PhD Programme in Engineering Science Programme description

The legal basis for this plan is laid down in Act of 1 April 2005 No. 15 relating to universities and university colleges and in the Regulations relating to the Degree of Philosophiae Doctor (PhD) at OsloMet - Oslo Metropolitan University (hereinafter referred to as "PhD Regulations").

The PhD Programme in Engineering Science is firmly rooted in the broad international tradition of PhD studies in engineering technology and engineering science. The programme builds on the scientific strengths of the engineering departments at the Faculty of Technology, Art and Design and on the research groups at Simula Metropolitan Center for Digital Engineering (SimulaMet).

The programme supports the needs for highly qualified expertise in engineering in industry, the public sector and in academia. The programme prepares students for positions in industry as well as in academia, and is designed to ensure that they are able to take on demanding and important roles in the private and public sectors, where in-depth expertise and knowledge of engineering science are required.

In this PhD programme, the term engineering science is defined as follows:

Engineering science is a discipline that concerns with the physical and mathematical basis of engineering and technology. In the modern world it implies chemical engineering, electrical engineering, computer science, bioengineering, civil engineering, mechanical engineering, aeronautical engineering and environmental engineering.

The three key elements of this definition are applied mathematics and physics in the broad sense, engineering and technology. The interrelationship between these terms is as follows: from the basis of applied mathematics and physics, engineers are able to understand physical phenomena, which in applied form leads to engineering solutions to problems in society. Technology can be seen both as the tool used in the engineering process and as the result of the process itself.

In the PhD programme, the students are exposed to applied mathematics and physics, engineering and technology in the context of developing products and solutions for the advancement and well-being of society. This will be done through a doctoral thesis (150 ECTS credits), compulsory coursework in research methods and ethics (10 ECTS credits), and elective coursework in various aspects of engineering science (20 ECTS credits).

The thesis will address a defined set of challenges in society, and will consist of research into the application and development of knowledge in applied mathematics, physics, engineering and/or technology to address these challenges.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Tilleggskrav

• Minst 40 prosent stilling i barnehage, gjennom hele studietiden. Dette må dokumenteres på eget skjema. Skjemaet består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet.;

Studiet forutsetter at studenten har et tilsettingsforhold i en barnehage og at denne kan benyttes aktivt som en læringsarena for både studenten og medstudenter. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet og ny samarbeidsavtale må inngås.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten har

• kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• bred kunnskap om pedagogikk og barnehagens fagområder
• ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
• bred kunnskap om barns danning, barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et mangfoldig samfunn
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
• kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen

Ferdigheter

Kandidaten kan

• bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
• ;igangsette kreative prosesser og tilrettelegge for kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• anvende relevante digitale og faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• ;identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
• lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over barnehagens praksis og justere denne
• finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse;

Kandidaten:

• kan utøve profesjonsetisk skjønn, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan samarbeide og kommunisere både på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har evne til å samarbeide med tilsatte, lede barn og lede arbeide med andre ansatte.
• ;kan samarbeide med foresatte

After completing the Bachelor’s Degree Programme in Radiography, the candidate should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The candidate

• is familiar with radiography’s history, development, distinctive nature and place in society
• has broad knowledge of anatomy, physiology and pathology, biochemistry, microbiology, pharmacology, physics and health technology
• has broad digital competence, including on medical image and information systems, information transfer, image storage and teleradiology
• has broad knowledge of imaging and safety in conventional radiography, computed tomography (CT) and magnetic resonance imaging (MRI)
• has basic knowledge of other fields such as radiation therapy, nuclear medicine/PET (positron emission tomography), interventional radiography and mammography, as well as imaging, safety and treatment methods
• has broad knowledge of radiation and radiation protection in relation to human beings and the environment
• has knowledge of health and social issues in the population
• has knowledge of relevant ethical theories and professional ethics guidelines for radiographers
• has knowledge of communication and guidance theories and methods, and can understand their importance to communication and to building relations
• has knowledge of philosophy of science, evidence-based practice as a method, the research process and research ethics
• has knowledge of the health and welfare system and equitable health services in a public health perspective
• has knowledge of applicable legislation, regulations and guides in their practice, both national and international

Skills

The candidate can

• apply knowledge of physics, machines and image processing techniques to optimise diagnostic imaging examinations and contribute actively to quality control
• apply adapted communication, patient care and risk assessments for individual patients, next of kin and members of staff
• initiate necessary emergency medical interventions such as cardiopulmonary resuscitation
• apply evidence-based practice
• find, critically assess and refer to information, scientific literature and ethical issues, and present it in a way that sheds light on radiography issues
• engage in interdisciplinary and interprofessional cooperation and identify needs for cross-sector cooperation across enterprises and levels

