Bachelor's Programme in Nursing - Part Time Programme description

Bachelorstudiet i sykepleie er en profesjonsutdanning på 180 studiepoeng som kvalifiserer til bachelor i sykepleie (Bachelor of Nursing). Fullført studium gir grunnlag for autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Formålet med sykepleie er å fremme helse, forebygge, behandle, mestre sykdom og lindre lidelse. Sykepleie er basert på humanistiske verdier og er både et kunnskapsområde og en profesjon. Sykepleie omfatter kunnskap om fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner ved mennesket. OsloMet har det største sykepleiefaglige forskningsmiljøet i Norge. Forskning om pasienters opplevelser og reaksjoner på sykdom og lidelse står sentralt, sammen med hva som kan støtte pasienter til en sunn livsstil og til å mestre sykdom. Pasientsikkerhet vil være et sentralt område i utdanningen.

Sykepleieutdanningens kunnskapsgrunnlag er sammensatt av sykepleievitenskap, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Utdanningen bygger på et helhetlig menneskesyn med humanistiske verdier. Gjennom studietiden får du erfaring med pasienter i spesialisthelsetjenesten, i kommuner og i bydeler. OsloMet samarbeider med landets mest kompetente behandlingsmiljøer og våre hovedsamarbeidspartnere er Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Oslo kommune og kommunene på Romerike.

Sykepleiere møter mennesker i alle aldre, med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. I storbyen og dens nærområder er det et rikt mangfold med en etnisk og kulturelt sammensatt befolkning. I studietiden vil du møte et mangfold og lære å yte helsehjelp i samsvar med pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn. Sykepleie omfatter blant annet sykepleiefaglige og medisinske prosedyrer, pleie og omsorg, helseveiledning og informasjon, samt tilrettelegging i et helsefremmende miljø. Sykepleiere arbeider individrettet, på gruppenivå og tverrsektorielt på systemnivå.

Personsentrert sykepleie utøves gjennom kunnskapsbaserte og resonnerende prosesser hvor både kartlegging, vurdering, beslutning og evaluering inngår. Yrkesgruppen bidrar i tverrprofesjonelt samarbeid og har medansvar for å sikre at habilitering- og rehabiliteringsprosesser ivaretar brukerens behov for koordinerte og sammenhengende tjenester.

Programplanen for studiet bygger på forskrift om felles rammeplan for helse- og

sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om nasjonal retningslinje for

sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov om universiteter og

høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

OsloMet legger til rette for at deltidsutdanningen i sykepleie er organisert med fleksibilitet og kan gjennomføres over 4 til 6 år. Ved at studiet er fleksibelt, kan studentene velge å øke studieaktiviteten og følge heltidsprogresjon og fullføre på 4 år. Det er 7 praksisperioder gjennom studiet og praksisperiodene fullføres tilsvarende som på heltidsstudiet.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie kvalifiserer for arbeid i alle deler av helsetjenesten: sykehus, helsehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, offshore, ambulansetjenesten og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Utdanningen er også relevant for stillinger i næringslivet.

Relevans for videre studier

Bachelorutdanningen kvalifiserer til videre studier på masternivå.

Målgruppen for utdanningen er deg som ønsker å arbeide med helsefremmende tiltak og mennesker som er eller kan bli utsatt for sykdom eller helsesvikt. Som sykepleier vil du også møte de som er i livets siste fase.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse (må være over 25 år og ikke ha generell studiekompetanse. Det må dokumenteres minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, eller sosialsektor eller tilsvarende. I praksisen må man ha arbeidet med pasienter eller klienter).

Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisstudier. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

En kandidat med fullført bachelorstudium i sykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapKandidaten

• har kunnskap om sykepleiens historie, faglig grunnlag, vitenskapelige tradisjoner, egenart og roller i samfunnet nasjonalt og internasjonalt
• har bred kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i sykepleie, sykdomsprosesser samt lovverk som er relevant for sykepleiefaget
• har bred kunnskap om helsefremmende, forebyggende, behandlende, (re)habiliterende og lindrende sykepleie
• har bred kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging og kan kommunisere profesjonelt i møte med enkeltmennesker og ut ifra situasjonens betingelser
• har kunnskap om helsetjenesten som system, om organisering av tjenester på ulike nivå samt planlegging, ledelse og samordning til enkeltpasienter og grupper
• har kunnskap om globale helseutfordringer, kulturelt mangfold og sosial ulikhet som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt

FerdigheterKandidaten

• kan identifisere og analysere faglige og etiske problemstillinger på samfunns-, gruppe- og individnivå, på en reflektert og kritisk måte
• kan kritisk vurdere og integrere informasjon fra ulike kunnskapskilder, ta kliniske beslutninger basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer
• kan utføre faglig forsvarlig og personsentrert sykepleie tilpasset den enkeltes behov og sikre pasienten medbestemmelse i valg som angår egen helse og behandling
• kan tilegne seg ny kunnskap, gi og ta imot veiledning, justere egen faglig utøvelse, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
• kan arbeide selvstendig og bidra til tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et helhetlig behandlingsforløp

Generell kompetanseKandidaten

• har innsikt i prinsipper for prioriteringer i helsetjenesten og kan møte samfunnets krav til forsvarlig og omsorgsfull sykepleie i et livsløpsperspektiv, som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helsetjenesten
• kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning, rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell
• har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon og nyskaping samt hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
• kan reflektere kritisk over egen profesjonelle utvikling og argumentere faglig overfor kollegaer
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter i samarbeide med andre, bidra konstruktivt i grupper og formidle fagstoff gjennom ulike uttrykksformer

Utdanningen har en helhetlig profil der faglig innhold, pedagogiske aktiviteter og praksisstudier er koblet sammen. Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer er spesielt vektlagt. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet er organisert på en måte som skal fremme både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse. Studiets emner bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende kompetanse og forståelse av profesjonen. Gjennom kritisk refleksjon utvikles gradvis din etiske kompetanse og profesjonelle dømmekraft.

For alle sykepleierutdanninger er det definert fire gjennomgående temaer; etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon samt samhandling og ledelse. Temaene er integrert i ulike emner og beskrevet med egne læringsutbytter for å kunne sikre helhet, sammenheng og progresjon mellom emner og studieår. I tillegg er mangfold og storbyhelse vektlagt som sentrale perspektiver i alle seks studieårene.

Hvert studieår på deltid omfatter 30 studiepoeng og går over 6 år. Studieinnsats er normalt 40 timer per uke i de periodene emnene gjennomføres. Dette gjelder i teoretiske emner og i praksisstudier. Alle emnene har en avsluttende vurdering.

Læring i grupper er spesielt vektlagt i utdanningen. De viktigste elementene for å sikre gode gruppeprosesser er trygghet, trivsel og tilhørighet. Derfor vil alle studenter få en fast tilhørighet i en klasse gjennom studiet. Denne klassen blir delt i mindre grupper som utgjør blant annet studiegrupper.

Første studieår

I første studieår har naturvitenskaplige emner en sentral plass. Du vil tilegne deg kunnskap om kroppens anatomiske strukturer, oppbygningen av organer og deres fysiologiske prosesser. Forståelse for det normale er nødvendig for å kunne observere og vurdere det unormale. Videre vil det i vårsemesteret emnet knyttet til sykdom, helsesvikt og farmakologi gi deg god teoretisk forberedelse til andre studieår. Emnene danner grunnlag for sykepleierens evne til å observere kliniske tegn og avvik fra disse, og for å forstå patofysiologien ved ulike sykdommer og farmakologisk behandling.

Studieåret starter med en introduksjonsperiode der du blir kjent med dine rettigheter og plikter som student. Studiegrupper blir etablert som arbeidsform og forventninger til egen og andres innsats avklares.

Andre studieår

I andre studieår får du en grunnleggende innføring i sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Mangfolds- og livsløpsperspektivet er gjennomgående, samt at du får inngående kunnskap om menneskets grunnleggende behov og ressurser. Gjennom praksisstudier i vårsemesteret får du erfaring med hvordan behov og ressurser endres som følge av aldring og sykdom.

Tredje studieår

I tredje studieår vil du lære om personsentrert sykepleie, særlig knyttet til akutt, kritisk og kroniske sykdommer, psykisk helse og rus. I vårsemesteret vil du møte pasienter med progredierende- og kroniske sykdommer hvor du har en lang praksisperiode der du studerer sykepleie til pasienter og pårørende i autentiske pasientsituasjoner i spesialisthelsetjenesten. Du vil få dekket enten medisinsk eller kirurgisk sykepleie.

Fjerde studieår

I fjerde studieår vil sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom i ulike aldre fortsatt være vektlagt. Du vil ha en lang praksisperiode der du planlegger, gjennomfører og vurderer sykepleie til akutt og kronisk syke pasienter i spesialisthelsetjenesten. Du vil få dekket enten medisinsk eller kirurgisk sykepleie.

I vårsemesteret får du i tillegg innblikk i helse og samfunnsfaglige perspektiver, ledelse og organisering samt helsefremmende og forebyggende helsearbeid. I dette semesteret vektlegges også folkehelsearbeid og kommunehelsetjenesten, noe som forbereder deg til 5. og 6. studieår.

Vårsemestret er spesielt tilrettelagt for internasjonalisering hjemme, da enkelte emner undervises på engelsk. I dette semesteret tar vi også imot studenter som er på utveksling hos oss.

Femte studieår

I femte studieår studerer du sykepleie til mennesker med sammensatte helseutfordringer. I dette studieåret foregår studietiden i praksisfeltet, med to lange praksisperioder hovedsakelig på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten. Emnene omhandler psykiske lidelser og sammensatte helsetilstander. Innovasjon og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har en sentral plass.

Sjette studieår

I sjette studieår fortsetter du å studere sykepleie til mennesker med sammensatte helseutfordringer. Store deler av studietiden foregår i praksisfeltet, hovedsakelig på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten. Praksisfeltet har et rikt mangfold der du får møte pasienter og pårørende med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Emnet omhandler sammensatte helsetilstander. Ledelse, fagutvikling, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har en sentral plass.

Bacheloroppgaven som er en faglig fordypningsoppgave, er lagt til siste semester.

Tverrprofesjonelle undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar i 2., 4., og 6. studieår. Se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact for flere detaljer.

Student BEST (Bedre og systematisk teamtrening – SYKD3000) er et undervisningsopplegg i simulering med fokus på tverrprofesjonell samhandling i akutte situasjoner. Målet er bedre og systematisk teamtrening og involverer en rekke andre profesjonsutdanninger. Simulering i team brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering ved traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningsopplegget gjennomføres i løpet av sjette studieår.

Krav om deltakelse i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg

Det er krav til deltakelse på de tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) og Student BEST (SYKD3000), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjonskrav i studiet

Progresjonskrav synliggjøres under forkunnskapskrav i de enkelte emnene.

OsloMet vektlegger å ha et godt og utviklende læringsmiljø for at du skal trives som student. Arbeids- og undervisningsformene er utviklet i tråd med et sosiokulturelt læringssyn der et overordnet prinsipp er å aktivisere egne tanker, kunnskaper og erfaringer i fellesskap med andre. Din egeninnsats, individuelt, eller sammen med andre, er avgjørende for et godt læringsutbytte. Det forventes at du møter forberedt til organiserte studieaktivteter. Både i teoretiske fag og i praksisstudier benyttes varierte arbeidsformer og disse kan gjennomføres fysisk på campus eller på digitale plattformer. I noen sammenhenger foregår undervisningsaktiviteter kun på ett campus, og studentene må påregne å reise til aktuelt sted. I noen sammenhenger gjennomføres undervisningsaktiviteter kun på et av campusene og studentene må regne å reise dit

Utdanningen forbereder deg også på arbeidslivets krav om livslang læring. Det forventes derfor at du tar eierskap til egen læringsprosess gjennom studietiden, der du både skal lære deg «å bli sykepleier» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at du er med på å skape et godt læringsmiljø for dine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene.

Undervisningen i deltidsutdanningen følger heltidsløpet i sykepleie ved studiested Kjeller. Heltids- og deltidsstudenter har samme emnegjennomføring, men der det er mulig vil deltidsstudentene flytte eksamen lengre ut i semesteret. Hensikten er å sikre at studentene er godt forberedt til eksamen, bidra til motivasjon og kontinuitet i studiene og å fremme psykososialt læringsmiljø i studentgruppen og sikre godt læringsutbytte.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan du selv best lærer. Det anbefales at du tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer at du samarbeider med andre studenter. Dere drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Du får erfaring i samarbeid og i å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Du gir og får tilbakemelding fra andre.

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser - for eksempel OsloMetX https://www.oslomet.no/ub/oslometx, eller filmklipp, podkast, spill, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver - benyttes som deler av læringsformene. I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir deg mulighet til å øve deg og teste dine kunnskaper innenfor emnet. Du får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring.

Simulering og ferdighetstrening (SF-enhet)

Simulering og ferdighetstrening gir deg mulighet til å lære alt fra enkle praktiske ferdigheter til vurderinger i komplekse pasientsituasjoner. Simulering og ferdighetstrening vil være gjennomgående i studiet og foregår ofte på simulerings- og ferdighets enheter (SF-enhet) ved campus. Refleksjon før- under og etter handlinger blir vektlagt. Enkelte simuleringer kan bli filmet. Filmer blir alltid slettet direkte etter undervisningen dersom det ikke blir gitt samtykke til lagring.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt.

Forelesninger

Forelesninger benyttes enten for å få oversikt over emnets innhold eller som fordypning i et sentralt tema. Forelesning anvendes spesielt ved introduksjon til nytt lærestoff.

Omvendt undervisningGjennom omvendt undervisning arbeider du med digitale læringsressurser før du kommer til undervisning. I undervisningen arbeider du med problemløsende aktiviteter, gjerne i form av gruppearbeid eller seminarundervisning.

Seminar/workshop

Her øver du på å formulere deg faglig, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Du får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og å vurdere andres faglige presentasjoner.I perioden fra avsluttet ordinær undervisning og frem til eksamen, vil deltidsstudentene få egne seminarer der studentene skal jobbe systematisk med fagstoffet som gjør de bedre i stand til å være forberedt til eksamen.

Prosjektarbeid

Her arbeider du med fordypning i et faglig tema i grupper. Du utvikler ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor du deltar i

undervisningsopplegg sammen med studenter fra andre utdanninger, eller gjennomfører et

pedagogisk opplegg ved en praksisarena som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre

profesjoner. Tverrprofesjonell samarbeidslæring kan organiseres både ved universitetet, i

praksisstudier og gjennom digital samhandling (webinar) med studenter, også i andre land.

Student BEST - Bedre og systematisk teamtrening

Student BEST er et undervisningopplegg i samarbeid mellom sykepleier-, radiografi-, bioingeniør- og paramedisinutdanningene, spesialisering i anestesisykepleie (master) ved OsloMet og medisinutdanningen Universitetet i Oslo. Læringsprogrammet anvender simulering i team og brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering av traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningen foregår på SF-enhet på OsloMet.

