, and competence from the development of the field and clinical experience. This requires that you, in your professional practice, are able to read, understand and apply research literature and see this in the context of clinical experience and professional development. Theory of science makes up an important part of the basis for understanding scientific activity. Through this part of the course, we want to stimulate an inquisitive and critical approach to knowledge development and with the make the students better equipped to critically assess which basis professional decisions are made. The course Theory of Science and Research Methods also provides an overview of the most used methods in qualitative and quantitative research, as well as on central research ethics principles. Insight into different methods means that you, as a professional practitioner, can identify research literature that is suitable for answering various academic questions.

Læringen er basert på at den foregår sammen med andre. Det forutsetter derfor at studenten i hovedsak er tilstede og er kjent med kunnskapsinnholdet i undervisningen. Emnet er i stor grad prosessorientert og bygger på studentens egenaktivitet.

Emnet legger vekt på den praktiske siden av faget ved at studenten skal kunne fortelle og legge til rette for fortellersituasjoner.

Admission to the programme.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student

• has in-depth knowledge of the research process
• has in-depth knowledge of the most commonly used methods in qualitative and quantitative approaches to research
• has in-depth knowledge of the relationship between theory of science and research methods

Skills

The student is capable of

• planning the collection of qualitative and/or quantitative data
• analysing and interpreting quantitative data, such as descriptive tables and figures
• analysing and interpreting qualitative data, such as different kinds of text material
• identifying and elucidating research ethics issues in their own projects

Competence

The student is capable of

• applying knowledge and skills through critical analysis and reasoning to different types of knowledge, values and perspectives on humanity
• analysing relevant discipline-related, professional and research ethics issues and proposing solutions
• disseminating academic and research results of relevance to the health and social services

Lectures, group work, seminars with presentations and self-study.

The course SYKK/SYKPPRA21 and SYKK/SYKPPRA30 complement each other. In this course, the students will practice independence in planning, carrying out and assessing nursing in acute and chronically ill patients. The prevention of complications and early detection of deterioration in the patients’ condition are key elements. Quality development, patient safety and ethics and health gudiance are also part of the course. You will complete 8 weeks of practical training in this course.

To start this course you must have passed:

• Passed the first year of study.
• SYKK/SYKPPRA21 Nursing Patients with Acute, Critical and Chronic Diseases 1, 15 credits.

or equivalent.

On successful completion of the course, the student has acquired the following learning outcomes classified as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student

• can define what EBP is and recognizes the rationale for EBP and shared decision making
• knows the steps of EBP
• is familiar with the levels in the S-pyramid and acknowledges the difference between single studies and systematic reviews
• knows the characteristics of a scientific article, e.g. IMRAD
• can explain the purpose and characteristics of qualitative and quantitative studies and syntheses of studies, e.g. systematic reviews
• understands the principles for critical appraisal and knows how to use check lists for different study designs, clinical guidelines and professional procedures
• knows different types of categorical and continuous measures of association and effect, and key graphical presentations

Skills

The student

• can identify different types of professional/clinical questions, such as questions about treatment, diagnosis, prognosis, experiences and etiology
• can, for each type of clinical question, identify the preferred order of study designs
• can formulate searchable professional/clinical questions using e.g. PICO and variations of PICO
• can construct and carry out an appropriate and simple search strategy for professional/clinical questions from the top of the S-pyramid

General competencies

The student

• can critically assess health claims in the media
• can discuss the importance of user knowledge, clinical experience, and summarized research in clinical decision-making

Den muntlige fortellerkunsten er en kunstnerisk uttrykksform som skaper indre bilder i tilhørernes fantasi fremfor å vise eller dramatisere synlige bilder. Muntlig fortellerkunst foregår som et åpent og direkte samspill mellom forteller og tilhørere. Målet for studiet er å gi en grunnleggende innføring i den muntlige forteller­kunstens håndverk, teori, tradisjon samt dens funksjon i samtidens medieuttrykk. Dette emnet egner seg for alle som ønsker å uttrykke seg muntlig, enten det er kunstnerisk eller anvendt. Muntlig fortellerkunst er et praksisnært emne.

Ved ledig kapasitet kan emnet tilbys som enkeltemneopptak.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kjenner til bruk av muntlig fortellerkunst i ulike kontekster
• har kunnskap om sjangertrekk og tradisjon
• kjenner til fagets egenart og muligheter i ulike medier
• har kunnskap om bruk av teknologi inn i fagområdet
• kjenner til internasjonalt forsknings - og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

Ferdigheter

Studenten:

• kan beherske relevante faglige verktøy som framføring, veiledning og organisering av muntlig fortellerkunst i ulike kontekster for ulike målgrupper
• kan inspirere barn, unge og voksne med ulike forutsetninger (interesser, kulturell bakgrunn osv) til å fortelle
• kan anvende relevant forskning
• kan dokumentere og evaluere eget kunstnerisk arbeid
• kan ta i bruk ulike medier og teknologi i samspill med fortelling

Generell kompetanse

Studenten:

• har innsikt i bruken av muntlig fortellerkunst som metode ut fra pedagogiske, etiske og estetiske kriterier
• kan planlegge og gjennomføre en prosess med henblikk på et kunstuttrykk
• kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og digitalt

Eksamen i emnet er todelt:

1. Et muntlig framlegg

Det muntlige framlegget har en varighet på 15 minutter og skal drøfte et emne innenfor faget som kandidaten finner relevant. I det muntlige framlegget skal studenten drøfte sin erfaring fra studiet opp mot teori.

Vurderingen teller 20 prosent av sluttkarakteren.

2. Individuell vurdering av studenten i en fortellerforestilling med etterfølgende muntlig høring

Det gis tre ukers forberedelsestid. Det kunstneriske uttrykket har en varighet på 20 minutter. Den muntlige høringen varer i 10 minutter.

Eksamen er definert som muntlig/praktisk eksamen og kan derfor ikke påklages. Vurderingen av det kunstneriske solouttrykket med muntlig høring teller 80 prosent av sluttkarakteren.

Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål.

Fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis en ukes forberedelsestid.

Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid.

Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen.