Radiography Programme Programme description

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget. Studiet har flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Dette bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn.

Internasjonal litteratur brukes i stor grad på pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og prosedyrer. Hensikten er at studentene skal få innsikt i og et internasjonalt perspektiv på temaer knyttet til utdanningene. Internasjonal litteratur sammen med norsk litteratur vil kunne gi studentene flere perspektiver slik at de får et bredere kunnskapsgrunnlag som de kan ta faglige avgjørelser og diskusjoner på grunnlag av. Studentene får også øvelse i å lese engelsk fagterminologi, noe som er viktig når de skal fortsette å holde seg faglig oppdatert etter endt utdanning.

Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling i praksis i andre semester. Studentene kan gjennomføre tre måneder praksis i utlandet, i siste halvdel av semesteret. I noen tilfeller kan utreise et helt semester i praksis og teoriemner i andre semester være mulig, og det kan også være aktuelt med kortere praksisopphold i forbindelse med praksisperioden i tredje semester.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Oversikt over utvekslingsmulighetene er tilgjengelig her: https://student.oslomet.no/utveksling-hv

Det er mulig å reise ut for selvstendig arbeid i forbindelse med masteroppgaven i fjerde og femte semester, der det er hensiktsmessig for oppgavens tematikk og problemstilling. Dette avtales mellom student og veileder, og studenten fortsetter å følges opp fra OsloMet. Studenten må oppfylle arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter knyttet til masteroppgaven.

Høstsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske partneruniversiteter, i forbindelse med Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap (10 stp.) som undervises på engelsk. Dette emnet kan kombineres med emner fra andre programmer, for eksempel fra Masterstudium i helsevitenskap. De internasjonale studentenes deltagelse vil gi interessante bidrag til faglige perspektiver inn i undervisningen.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som spesialsykepleier. Dette medfører at det er krav om til sammen 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.

Tilbakemelding

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel om Vurdering og sensur).

Godkjenning

Arbeidskrav vurderes til godkjent - ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, vil det normalt bli tilrettelagt for ett nytt forsøk før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende ved gjennomføring av obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurdering i praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og kriterier for skikkethetsvurdering. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet og kriterier for skikkethetsvurdering. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
• å vurdere om studenten er skikket for yrket

Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

Bestått praksis forutsetter også at studenten har godkjent arbeidskrav og oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i anestesisykepleie

Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Anaesthesia Nursing

120 studiepoeng(90 studiepoeng på heltid og 30 studiepoeng på deltid)

Studieprogramkode: MASAN

Programplan godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.04.2021

Etablert av styret ved OsloMet 15.09.2021

Sist endret av prodekan for utdanning Hv: 24.04.2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Målgruppe for studiet er barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som ønsker å utdanne seg til barnehagelærer/pedagogisk leder.

The work and teaching methods used in the programme are intended to facilitate the integration of knowledge, skills and general competence and have considerable transfer value to professional practice. Health and natural science theory is placed in a radiography context and related to the profession right from the start of the programme.

Teaching activities are intended to stimulate active learning and engagement. Good learning outcomes are first and foremost dependent on the students’ own efforts. Own effort means both benefiting from teaching and academic supervision and following this up with independent work in the form of theoretical studies and practical skills training. Normal study progress requires students to make great personal efforts in the form of study groups and individual work.

Different types of digital learning resources are used in the programme to stimulate student activity and cooperation. These resources can be used in students’ preparations for teaching activities, as support in cooperation processes and for podcast production and digital storytelling. It is also expected that all students should contribute to creating a good learning environment for their fellow students through active participation in the different work and teaching methods.

More detailed descriptions of the most common work and teaching methods used in the programme are provided below. The individual course descriptions state which work methods each course employs.

Self-study and group work

Learning requires a high degree of own activity and self-study, including both individual work and cooperation with fellow students in groups. Through activities such as exchanging ideas, presentations, discussions, writing assignments and problem-based assignments, students will be stimulated to learn by communicating knowledge and experience, expressing their own opinions and, together, reflecting on their own attitudes, actions and understanding of the field. Active participation in group work gives students an opportunity to develop their cooperation skills as well as their academic understanding and analytical skills.

Lectures

Lectures are used to shed light on main elements, concepts, principles and important issues. Lectures can be held in auditoriums or made available in digital format.

Skills training

Students acquire skills through practical training on each other, simulations or in interaction with users/patients. They develop their professional role through supervision and teaching that promotes reflection on their own professional practice. Skills training can take place in laboratories at OsloMet or at cooperating institutions.

Seminars/workshopsStudents are able to engage in relevant topics to deepen their knowledge and develop their skills in academic formulation and reflection. They do this through academic presentations, solving assignments, discussions and assessment of other students’ academic performance.