General competence

The candidate

• can plan, carry out and assess diagnostic imaging procedures based on the referral, justification and the patient's clinical condition, independently and through interdisciplinary cooperation
• can identify and discuss radiography issues and thus contribute to developing the quality of practice
• has insight into factors that contribute to good public health in relation to individuals and groups in society
• has insight into how medical technology equipment used in diagnostic imaging and treatment is constructed and functions, and takes responsibility for safe use of radiation and optimisation
• can reflect on his/her own professional role in relation to society's needs and participate actively in public debate of relevance to the field, and communicate important academic subject matter orally and in writing
• has insight into the history and practice of the profession, both nationally and internationally

Praksisperiodene skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Praksisperiodene skal være veiledet, variert og vurdert, og studenten skal utvikle seg til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig yrkeskompetanse.; Praksisstudiet skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Praksisperiodene omfatter 100 dager hvorav 60 dager på eget arbeidssted og 40 dager i ekstern barnehage. Praksis i ekstern barnehage er på fulltid, fem dager i uken, og foregår i (en av) OsloMet sine praksisbarnehager, som ligger i Oslo og Akershus (Asker, Bærum, Follo og Romerrike).

Fordeling av praksisperiodene

1. studieår: 35 dager ; ;

Høst: 15 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer. ; ;

Vår: 20 dager ekstern praksis, veiledet og vurdert av praksislærer.

2. studieår: 35 dager ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;

Høst: 20 dager ekstern praksis, veiledet og vurdert av praksislærer. ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;;

Vår: 15 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer.

3. studieår: 30 dager ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;

Høst: 15 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer. ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;;

Vår: 15 dager praksis på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer.

4. studieår: 0 dager.

Universitetet og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg i undervisningen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og praksisstudiet gi mening og kontekst til teorien

Praksisperiodene omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisperiodene skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Mer informasjon om praksisstudier og samarbeidsavtalen med praksisbarnehagene finnes i «retningslinjer for praksis»og i heftet «Informasjon om praksisoppgaven» som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

;

Vurdering av praksisstudiet;; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;;

Vurdering av praksisperiodene er fordelt mellom praksislærer og faglærere ved OsloMet.; Ekstern veiledet praksis vurderes av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Praksis på eget arbeidssted vurderes av faglærer ved OsloMet i samarbeid med arbeidsplassen. Praksisperiodene vurderes til bestått/ ikke bestått.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis;; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;;

Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn.; I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer for praksis ved barnehagelærerutdanningen)

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser – og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved gyldig fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

;

Ny praksisperiode ;; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;;

Studenter som blir vurdert til” Ikke bestått” i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

;

Utsatt praksis;; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;;

Ved foreldrepermisjon, militær verneplikt eller langvarig sykdom (som overstiger 30 prosent) vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksis når den arrangeres for neste årskull.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal utføres innen gitte rammer og til gitte tidsfrister, og vurderes av faglærer. Arbeidskrav kan dokumenteres skriftlig, muntlig eller ved andre dokumentasjonsformer (for eksempel film, multimodale tekster o.l.) og skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Alle studenter har mulighet til å levere til første og andre gangs innlevering. En student som får ikke godkjent, ikke leverer eller ikke møter uten gyldig fravær til et arbeidskrav, har brukt ett forsøk og får ett nytt forsøk på å fullføre arbeidskravet. Studenter med gyldig dokumentert fravær (egen eller barns sykdom) kan få et tredje forsøk.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Alle arbeidskrav som er beskrevet i emnebeskrivelsen må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg informert om arbeidskrav og frister.

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurdering

Dette defineres som obligatoriske oppgaver, samlinger, ferdighetsøvelser eller seminarer hvor studentene skal delta, være aktive, og gi hverandre tilbakemeldinger/vurderinger. Disse vurderes ikke av faglærer men må være gjennomført for at studenten skal kunne gå opp til eksamen, for øvrig gjelder de samme retningslinjene som ved arbeidskrav.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Studiet har krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få kompensatoriske oppgaver. Slike kompensatoriske oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn. Studenter som blir trukket fra eksamen på grunn av fravær eller manglende gjennomført/godkjent kompensatorisk oppgave må ta emnet på nytt neste gang emnet gjennomføres. Dette vil normalt medføre at studenten blir forsinket i studiet fordi det ikke vil være mulig å ha 80 prosent tilstedeværelse på emner som går samtidig på ulike studieår.

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisstudier. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Nærmere beskrivelse av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Se den enkelte emneplan for vurderings-/eksamensformer.

Rettigheter og plikter ved eksamen ;; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet). Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

;

Sensorordning;; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;;

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som skal føre tilsyn med vurderingsformer, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

;

Kvalitative vurderingskriterier

Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler (§ 3-9), med skalaene A-F og bestått/ikke bestått.

Ved bruk av karakterskala bestått/ikke bestått, må følgende være oppfylt for å vurderes til bestått karakter, kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Vurderingskriteriene utdypes i sensorveiledningen til den enkelte eksamen.

