Bachelor's Programme in Nursing Programme description

Bachelorutdanning i sykepleie er en 3-årig profesjonsutdanning. Fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie (Bachelor in Nursing).

Sykepleierutdanningen ved OsloMet - storbyuniversitetet, studiested Kjeller, bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning og har profilen folkehelse, med et helsefremmende og sykdomsforebyggende perspektiv.  Utdanningen skjer i tett samspill med instituttets forskningsmiljø og praksisfelt.

Sykepleierutdanning

Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose.

Sykepleierne skal også ha kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom.

Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv.  

Sykepleierne er sentrale aktører i norsk helsetjeneste og en av flere profesjoner i helsefeltet. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i helsetjenesten, i tillegg til god samhandling mellom ulike tjenestenivåer og ulike aktører. Sykepleiere forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten en vil møte både i praksis og forskning. Dette innebefatter bruk av moderne teknisk utstyr, digital kommunikasjon og datasystemer i helsevesenet, i tillegg til det å ha kritisk og reflekterende bevissthet til maktforhold, samfunn og helsepolitikk.

Folkehelse Folkehelse vil si befolkningens helsetilstand. For å opprettholde en god folkehelse må det drives folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen.

Sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vil fokusere på helsefremming og forebygging, med målsetning at kandidatene får en spesiell kompetanse innen folkehelse, og ser betydningen av helsefremming og forebygging, både nasjonalt og globalt.

Læringssyn Sykepleierutdanning er både utdannelse og dannelse.  Gjennom utdanningen skal ikke studenten bare bli i stand til å reprodusere kunnskaper, men også tilegne seg et personlig, reflektert og kritisk forhold til disse kunnskapene. Slik personlig tilegnelse er dannelse.

Den kunnskapen som sykepleieren utvikler gjennom studiet, og ved å praktisere faget etter endt utdanning, kan kalles personlig kompetanse.  Personlig kompetanse kan sies å bestå av etisk, praktisk og teoretisk kunnskap.  Gjennom studentens intuisjon, erfaring og refleksjon utvikles den personlige kunnskapen. For å lære av erfaringer er det nødvendig å kunne forholde seg til erfaringene generelt og personlig.  Dette forutsetter at det skapes rom og gis mulighet for å formulere det som er erfart både muntlig og skriftlig, og at erfaringene gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon.  Refleksjon som metode benyttes bevisst gjennom hele utdanningsprogrammet. 

Læring forstås som sosialt og kulturelt forankret, der kontekst og erfaring tillegges vesentlig betydning.  Det å lære knyttes til dialog og handling i praksisfellesskap.

Faglig integrering Sykepleiefaget integrerer kunnskaper både fra naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner.

Faglig integrering innebærer at det blir undervist tematisk i de ulike fagområdene og at studentene samtidig arbeider med oppgaver som krever kunnskaper fra de ulike fagene.  Integreringen gjelder både teoretiske og praktiske studier samt for enkelte eksamener.  Flere eksamener er integrerte eksamener, som krever at studenten anvender kunnskaper fra ulike fagdisipliner.

Det største kravet til faglig integrering er imidlertid mellom teori og den praktiske yrkesutøvelsen.  Sykepleieren trenger omfattende kunnskaper i komplekse pasientsituasjoner.  Studenten lærer også ut fra praktiske situasjoner ved hjelp av refleksjon, ved å analysere sine fagkunnskaper og utvikle sin erfaringskunnskap.

Faglig progresjon og gjennomgående temaer

Gjennomgående temaer representerer viktige områder i sykepleie. Disse temaene blir derfor berørt i flere emner og har progresjon gjennom studiet.

• Helsefremming og forebygging
• Pleie, omsorg og behandling
• Undervisning og veiledning
• Yrkesetisk holdning og handling
• Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
• Organisasjon, ledelse, politikk og lovverk

Kunnskapsbasert praksis

Sykepleiere må i sitt arbeid ta faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Sykepleieryrket og - praksis er, som samfunnet for øvrig, i stadig endring og utvikling. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv.  Ved å lære å arbeide kunnskapsbasert vil sykepleieren bli i stand til å søke, tilegne seg og bruke ny og anerkjent kunnskap.  Utøvelse av sykepleie skal preges av faglig skjønn gjennom sykepleierens kliniske erfaring og etiske vurderinger, forskningsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier og kvalifiserer for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten: sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, ambulansetjeneste og internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet og ved andre institusjoner.

