Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor's Programme in Nursing - Part Time Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium i sykepleie - deltid
- Valid from
- 2025 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 12 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Bachelorstudiet i sykepleie er en profesjonsutdanning på 180 studiepoeng som kvalifiserer til bachelor i sykepleie (Bachelor of Nursing). Fullført studium gir grunnlag for autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell.
Formålet med sykepleie er å fremme helse, forebygge, behandle, mestre sykdom og lindre lidelse. Sykepleie er basert på humanistiske verdier og er både et kunnskapsområde og en profesjon. Sykepleie omfatter kunnskap om fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner ved mennesket. OsloMet har det største sykepleiefaglige forskningsmiljøet i Norge. Forskning om pasienters opplevelser og reaksjoner på sykdom og lidelse står sentralt, sammen med hva som kan støtte pasienter til en sunn livsstil og til å mestre sykdom. Pasientsikkerhet vil være et sentralt område i utdanningen.
Sykepleieutdanningens kunnskapsgrunnlag er sammensatt av sykepleievitenskap, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Utdanningen bygger på et helhetlig menneskesyn med humanistiske verdier. Gjennom studietiden får du erfaring med pasienter i spesialisthelsetjenesten, i kommuner og i bydeler. OsloMet samarbeider med landets mest kompetente behandlingsmiljøer og våre hovedsamarbeidspartnere er Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Oslo kommune og kommunene på Romerike.
Sykepleiere møter mennesker i alle aldre, med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. I storbyen og dens nærområder er det et rikt mangfold med en etnisk og kulturelt sammensatt befolkning. I studietiden vil du møte et mangfold og lære å yte helsehjelp i samsvar med pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn. Sykepleie omfatter blant annet sykepleiefaglige og medisinske prosedyrer, pleie og omsorg, helseveiledning og informasjon, samt tilrettelegging i et helsefremmende miljø. Sykepleiere arbeider individrettet, på gruppenivå og tverrsektorielt på systemnivå.
Personsentrert sykepleie utøves gjennom kunnskapsbaserte og resonnerende prosesser hvor både kartlegging, vurdering, beslutning og evaluering inngår. Yrkesgruppen bidrar i tverrprofesjonelt samarbeid og har medansvar for å sikre at habilitering- og rehabiliteringsprosesser ivaretar brukerens behov for koordinerte og sammenhengende tjenester.
Programplanen for studiet bygger på forskrift om felles rammeplan for helse- og
sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om nasjonal retningslinje for
sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov om universiteter og
høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
OsloMet legger til rette for at deltidsutdanningen i sykepleie er organisert med fleksibilitet og kan gjennomføres over 4 til 6 år. Ved at studiet er fleksibelt, kan studentene velge å øke studieaktiviteten og følge heltidsprogresjon og fullføre på 4 år. Det er 7 praksisperioder gjennom studiet og praksisperiodene fullføres tilsvarende som på heltidsstudiet.
Relevans for arbeidsliv
Bachelorgraden i sykepleie kvalifiserer for arbeid i alle deler av helsetjenesten: sykehus, helsehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, offshore, ambulansetjenesten og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Utdanningen er også relevant for stillinger i næringslivet.
Relevans for videre studier
Bachelorutdanningen kvalifiserer til videre studier på masternivå.
Target group
Målgruppen for utdanningen er deg som ønsker å arbeide med helsefremmende tiltak og mennesker som er eller kan bli utsatt for sykdom eller helsesvikt. Som sykepleier vil du også møte de som er i livets siste fase.
Admission requirements
Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse (må være over 25 år og ikke ha generell studiekompetanse. Det må dokumenteres minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, eller sosialsektor eller tilsvarende. I praksisen må man ha arbeidet med pasienter eller klienter).
Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.
Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisstudier. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.