Følgende nasjonale vurderingskriterier legges til grunn;

A -;fremragende:;Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god:;Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god:;Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god:;En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig:;Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F;- ikke bestått:;Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for barnehagelæreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

Nærmere informasjon omskikkethet;

Different forms of assessment are used in the programme that are adapted to the learning outcomes of the different courses. The forms of assessment used are intended to support learning and document that the students’ competence is adequate in relation to the applicable learning outcomes. The students will receive advice and supervision and have their performance assessed during the programme. It is important and necessary to assess students’ knowledge and skills often, so that the students receive feedback on whether their performance is in line with the programme's requirements and whether they have achieved the learning outcomes.

Exams and practical training are assessed in accordance with the applicable rules set out in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet and the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet.

The forms of assessment and criteria are described in the individual course descriptions. All exams taken will be stated on the diploma, along with the title of the student's bachelor's thesis.

Assessment/exam

All courses conclude with a final assessment and/or an exam. The student's performance is assessed on the basis of the learning outcomes defined for the course. The grades used are either pass/fail or letter grades on a scale from A to F, with A being the highest grade and E the poorest pass grade. The grade F means that the student has failed the exam.

In some courses, the exam consists of more than one part. The student's performance in each part of the exam is assessed by a separate grade, before a final overall grade is awarded. For courses that use exams consisting of more than one part, the course description will state how the final grade for the course is arrived at on the basis of the separate grades awarded for the different parts of the exam.

Most courses have required coursework that must be approved before the student can take the exam. See the course descriptions for more details.

Resits/rescheduled exams 

Resit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled exams in courses with group exams may be held as individual exams.

For exams where a percentage of the exam papers are selected for assessment by an external examiner, the external examiner's assessment shall benefit all the students. In such cases, one external and one internal examiner will first grade the selected papers. The internal examiner then continues grading the remaining papers together with another internal examiner. The assessments from the first part are summarised to serve as guidelines for the assessments carried out by the two internal examiners.

Grades awarded for written exams can be appealed, cf. Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges.

It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical exams. In a group exam, the result of an appeal will only have consequences for the candidates who have submitted the appeal. This means that all members of the group do not have to participate in the appeal.

Assessment of practical training

The external practical training is assessed as passed or failed. The assessment is based on the learning outcomes for the course and the continuous suitability assessment that students are subject to throughout the practical training period.

To pass the practical training, the student must have met the compulsory attendance requirement. A minimum attendance requirement of 90% applies to practical training courses. The attendance requirement applies both to time spent at the practical training establishment and any teaching activities provided as part of the programme. The following provisions apply as regards absence:

Students with less than 10% absence can complete the practical training course as normal. Students with between 10–20% absence can make up for the practical training/teaching activities missed, insofar as it is practically possible. This must be agreed with the practical training supervisor and the contact lecturer at the university. If it is not possible to compensate for the absence, the whole period of practical training must be retaken. This will result in delayed progress in the programme.

External programme supervisor

The study programme has an external programme supervisor in accordance with the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet. The external programme supervisor is charged with evaluating the programme's structure and coherence, including the relationship between the learning outcomes as described in the programme description, the work and teaching methods and assessment arrangements. The external programme supervisor should normally supervise all the courses in the programme over the course of a three-year period and provide feedback and advice that the academic environment can use in its further work on the quality of education.

Suitability

Diplomas for the completed programme will only be awarded to graduates who are suited to practise the profession. A student who represents a potential threat to the physical or mental health, rights and safety of his/her patients and colleagues is not suited for the profession.

Suitability assessments are made on a continuous basis throughout the study programme, and will be included in the overall assessment of the students' professional and personal suitability for work as health personnel. Students who demonstrate little ability to master the radiographer profession must be informed of this at the earliest possible stage of the programme. They will be given supervision and advice on how to improve, or be advised to leave the programme.

Special suitability assessments are used in special cases, cf. the Regulations concerning Suitability Assessment in Higher Education. For more information about suitability assessment, see https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Assessment

Examination and grading systems

Assessment of examinations in the training component is conducted in accordance with the provisions regarding examinations and cheating in the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet; see the PhD Regulations, section 4-3. All examinations in the training component will be specified on the certificate.

The form of assessment for all courses is pass or fail. The reason for this is that all students should possess a sufficient level of knowledge, skills and general competence in their chosen modules to work well in cross-disciplinary cooperation. The forms of examination vary to allow for developing and testing different types of skills.

Written home exams enable students to write over some duration of time to mature their ideas and plan their work. Short written exams test students¿ ability to solve problems within a certain time limit. Oral exams serve to evaluate the students' ability to present and communicate their knowledge. Project work serves to assess how students are able to apply their knowledge, skills and general competence in a more complex context and to collaborate with fellow students and other partners. The written thesis followed by an oral presentation and defence gives the opportunity to assess the students ability to independently construct and present an engineering science project within a given time frame.

There is a progression in the forms of assessment, moving from structured assessment to more complex and individual assessment of the thesis. In some modules it is necessary to use several forms of assessment, such as both written and oral examinations.