Ekstern praksis er læringsarena for å oppdage og begrunne fysioterapifaglige problemstillinger for å utvikle ny kunnskap, ferdighet og generell kompetanse i direkte kontakt med pasienter/brukere. Studentene får veiledning av autorisert fysioterapeut som står ansvarlig for alt pasient-/brukerarbeid. Vanligvis skal studenten følge ordinær arbeidstid på praksisstedet.

Ekstern praksis begynner i 1. semester for at studentene skal bli kjent med yrkesutøvelsen så tidlig som mulig og for at praksisstudiene skal motivere til og øke forståelsen av teoristudier og ferdighetstrening. Praksisstudiene har tydelig progresjon fra 1. til og med 6. semester. Omfanget øker fra enkeltdager tidlig i studiet til lengre, sammenhengende perioder i siste studieår. På denne måten legges det til rette for stadig flere kliniske fysioterapioppgaver, mer komplekse arbeidsoppgaver og selvstendighet i arbeidet. 

Praksisstudier tilsvarer totalt 45 studiepoeng. Universitetet har avtale med mange ulike praksissteder, og praksisløpet for studentene vil derfor variere. Et eksempel på et løp er:

Første studieår

• observasjonspraksis på sykehus/kommunehelsetjeneste/fysioterapeututdanningens praksisavdeling
• praksis ved fysikalsk institutt med fokus på anamnese, generelle funksjonsprøver og massasje.

Andre studieår

• praksis ved universitetets praksisavdeling med fokus på behandlingstiltak for pasienter med muskelskjelettlidelser
• klinisk praksis i behandling, rehabilitering og habilitering i kommunehelsetjenesten
• (helsestasjon, sykehjem med rehabiliteringsavdeling, kommunale rehabiliteringsinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester osv.), spesialsykehus/rehabiliteringsinstitusjoner og sykehus som har rehabiliteringsavdelinger og /eller polikliniske tilbud

Tredje studieår

• klinisk praksis ved fysioterapeututdanningens praksisavdeling, ved sykehus/institusjoner i helseforetak og i kommunehelsetjeneste i forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi

Hver praksisperiode har særegne krav til obligatorisk studentarbeid som kommer i tillegg til ordinær klinisk virksomhet. Eksempler er skriftlige oppgaver, undervisning og veiledning. Se undervisnings-planen for nærmere detaljer. Følgende emner har praksisstudier: FYSIO1000, FYSIO1300, FYSIO2000, FYSIO2200 og FYSIOPRA. Se emnebeskrivelser for nærmere bestemmelser. All praksis i et emne må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen.

OsloMet - storbyuniversitetet har mange utvekslingsavtaler som alle er grundig kvalitetssikret og utformet med tanke på å bidra til faglig og personlig utvikling for studentene. Det er tilrettelagt for 2 - 6 måneders studium i utlandet i 3. studieår. Mulighetene er knyttet opp mot teoristudier, praksisstudier og bacheloroppgave. Alle oppgaver i tilknytning til utvekslingsstudier må skrives på engelsk.  Vi viser til kriterier for studentutveksling og opplysninger om utenlandsopphold. Studentene må være forberedt på at noe av undervisningen kan foregå på engelsk.

Utvekslingsavtalene tilbyr studenter fra universitetets internasjonale samarbeidspartnere å ta deler av studiet her. Alle emner kan være aktuelle for skandinavisk talende, mens det er emnene i 3. studieår som kan være aktuelle for engelskspråklige. Særlig gjelder dette IPH3000 som i sin helhet går på engelsk for alle studentene, og som er aktuelt både for bachelor- og videreutdanningsstudenter.

Studenten kan velge engelsk eller norsk som eksamensspråk i IPH3000. En viktig del av internasjonalisering er de ansattes nettverk, forskningssamarbeid og andre former for samarbeid med kolleger i andre land. Utdanningen er også representert i internasjonale nettverk og andre fora knyttet til utdanning av fysioterapeuter. 