Learning outcomes
En kandidat med fullført bachelorstudium i sykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
KunnskapKandidaten
- har kunnskap om sykepleiens historie, faglig grunnlag, vitenskapelige tradisjoner, egenart og roller i samfunnet nasjonalt og internasjonalt
- har bred kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i sykepleie, sykdomsprosesser samt lovverk som er relevant for sykepleiefaget
- har bred kunnskap om helsefremmende, forebyggende, behandlende, (re)habiliterende og lindrende sykepleie
- har bred kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging og kan kommunisere profesjonelt i møte med enkeltmennesker og ut ifra situasjonens betingelser
- har kunnskap om helsetjenesten som system, om organisering av tjenester på ulike nivå samt planlegging, ledelse og samordning til enkeltpasienter og grupper
- har kunnskap om globale helseutfordringer, kulturelt mangfold og sosial ulikhet som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt
FerdigheterKandidaten
- kan identifisere og analysere faglige og etiske problemstillinger på samfunns-, gruppe- og individnivå, på en reflektert og kritisk måte
- kan kritisk vurdere og integrere informasjon fra ulike kunnskapskilder, ta kliniske beslutninger basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer
- kan utføre faglig forsvarlig og personsentrert sykepleie tilpasset den enkeltes behov og sikre pasienten medbestemmelse i valg som angår egen helse og behandling
- kan tilegne seg ny kunnskap, gi og ta imot veiledning, justere egen faglig utøvelse, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
- kan arbeide selvstendig og bidra til tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et helhetlig behandlingsforløp
Generell kompetanseKandidaten
- har innsikt i prinsipper for prioriteringer i helsetjenesten og kan møte samfunnets krav til forsvarlig og omsorgsfull sykepleie i et livsløpsperspektiv, som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helsetjenesten
- kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning, rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell
- har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon og nyskaping samt hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
- kan reflektere kritisk over egen profesjonelle utvikling og argumentere faglig overfor kollegaer
- kan planlegge og gjennomføre prosjekter i samarbeide med andre, bidra konstruktivt i grupper og formidle fagstoff gjennom ulike uttrykksformer
Teaching and learning methods
Målgruppen for studiet er
- tidligere kandidater med bibliotek- og informasjonsfaglig utdanning som ønsker faglig oppdatering og fornying.
- bibliotekansatte uten bibliotekfaglig utdanning som har behov for eller er interessert i videreutdanning i bibliotekspesifikke fag.
Practical training
For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse og minimum to års arbeidserfaring.
Søkere uten generell studiekompetanse kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Ved vurdering av realkompetanse gjelder generelle bestemmelser fra Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet - storbyuniversitetet. Som relevant yrkespraksis regnes arbeid i bibliotek eller beslektede institusjoner.
Internationalisation
Som student ved OsloMet oppfordres du til å gjennomføre deler av utdanningen ved en institusjon i utlandet. Utdanningen har mange samarbeidspartnere i utlandet som kan være aktuelle som vertskap for deg som ønsker utvekslingsopphold. Du kan reise på utveksling maks 2 ganger i løpet av studieprogrammet. Du kan gjennomføre 3-6 måneder av studiet i utlandet.
I 4. studieår kan du reise ut et helt semester for å ta teoriemner ved et av våre partneruniversiteter. Du tar da emner hos et annet universitet, som erstatter SYKD2200. Du har også muligheten til å reise ut i 3 måneders folkehelsepraksis til en av våre praksispartnere. Du følger da emnet SYK2900 Folkehelse i et globalt perspektiv,
https://student.oslomet.no/studier/-/studieinfo/emne/SYK2900/2024/H%C3%98ST
I 5. og 6 studieår kan du reise ut et helt semester, til et av våre partneruniversiteter for å ta deres praksisemner. I siste del av studieløpet kan du reise ut i 3 måneders praksis i forbindelse med bacheloroppgaveskriving.
Kriterier for studentutveksling og informasjon om hvert sted du kan søke deg til, og hva opplegget er akkurat der, finner du her, https://student.oslomet.no/utveksling
Internasjonalisering hjemme Utdanningen har et flerkulturelt studentmiljø og har fokus på et kulturelt mangfold og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer din evne til å arbeide profesjonelt i et mangfoldig samfunn. Engelskspråklig pensum gir deg erfaring i å lese faglitteratur og internasjonal forskning. Forståelse av engelsk faglitteratur er viktig for å kunne delta aktivt i det internasjonale fagmiljøet i sykepleie.
