RAB3900 Research Methods and Bachelor's Thesis Course description

Language of instruction: Norwegian/English 

Radiographers work within a complex health and welfare system, and society expects radiographers to contribute to service innovation and systematic and quality-enhancing processes to raise the quality of interprofessional work and/or radiography practice. Through the work on the bachelor thesis, the student will gain experience of studying a delimited area of research in depth, and will have the possibility to develop skills and knowledge required to be able to cooperate in groups that aim to contribute to developing the discipline of radiography. In addition to the ability to cooperate in a scientific community and participate in academic discussions, discipline development and research processes require critical thinking, structured work and knowledge about how to proceed to implement new knowledge in practice. Detailed guidelines for the bachelor thesis will be published on the university's learning platform.

Passed first and second year of the programme or equivalent

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student can

• explain philosophy of science, research ethics and research methods in the discipline of radiography

Skills

The student can

• prepare a project description with a concrete schedule and a description of how they intends to complete the bachelor's degree project with the resources available
• formulate a clear research question that can be answered within the limits of the project
• elaborate on the research question's relevance to radiography and, as a background to the project, explain the knowledge status and knowledge gaps within the thematic area that the research question concerns
• formulate specific research questions based on the research issue and include relevant previous research results for use in the discussion
• answer the research question in a clear conclusion based on the presentation of empirical material, and make active use of empirical data and relevant previous research findings when discussing the research issue/questions
• give grounds for the choice of data collection method and choice of sources (databases/literature), and document systematic literature searches or other methods for obtaining data
• carry out the project in accordance with scientific criteria and guidelines for research ethics and data protection
• discuss the processing of personal data with their supervisor and conduct a data processing risk assessment if they will be processing personal data

General competence

The student can

• explain the implications of the conclusion for the professional practice of radiographers, reflect on knowledge needs in the field, and present research questions for future projects within the thematic area
• communicate the project in written academic form and in accordance with applicable criteria regarding transparency about the methodological implementation of the project
• reflect on strengths and weaknesses of the application of the chosen methods in the implementation of the project
• document the implementation of the project and reflections on the cooperation in a projectlog

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn.

Studietilbudet består av to emner à 15 studiepoeng. Emne 2 bygger på emne 1. Studietilbudet tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere. Undervisningen i studiet går over to semestre.

Matematikk er en bærebjelke i vår tids teknologiske utvikling og matematisk kunnskap er et viktig element i mange fagområder og virksomheter. Formålet med matematikkfaget i lærerutdanningen er at studentene skal ha en solid oversikt og trygghet i skolefaget matematikk og at de skal bli i stand til å undervise etter gjeldende læreplan for grunnskolen på en faglig trygg og reflektert måte. Kjerneelementene i læreplan i matematikk fellesfag for trinn 1–10 i 2020, vil være grunnlaget når studentene skal utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. De skal kunne forstå, vurdere og beskrive elevenes læringsprosesser og kunnskapsutvikling i matematikk. Overganger mellom hovedtrinnene blir vektlagt under undervisningen.

Opplæringen skal belyse ulike aspekt ved det å kunne matematikkfaget. Her vil kjerneelementene være styrende.

Utforsking handler om å finne mønster og sammenhenger og kunne diskutere seg fram til en felles forståelse. Problemløsing er å utvikle en metode for å løse et problem som ikke er kjent fra før.

Å modellere er en beskrivelse av virkeligheten ved hjelp av et matematisk språk og kritisk vurdere om modellen er gyldig som anvendelse. Resonnering og argumentasjon er å kunne forstå og vurdere matematiske tankerekker og videre utforme egne resonnement både for å forstå og løse et problem.

Å abstrahere og generalisere handler om å kunne se sammenhenger og strukturer, utvikle symbolspråk og formalisere ved å bruke algebra.

Det er også viktig at studentene kan reflektere omkring samspillet mellom matematikkfaglige kunnskaper og didaktiske problemstillinger.

Studietilbudet er beregnet for personer som ønsker å kvalifisere seg som matematikklærere på mellom- og ungdomstrinnet.

Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i matematikkundervisning. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å få fullført sin lærerutdanning.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Læringsutbyttet er beskrevet i emneplanene.

Matematikk 1, trinn 5–10 – oppdrag er bygd opp av to emner à 15 studiepoeng. I disse delene gjengis sentrale innholdskomponenter. Gjennom faglig og fagdidaktisk arbeid med dette innholdet søker vi å nå målene nedenfor.

Emne 1

Tall og algebra

• Tall, tallsymboler, regning med tall, ulike tallsystemer i vår og andres kultur
• Barns utvikling av tallforståelse, teorier om kognitiv utvikling og læring
• Ulike tallbegreper, inkludert naturlige tall, hele tall, rasjonale tall og reelle tall, additiv og multiplikativ gruppering, posisjons- og grunntallsprinsippet, hoderegning og overslagsregning
• Ulike algoritmer og strategier knyttet til tallregning
• Arbeid med brøk, desimaltall og prosent
• Arbeid med overgangen fra tallregning til algebra, herunder generalisering og algebraisk tenkning
• Grunnleggende algebraiske lover for tall, behandling av algebraiske uttrykk, bl.a. i tilknytning til tallfølger, figurtall og enkle ligninger
• Likninger som løsningsmetode i praktisk regning

Emne 2

Tall og algebra

• Barns utvikling av tallforståelse, teorier om kognitiv utvikling og læring
• Ulike tallbegreper, inkludert naturlige tall, hele tall, rasjonale tall og reelle tall, additiv og multiplikativ gruppering, posisjons- og grunntallsprinsippet, hoderegning og overslagsregning
• Arbeid med likninger, herunder annengradslikninger og lineære likningssystemer
• Likninger som løsningsmetode i praktisk regning
• Ulike representasjoner av funksjoner og variabelbegrepet

Geometri, statistikk og sannsynlighet

• Geometriske begreper og grunnleggende geometriske figurer i plan og rom
• Arbeid med grunnleggende geometriske setninger, herunder Pytagoras’ setning
• Geometriske konstruksjoner som er aktuelle i grunnskolen og prinsippene bak disse, de klassiske geometriske stedene og deres egenskaper
• Formlikhet og kongruens, sammenhengen med modeller, kart, arbeidstegninger, mønstre og symmetri
• Statistiske undersøkelser og grafiske framstillinger av datamaterialer
• Sannsynlighetsbegrepet, sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av kurset. Studentenes arbeid med, og erfaringer fra, praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen.

Studentene skal i løpet av semesteret levere inn ulike arbeid knyttet til undervisning i faget. Disse kan være av matematikkfaglig og/eller fagdidaktisk karakter. Faglærer og/eller medstudenter gir tilbakemelding på og/eller veiledning av de enkelte arbeidene.

I alle temaene vil det være aktuelt å benytte IKT som praktisk hjelpemiddel.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.