Arbeidskrav

Arbeidskrav er alle former for arbeider og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å gå opp til eksamen eller bestå praksis. De må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen og/eller har oppfylt kravene til progresjon.

Studenten får normalt to forsøk på hvert arbeidskrav før ordinær eksamen. Et tredje forsøk gis før ny og utsatt eksamen. Hvis den da ikke er godkjent, kan studenten søke om å ta sitt 4. og siste forsøk. Søknader innvilges kun i særlige tilfeller. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

For kull 2019 er det arbeidskrav knyttet til deltakelsen i INTER1100 «Det samme barnet - ulike arenaer». 

For kull 2017 er det arbeidskrav knyttet til deltakelse i INTER1200 «Kommunikasjon med barn, unge og familiene deres». Se egen beskrivelse på https://interact.hioa.no/ og i de enkelte emneplanene for kullet ditt. Arbeidskravene vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent.

Obligatorisk tilstedeværelse

Obligatorisk tilstedeværelse hører inn under arbeidskrav og kreves på alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Dette er nødvendig for å sikre at pasientundersøkelse og -behandling blir forankret i både i teori og i grundig ferdighetstrening på medstudenter under veiledning. 

Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstrening, introduksjon til emner, seminarer og organisert gruppearbeid i alle emner, INTER1100 og INTER1200. Det er studentens ansvar å påse at krav til tilstedeværelse oppfylles.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i ekstern praksis. Studenten skal tre inn i rollen som fysioterapeut og delta i ordinær virksomhet i ordinær arbeidstid på praksisstedet. 

Studenten må ha tilfredsstilt de spesifiserte kravene i emnet for å fremstille seg til eksamen. Dersom fraværsgrensen overskrides vil det, i den grad det er mulig, bli stilt krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Fravær fra obligatorisk undervisning, som ikke kan kompenseres for, kan føre til forsinkelse i studentens studieprogresjon. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt under det enkelte emnet i programplanen og i undervisningsplanen for emnet.

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Alle karakterer som utløser studiepoeng, vil stå på vitnemålet.   

Eksamen

De fleste emner har krav eller praksisperioder som må være tilfredsstilt før studenten kan fremstille seg til eksamen, se emneplanene.  Alle emner avsluttes med eksamen. Ny eksamen har samme eksamensform som den ordinære dersom ikke annet er oppgitt i emneplanen.

Sensorordning

Se emnebeskrivelsene for hvilken sensorordning som gjelder den enkelte eksamen.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor vurderer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for medstudenters, pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. 

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.06.06. 

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 30.01.2012, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved HiOA har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er HiOAs nettsider, StudentWeb og HiOAs digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail. 

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Barnehagen som en lærende organisasjon

Barnehagen som pedagogisk samfunnsinstitusjon skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006:9). Gjennom samarbeidet mellom HiOA og studentenes arbeidsplass er målsettingen at det foregår faglig kvalifisering og utviklingsarbeid i personalgruppen parallelt med studentenes læringsprosesser.

Alle kvalifiserte søkere som ønsker å arbeide som barnehagelærer eller pedagogisk leder i en barnehage.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves tilsetting i barnehage tilsvarende minimum 20 prosent av hel stilling i studietiden. Tilsetting må dokumenteres innen 1. juli.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav kunne medføre ikke bestått praksis, og telle som ett (1) forsøk på praksisperiode. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplanen.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige/digitale arbeider og praktiske prøver.

Det er enkelte obligatoriske krav knyttet til deltakelsen i INTER1100 «Det samme barnet - ulike arenaer» og INTER1200 «Kommunikasjon med barn, unge og familiene deres». Se egen beskrivelse på https://interact.hioa.no/ og i de enkelte emneplanene for kullet ditt.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlig for å ha kompetanse som sykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på seminardager, studiegrupper, ferdighetstrening i øvingspost, introduksjonspraksis, førstehjelpsøvelse, INTER1100/INTER1200 og gründercamp. Det er studentenes ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Det kreves:

• 90% obligatorisk tilstedeværelse ved ferdighetstrening i øvingspost
• 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminar, enkelte studiegrupper og forelesninger

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, kan det medføre forsinkelser i utdanningen. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Se i tillegg krav om obligatorisk tilstedeværelse i praksisemner slik det fremgår i kapittelet om vurdering/eksamen og sensorordninger.

