Further Education in Library and Information Science (online) Programme description

Studiet gir yrkesrettet kompetanse som vil være nyttig for arbeid i bibliotek og andre virksomheter der organisering, gjenfinning og formidling av kultur og informasjon står sentralt.

Studiets emner bygger på en lang fagtradisjon som har søkt å gjøre kunnskaps- og kulturproduksjon mest mulig tilgjengelig gjennom utvikling av samlinger, informasjonssystemer og formidlingspraksiser. Vesentlig kompetanse innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskap er i dag å kunne vurdere troverdighet og relevans i et enormt og digitalt medie- og informasjonslandskap, og å stimulere til en bred og mangfoldig bruk av kulturen gjennom aktiv formidling. Kunnskapen som studenten tilegner seg gjennom videreutdanningen, vil være relevant for arbeidsoppgaver i institusjoner med tydelige samfunnsoppdrag, basert på gjeldende kultur-, medie- og kunnskapspolitikk, men også i private virksomheter med behov for god og effektiv informasjonsflyt.

Videreutdanning i bibliotek- og informasjonsvitenskap (nettstudium) består av 60 studiepoeng sammensatt av valgfrie emner som tilbys i studieprogrammet.

Målgruppen for programmet er

• kandidater som ønsker fleksibel nettbasert utdanning for å være relevante søkere til stillinger ved bibliotek.
• kandidater som har høyere utdanning (minimum bachelor), men som mangler bibliotekspesifikke fag som kreves for stillinger i sektoren.

Enkeltemner fra programmet kan tilbys som enkeltstående studietilbud. Målgruppen er

• tidligere kandidater med bibliotek- og informasjonsfaglig utdanning som ønsker faglig oppdatering og fornying.
• bibliotekansatte uten bibliotekfaglig utdanning som har behov for eller er interessert i videreutdanning i bibliotekspesifikke fag.

For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse og minimum to års arbeidserfaring.

Søkere uten generell studiekompetanse kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Ved vurdering av realkompetanse gjelder generelle bestemmelser fra Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet - storbyuniversitetet. Som relevant yrkespraksis regnes arbeid i bibliotek eller beslektede institusjoner.

En student med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

En student med fullført studieprogram

• har kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer, teorier, og problemstillinger
• har kunnskap om hvordan norsk biblioteksektor er organisert
• har kunnskap om hvilke samfunnsmandater og politiske føringer som ligger til grunn for norsk biblioteksektor
• har kunnskap om hvordan kultur og informasjon organiseres, gjøres tilgjengelig og formidles i bibliotek og biblioteklignende virksomheter

Ferdigheter

En student med fullført studieprogram

• behersker og kan anvende nye kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek og annen kultur- og informasjonsvirksomhet
• kan reflektere kritisk over tjenestetilbudet i bibliotek

Generell kompetanse

En student med fullført studieprogram

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
• kan reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet

Videreutdanning i bibliotek- og informasjonsvitenskap (nettstudium) består av emner tilsvarende 60 studiepoeng. Hvert emne er på 10 studiepoeng. Det er ingen fastlagt progresjon som alle studentene følger, men studentene melder seg hvert semester til ett eller flere av emnene som tilbys . Emneporteføljen vil kunne variere over tid, men det vil tilbys minst seks forskjellige emner i løpet av ett studieår, tre per semester.

Emnene kan ha plassbegrensning og studentene melder seg opp etter «først til mølla»-prinsippet. Studiet er tilrettelagt for å kunne tas på deltid.

Enkelte emner kan ha anbefalte forkunnskaper. Dette fremkommer i de aktuelle emneplanene.

Studiet er nettbasert. Arbeidsformene veksler mellom videoforelesninger, samtaler, nettdiskusjoner og -seminarer samt selvstudium.

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2020, og nasjonale retningslinjer for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, godkjent av Universitets- og høgskolerådet 21. januar 2021.

Lærerutdanning i praktisk og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag, er en femårig profesjonsrettet og integrert lærerutdanning på masternivå. Utdanningen skal kvalifisere til å arbeide som lærer i grunnopplæringen, til å fremme kvalitet i opplæringen og til å drive kontinuerlig profesjonell utvikling i skolen. Fullført studium kvalifiserer også til å søke på relevante ph.d.-studier.

Kroppsøving og idrettsfag er masterfaget i denne lærerutdanningen (undervisningsfag 1). Kroppsøving er et obligatorisk og gjennomgående fag i hele grunnopplæringen, fra 1. til 13. trinn. Idrettsfag er et studieforberedende utdanningsprogram på videregående skole. I lærerutdanningen skal studentene også velge ett annet undervisningsfag på 60 studiepoeng (undervisningsfag 2), to undervisningsfag på 30+30 studiepoeng (undervisningsfag 2 og 3) eller ett undervisningsfag (undervisningsfag 2) og studentutveksling på 30+30 studiepoeng. Samlet sett kvalifiserer utdanningen for å undervise på alle trinn i grunnopplæringen og på idrettsfag. Men gjennom valg av undervisningsfag 2 og eventuelt undervisningsfag 3, får studentene en grad av spesialisering rettet inn mot ulike trinn i grunnopplæringen.

I denne lærerutdanningen blir studentene kvalifisert til å drive undervisning og vurdering som er inkluderende, inspirerende og utviklende for elever på alle trinn. De kan tilrettelegge for trygge læringsmiljø og samarbeide med andre lærere, foreldre/foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere. Studentene lærer å tilrettelegge for gode lærings- og danningsprosesser og til å drive forsvarlig undervisning både inne, i ulike utemiljø, til forskjellige årstider og i, på og ved vann.

Gjennom å integrere profesjonsfag og undervisningsfag i de ulike emnene, blir studentene kvalifisert til å kunne videreutvikle sin egen undervisningspraksis og profesjonsutøvelse i lys av forskning og skiftende styringsdokumenter, slik som nye læreplaner. Studentene skal også utvikle evne til etisk refleksjon, kreativitet, kritisk vurdering og problemløsning. Som profesjonelle yrkesutøvere vil de, alene og sammen med andre, kunne drive variert og motiverende undervisning ut fra et profesjonsetisk grunnlag tuftet på likestilling, mangfold og inkludering. De vil også kunne gjennomføre og rapportere forsknings- og utviklingsarbeid i skolen.

Det er en progresjon og sammenheng mellom syklus 1 (1.-3. studieår) og syklus 2 (4.-5. studieår) i utdanningen når det gjelder profesjonskompetanse, praksis, FoU-kompetanse, vurderingskompetanse og profesjonsfaglig digital kompetanse.

Praksis er en sentral del av studiet og er integrert med undervisningsfagene i alle studieårene i utdanningen. Studentene følger praksis i det faget de til enhver tid tar. Det betyr at studentene har praksis i kroppsøving og idrettsfag (undervisningsfag 1), undervisningsfag 2 og eventuelt i undervisningsfag 3.

Fullført og bestått studium kvalifiserer for vitnemål for graden «Master i lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag».

Målgruppen for studiet er personer som ønsker å bli lærer med særlig vekt på kroppsøving og idrettsfag i grunnskolen, i videregående opplæring, på folkehøgskoler, ev. annet arbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner. Utdanningen skal også kvalifisere til videre studier på ph.d.-nivå.