Praksisstudier er de deler av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske og dekker 90 studiepoeng. Praksisstudiene legges opp slik at du får møte pasienter i ulike aldersgrupper og du får delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom praksisstudiene vil du stilles overfor arbeidsoppgaver som gir deg anledning til å oppdage og utforske kliniske sykepleiefaglige problemstillinger, og som stiller deg overfor krav om å arbeide kunnskapsbasert og personsentrert. Praksisstudiene er en viktig arena for utvikling av ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Det legges til rette for at alle studenter gjennomfører praksisstudier innenfor ulike arenaer. Du må følge praksisstedets reglement for bekledning og i tillegg kan praksisstedet ha egne krav til tester og vaksinasjon. Det kan ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Praksisstudiene foregår i Oslo og i store deler av østlandsområdet, slik at reisevei må påregnes. Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Hver uke er planlagt med en forventet studieinnsats på 40 timer. Obligatorisk tilstedeværelse i veiledet praksisperiode utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke og det stilles krav om 90 prosent tilstedeværelse i denne perioden.

I kommunehelsetjenesten vil praksisplassene være på helsehus, kommunal akutt døgnenhet (KAD), sykehjem, omsorgsboliger, hjemmebaserte tjenester, mens i spesialisthelsetjenesten er praksisplassene i hovedsak på sykehus. I hver praksisperiode skal det utarbeides en turnusplan som viser oversikt over studier på dag, kveld, natt og helg samt alle planlagte studieaktiviteter. Turnusplanen utarbeides i et samarbeid mellom utdanning, praksisfelt og student.

I praksisstudier får du veiledning av praksisveileder og kontaktlærer. Veiledningen skal bidra til å støtte læringsprosessen slik at du oppnår læringsutbyttene for praksisperioden. Praksisstudiene vurderes til bestått ikke bestått i samarbeid mellom kontaktlærer ved universitetet og praksisveiledere i praksisfeltet. OsloMet er formelt ansvarlig for endelig vurdering

Studenter som overskrider fraværsgrensen, får Ikke bestått praksisperiode. For mer informasjon om praksis se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Inspirasjonspraksis

Hensikten med inspirasjonspraksis er at du før første ordinære praksisperiode skal får et lite innblikk i yrkesutøvelsen og erfaring med konkrete sykepleiefaglige arbeidsoppgaver. Inspirasjonspraksis gjennomføres i begynnelsen av fjerde semester.

Prosjektbaserte praksisstudier

Hensikten er å fordype seg i en sykepleiefaglig problemstilling som belyses ut fra relevant litteratur og praksis. Prosjektbaserte praksisstudier gjennomføres i grupper med veiledning fra kontaktlærer. Prosjektbaserte praksisstudier gjennomføres i emnene SYKD2200 Folkehelsearbeid og SYKD3000 Student BEST.

Som student ved OsloMet oppfordres du til å gjennomføre deler av utdanningen ved en institusjon i utlandet. Utdanningen har mange samarbeidspartnere i utlandet som kan være aktuelle som vertskap for deg som ønsker utvekslingsopphold. Du kan reise på utveksling maks 2 ganger i løpet av studieprogrammet. Du kan gjennomføre 3-6 måneder av studiet i utlandet.

I 4. studieår kan du reise ut et helt semester for å ta teoriemner ved et av våre partneruniversiteter. Du tar da emner hos et annet universitet, som erstatter SYKD2200. Du har også muligheten til å reise ut i 3 måneders folkehelsepraksis til en av våre praksispartnere. Du følger da emnet SYK2900 Folkehelse i et globalt perspektiv,

https://student.oslomet.no/studier/-/studieinfo/emne/SYK2900/2024/H%C3%98ST

I 5. og 6 studieår kan du reise ut et helt semester, til et av våre partneruniversiteter for å ta deres praksisemner. I siste del av studieløpet kan du reise ut i 3 måneders praksis i forbindelse med bacheloroppgaveskriving.

Kriterier for studentutveksling og informasjon om hvert sted du kan søke deg til, og hva opplegget er akkurat der, finner du her, https://student.oslomet.no/utveksling

Internasjonalisering hjemme Utdanningen har et flerkulturelt studentmiljø og har fokus på et kulturelt mangfold og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer din evne til å arbeide profesjonelt i et mangfoldig samfunn. Engelskspråklig pensum gir deg erfaring i å lese faglitteratur og internasjonal forskning. Forståelse av engelsk faglitteratur er viktig for å kunne delta aktivt i det internasjonale fagmiljøet i sykepleie.