Flipped classroom

Flipped classroom is used as one of the teaching activities in several of the courses in the programme. This means, for example, that a lecture is substituted with digital learning resources such as video clips or digital lectures. These resources are made available to students in advance and the students prepare by watching the videos before attending a teaching session. This allows more time to be dedicated to problem-solving activities with the course lecturers. The students can use demonstration videos to familiarise themselves with methods and approaches in preparation for skills training.

Written assignments

Assignments are written both individually and in groups. Students work on different forms of written assignments throughout the programme. Through this work, the students learn to see connections, develop more in-depth knowledge and understanding, and develop their specialist terminology. Students are expected to supplement subject matter from teaching activities and the syllabus with research and scholarly articles, reference works and online resources. In some courses, the students will assess each other’s work and provide feedback to each other.

The programme emphasises cooperation with the field of practice and patients as an important arena for learning. The practical training is compulsory, and must have a scope of at least 30 weeks (45 credits). The practical training is organised in such a way that the students will encounter users from all age groups and have the opportunity to take part in interprofessional cooperation. During the practical training, students are to apply their theoretical knowledge, acquire practical skills and develop good ethical attitudes in actual patient situations to achieve the learning outcomes for each period.

Most of the institutions that make up the external practical training arenas for this programme are located in Oslo and Eastern Norway. The students must therefore expect to commute during one or more of their periods of practical training. Students are assigned to diagnostic imaging and radiotherapy units. It is emphasised that the students should become familiar with the profession early on and that they will have practical training in all three years of the programme.

• First year of the programme: 6 weeks of practical training in conventional radiography and CT
• Second year of the programme: 12 weeks of practical training in CT, MRI, radiation therapy and conventional radiography
• Third year of the programme: 12 weeks of practical training in CT, MRI and conventional radiography

Students must comply with the clothing regulations in force at the practical training establishment. Special requirements for tests or vaccination may apply at individual establishments.

A 90% attendance requirement applies to the practical training. Students who exceed the maximum permitted absence will fail the practical training period and are deemed to have used one of their attempts. For more information about practical training, see the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Requirements for supervision and assessment of students apply to the practical training. The assessment is based on the student's achievement of the learning outcomes for the practical training period and suitability assessments on a continuous bases in line with the university's assessment system. This means that a supervisor from the field of practice, referred to as a practical training supervisor, will follow up the student in cooperation with a contact lecturer from the university. The midway and final assessments are made by the practical training supervisor in cooperation with the contact lecturer.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten har

• kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• bred kunnskap om pedagogikk og barnehagens fagområder
• ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
• bred kunnskap om barns danning, barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et mangfoldig samfunn
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
• kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen

Ferdigheter

Kandidaten kan

• bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
• ;igangsette kreative prosesser og tilrettelegge for kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• anvende relevante digitale og faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• ;identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
• lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over barnehagens praksis og justere denne
• finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse;

Kandidaten:

• kan utøve profesjonsetisk skjønn, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan samarbeide og kommunisere både på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har evne til å samarbeide med tilsatte, lede barn og lede arbeide med andre ansatte.
• ;kan samarbeide med foresatte

Required coursework is all forms of work, tests and compulsory attendance that are requirements for a student to be assessed/permitted to take the exam or complete practical training. Required coursework is assessed as approved/not approved. The coursework requirements for each course are described in the relevant course description.

The purpose of the coursework requirements is to:

• promote progress and academic development
• encourage students to seek out and acquire new knowledge
• facilitate cooperation and communication on radiography issues

The programme has coursework requirements in the form of compulsory attendance, oral presentations, written assignments and tests. The coursework requirements are set to help students to develop their competence in accordance with one or more of the expected learning outcomes of the course. Required coursework is carried out individually or in groups.

Compulsory attendance

Attendance is compulsory for all parts of the programme where the students cannot achieve the learning outcomes on their own. Participation is necessary in order to ensure that patient assessment and treatment are based on both theory and thorough supervised skills training on fellow students.

The minimum attendance requirement for the practical training period is 90 %. A minimum attendance requirement in scheduled group work, project work and seminars are 80 %. Other activities may also be subject to compulsory attendance requirements. Detailed provisions on compulsory attendance are included in the course descriptions.

If a student exceeds the maximum limit for absence, the lecturer will consider whether it is possible to compensate for the absence by meeting alternative requirements, for example individual oral or written assignments. Whether or not it is possible to compensate for absence depends on the extent of the student's absence and which activities he/she has missed. Absence from compulsory teaching activities that cannot be compensated for may lead to delayed progress in the programme.

Written assignments and compulsory activities

Several courses have written assignments, oral presentations and practical tests as required coursework. Written work that is not approved must be reworked before re-submission. Oral presentations and practical tests that are not approved will normally have to be retaken. If re-submitted written work or a retaken presentation/test is not approved, the student cannot take the ordinary exam/assessment.