Skriftlige/digitale arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige/digitale oppgaver som arbeidskrav. Skriftlige/digitale arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Studenten har rett til tre forsøk før eksamen på teoretiske emner og tre forsøk i løpet av en praksisperiode. Unntak er flervalgstest i emnet SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi, som har to forsøk før ordinær eksamen og gruppearbeid knyttet til INTERACT, som har egne frister. Manglende innlevering av obligatorisk skriftlig arbeid innen angitt frist teller som ett forsøk på å få godkjent arbeidskravet.

Dersom tredje gangs innlevering på teoretiske emner ikke godkjennes, vil det medføre forsinkelser i utdanningen. Dersom tredje forsøk på arbeidskrav i praksis ikke godkjennes vil emnet bli registrert som ikke bestått og telle som ett (1) forsøk på å bestå emnet. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.  

Se i tillegg krav om godkjenning av obligatoriske skriftlige arbeider i praksisemner slik det fremgår i kapittelet om vurdering/eksamen og sensorordninger.

Praktiske prøver

Prosedyrer som er vesentlig for sykepleierens yrkesutøvelse testes gjennom praktiske prøver på øvingspost. Dersom studenten ikke får godkjent praktisk prøve vil det bli tilrettelagt for ytterligere to forsøk før praktiske studier. Studenten kan ikke starte i praksis dersom den praktiske prøven ikke er godkjent etter tre forsøk.

Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes, vil det medføre forsinkelser i utdanningen. Nærmere bestemmelser går fram av emneplan for det enkelte emne.

Studentene vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som sykepleier. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Vurdering av eksamener og praktiske studier gjennomføres etter gjeldende regler i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. 

I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Eksamen i Legemiddelregning

I emnet SPHLEG testes studentenes ferdigheter i Legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk. Eksamen vil normalt bli arrangert 4 ganger i løpet av studieåret. 

Progresjonskrav

For å påbegynne veiledet praksis i emnet SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie må studenten ha fått godkjent arbeidskravet «praktisk prøve i sykepleiefaglige prosedyrer» som inngår i samme emne, samt ha bestått emnet SPH1020 Grunnleggende sykepleie. 

For å fremstille seg til eksamen i SPH1410 Sykepleie innen kirurgi og medisinske sykdommer må SPH1020 Grunnleggende sykepleie og SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi være bestått. 

For å påbegynne emnet SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis, SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis eller SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid må studenten ha bestått SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie. 

For å fremstille seg til eksamen i SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser må SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid være bestått. 

For å påbegynne emnet SPH2800 Folkehelse, kunnskapsbasert sykepleie og samfunnsvitenskapelige emner må SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi samt SPHPRA111 Sykepleiens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie være bestått. 

For å påbegynne emnet SPH3220 Sykepleie i kommunehelsetjenesten må praksisperiodene fra andre studieår være bestått samt SPHLEG Legemiddelregning. 

For å påbegynne emnet SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger og SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleien må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent. 

For å påbegynne SPH3920 Bacheloroppgaven må første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.

Vurdering i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Karakteren vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. Student, sykepleier og lærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsprosess i praksis. I løpet av første praksisuke arrangeres det et samarbeidsmøte der student, sykepleier og lærer møtes, og forventninger og læringsfokus for studenten avklares. 

Midtveisvurdering

Hensikten med midtveisvurdering er at student, sykepleier og lærer gjennomfører en oppsummerende tilbakemelding på i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vanligvis foregår dette muntlig ca. midt i praksisperioden eller senest 21 dager før avsluttende vurdering. 

Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 21 dager før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.  

Avsluttende vurdering

For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering av læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, sykepleier og lærer.

For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med universitetet og praksisstedet. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende.

Hvis studenten har fravær utover 20% uten gyldig grunn og/eller har brukt opp alle forsøk på skriftlige arbeidskrav i praksisperioden vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» 2 (to) ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som sykepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27.05.2010.

Godkjenning 

Planen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25.01. 2008

Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21.06.2005

Siste revisjon godkjent av prodekan ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet, 10.04.2019