Ansatte i utdanningen er involvert i internasjonale nettverk og forskningssamarbeid. Samarbeid med kollegaer fra andre land bidrar til internasjonalisering, blant annet ved at forskere og undervisere blir invitert til å holde gjesteforelesninger ved OsloMet. Dette skjer hovedsakelig i emnet SYKD2200, Folkehelsearbeid 20 stp. I dette emnet studerer du sammen med studenter som er på utveksling til OsloMet og mye av undervisningen tilrettelegges med engelsktalende grupper.

Du vil også få tilbud om å delta på kortere internasjonale aktiviteter, på OsloMet eller i utlandet. Dette kan for eksempel være i form av COIL, BIP eller internasjonale uker i forskjellige emner.

Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og tester som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen/vurdering. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. I praksisstudiene kan det være obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten er å fremme progresjon og faglig utvikling i studiet, stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er utformet for at studenten skal utvikle kompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelser i emnet.

Normalt er det tre forsøk på arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket før ordinær eksamen/vurdering, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Et tredje og siste forsøk gis normalt før ny og utsatt eksamen. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.

Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Disse kravene konkretiseres i emneplanene. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse på 80 % i teoristudier og praksisforberedende undervisning i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk og 90 % i praksisperioden.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får du råd, veiledning og vurdering av dine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at du får tilbakemelding på om dine prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er oppnådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Alle avlagte emner og eksamener/vurderinger vil framkomme på vitnemålet. I tillegg synliggjøres de obligatoriske tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene på vitnemålet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Andre undervisningsopplegg kan gis vurderingsuttrykk Godkjent-Ikke godkjent. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudier vurderes til Bestått – Ikke bestått og vurderes av praksisveileder i samarbeid med universitetets kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått- Ikke bestått fattes av universitetet.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, kriterier for ikke bestått praksis, kriterier for skikkethetsvurdering og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse for bestått praksis.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis som mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og kontaktlærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom du overskrider fraværsgrensen, og ikke har dokumentert fravær, vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. For øvrig henvises til forskrift om studier og eksamen ved universitetet.

Ett eller flere av disse kriteriene ligger til grunn for karakteren Ikke bestått i praksisstudier i bachelorstudium i sykepleie ved OsloMet:

• har ikke overholdt tilstedeværelseskravet
• har uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
• har ikke oppnådd nødvendige læringsutbytter for praksisperioden
• har ikke fullført obligatoriske aktiviteter eller levert inn skriftlige oppgaver som er fastsatt i vurderingsskjema for praksisperioden
• har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse
• har ikke etterspurt veiledning, tatt veiledning til følge, eller vist tilstrekkelig vilje og evne til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
• viser manglende selvinnsikt
• viser manglende språk- og/eller kommunikasjonsferdigheter

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Vitnemål for fullført studium forutsetter skikkethet for yrket. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet finner du her

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

OverføringssamtaleDersom student eller faglærer/kontaktlærer melder behov for en overføringssamtale kan studenten innkalles til samtale før neste emne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Hensikten med overføringssamtale er å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppfylle sine læringsutbytter best mulig før neste emne, ved å legge til rette for ulike læringsutfordringer og veiledningsbehov.

Utdanningen er bygd på forskrift til rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6. september 2017 og forskrift til nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen fastsatt 15. mars 2019 med senere endring 1. desember 2019. Sykepleierutdanningen i Norge er også underlagt EU-direktiv. Direktivet omhandler bestemmelser om godkjenning av faglige kvalifikasjoner når det gjelder regulerte yrker innenfor EU og EØS-området. Utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.

Godkjent av Utdanningsutvalget HV: 06.12.2023 og prodekan for utdanning 17.12.2024

Sist godkjent for deltidsgjennomføring av prodekan for utdanning HV: 25. november 2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)