The student is entitled to a third attempt before the resit/rescheduled exam. If a piece of required coursework is not approved, this may lead to delayed progress in the programme. More detailed requirements for written work, oral presentations and tests, deadlines etc. are set out in the teaching plan for the course in question.

Studiet er et deltidsstudium over fire studieår med ca. 75 prosent arbeidsbelastning hvert år. Studentene må påregne å avsette i gjennomsnitt ca. 30 timer i uken til studiene. Utdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder:

• Barns utvikling, lek og læring (BULL 1 og 2, 15 stp. + 15 stp.).
• Natur, helse og bevegelse (NHB 20 stp.).
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE 20 stp.).
• Språk, tekst og matematikk (STM 20 stp.).
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK 30 stp.).
• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU 15 stp.)

Øvrige emner:

• Fordypning (30 stp.)
• Bacheloroppgave (15 stp.).

Utdanningen tilbyr ulike fordypninger siste studieår som bygger på kunnskapsområdene. Fordypningene skal bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen.

Studieløp

1.studieår, totalt 45 stp.

BLD1100 Barns utvikling, lek og læring 1, 15 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)

BLD3100 Kunst, kultur og kreativitet, 30 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)

2. studieår, totalt 40 stp.

BLD1300 Natur, helse og bevegelse 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)

BLD2200 Språk, tekst og matematikk, 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)

3. studieår, totalt 50 stp.

BLD1200 Samfunn, religion, livssyn og etikk 20 stp. (går over to semester, 5. og 6 semester)

BLD2100 Barns utvikling, lek og læring 2, 15 stp. (går over ett semester, 5. semester)

BLD3200 Ledelse, samarbeid og utvikling 15 stp. (går over ett semester 6. semester)

4. studieår, totalt 45 stp.

BLD34X Fordypning 30 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester)

BLD3900 Bacheloroppgave 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester), eller BLD3901 Bachelor med studieopphold utenfor Norge 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester)

Krav til studieprogresjon

• Studenten kan ikke starte på neste studieår før praksisperioden for forhenværende år er bestått.
• Studenten må ha bestått alle eksamener fra første studieår innen utgangen av andre studieår, for å kunne begynne på tredje studieår.
• Studenten må ha bestått alle eksamener fra andre studieår og 15 stp. fra tredje studieår innen utgangen av tredje studieår for å kunne begynne på fjerde året.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring. Hvis praksisperioden blir vurdert til” Ikke bestått” ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Faglig profil

Mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling

OsloMet skal speile storbyen og dens mangfold. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling mellom kjønn skal prege barnehagelærerutdanningen, og ulikhet i alle former skal løftes frem som en verdi. Barn, foresatte og personale kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. OsloMet skal utdanne barnehagelærere som er rustet til å møte barn og familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn. og som løfter frem ulikhet som verdi. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen.

Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier. Utdanningen skal fremme forståelse for samisk kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Profesjonsfaglig kompetanse og pedagogisk ledelse

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører. Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

Profesjonsfaglig digital kompetanse og dømmekraft

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, utforskende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter en bevisst og reflektert bruk av IKT som pedagogisk verktøy, i dokumentasjonsarbeid i barnehagen og i kommunikasjon med hjem og samfunn.

Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Studenten skal lære seg å kunne legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer

Tema som vektlegges i studiet

Barns livsmestring og helse

Gjennom barnehagelærerutdanningen vil studenten få kunnskap om barnehagens rolle som en helsefremmende og forebyggende institusjon som skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen og barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning og vesentlig for barnehagens virksomhet.

Gjennom den daglige og nære kontakten med barn og foresatte er barnehagelæreren i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. Studentene skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Studentene skal blant annet kjenne til opplysningsplikten til barnevernet.

Progresjon for pedagogisk ledelse og praksis

Pedagogikk er et sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og har et særskilt ansvar for å sikre helhet og sammenheng i utdanningen. Progresjon i pedagogisk ledelse og praksis innebærer tre hovedfokus for ledelse gjennom de fire studieårene:

1.studieår Ledelse av seg selv og barn

Studenten skal i løpet av første studieår få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innblikk i arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal også ta del i hverdagslivet i barnehagen og delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner.

2.studieår: Ledelse av barn og medarbeidere

Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med samarbeid med både foresatte, personale og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer.

3. og 4. studieår: Ledelse av barn og barnehagen

Studenten skal i tredje studieår videreutvikle evne til pedagogisk ledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen og vise at pedagogisk ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet. Studenten skal fokusere både på egen yrkesidentitet og barnehagens samfunnsmandat og kunne reflektere over dette.

Nærmere beskrivelse av faglig progresjon i praksisstudiet, støtteverktøy for praksislærere og studenter, er publisert på OsloMet sine nettsider.