Ansatte i utdanningen er involvert i internasjonale nettverk og forskningssamarbeid. Samarbeid med kollegaer fra andre land bidrar til internasjonalisering, blant annet ved at forskere og undervisere blir invitert til å holde gjesteforelesninger ved OsloMet. Dette skjer hovedsakelig i emnet SYKD2200, Folkehelsearbeid 20 stp. I dette emnet studerer du sammen med studenter som er på utveksling til OsloMet og mye av undervisningen tilrettelegges med engelsktalende grupper.
Du vil også få tilbud om å delta på kortere internasjonale aktiviteter, på OsloMet eller i utlandet. Dette kan for eksempel være i form av COIL, BIP eller internasjonale uker i forskjellige emner.
Work requirements
Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og tester som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen/vurdering. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. I praksisstudiene kan det være obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.
Hensikten er å fremme progresjon og faglig utvikling i studiet, stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er utformet for at studenten skal utvikle kompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelser i emnet.
Normalt er det tre forsøk på arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket før ordinær eksamen/vurdering, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Et tredje og siste forsøk gis normalt før ny og utsatt eksamen. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.
Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.
Obligatorisk tilstedeværelse
Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Disse kravene konkretiseres i emneplanene. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse på 80 % i teoristudier og praksisforberedende undervisning i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk og 90 % i praksisperioden.
Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.
Assessment
I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får du råd, veiledning og vurdering av dine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at du får tilbakemelding på om dine prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er oppnådd.
Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
Alle avlagte emner og eksamener/vurderinger vil framkomme på vitnemålet. I tillegg synliggjøres de obligatoriske tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene på vitnemålet.
Vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Andre undervisningsopplegg kan gis vurderingsuttrykk Godkjent-Ikke godkjent. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.
Ny og utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.
Klage på karakter
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.
Vurdering i praksisstudier
Praksisstudier vurderes til Bestått – Ikke bestått og vurderes av praksisveileder i samarbeid med universitetets kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått- Ikke bestått fattes av universitetet.
Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, kriterier for ikke bestått praksis, kriterier for skikkethetsvurdering og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse for bestått praksis.
- Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
- 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis som mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og kontaktlærer ved universitetet
- Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt
Dersom du overskrider fraværsgrensen, og ikke har dokumentert fravær, vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.
Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. For øvrig henvises til forskrift om studier og eksamen ved universitetet.
Ett eller flere av disse kriteriene ligger til grunn for karakteren Ikke bestått i praksisstudier i bachelorstudium i sykepleie ved OsloMet:
- har ikke overholdt tilstedeværelseskravet
- har uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
- har ikke oppnådd nødvendige læringsutbytter for praksisperioden
- har ikke fullført obligatoriske aktiviteter eller levert inn skriftlige oppgaver som er fastsatt i vurderingsskjema for praksisperioden
- har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse
- har ikke etterspurt veiledning, tatt veiledning til følge, eller vist tilstrekkelig vilje og evne til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
- viser manglende selvinnsikt
- viser manglende språk- og/eller kommunikasjonsferdigheter
Skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Vitnemål for fullført studium forutsetter skikkethet for yrket. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.
Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet finner du her
https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering
OverføringssamtaleDersom student eller faglærer/kontaktlærer melder behov for en overføringssamtale kan studenten innkalles til samtale før neste emne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.
Hensikten med overføringssamtale er å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppfylle sine læringsutbytter best mulig før neste emne, ved å legge til rette for ulike læringsutfordringer og veiledningsbehov.
Other information
Utdanningen er bygd på forskrift til rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6. september 2017 og forskrift til nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen fastsatt 15. mars 2019 med senere endring 1. desember 2019. Sykepleierutdanningen i Norge er også underlagt EU-direktiv. Direktivet omhandler bestemmelser om godkjenning av faglige kvalifikasjoner når det gjelder regulerte yrker innenfor EU og EØS-området. Utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.
Godkjent av Utdanningsutvalget HV: 06.12.2023 og prodekan for utdanning 17.12.2024
Sist godkjent for deltidsgjennomføring av prodekan for utdanning HV: 25. november 2024
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)