Educational Theory and Practice in Drama and Theatre Communication - part-time Programme description

Programplanen er utarbeidet ved OsloMet etter forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21.desember 2015 med hjemmel i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 annet ledd.

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon deltid, er et profesjonsstudium på 60 studiepoeng, organisert over to år. Opptak forutsetter treårig høyere utdanning innen drama- og/eller teaterfag. Det stilles krav om fordypning innen et fagområde. Hovedområdene i utdanningen er pedagogikk (30 studiepoeng) samt fagdidaktikk (30 studiepoeng). I tillegg har studenten undervisningspraksis i både grunnskole og videregående skole.

Fagfeltet forvalter viktig og samfunnsrelevant kunnskap der både kulturelle og immaterielle verdier inngår. Lærere i drama- og teaterkommunikasjon bruker metoderikdommene i dramafaget - de teatrale virkemidler og uttrykksformer - for å gi barn og unge en mulighet til å utvikle alle sider ved sin personlighet og legger vekt på at faget åpner opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og inn i et livsløpsperspektiv.

PPU i drama- og teaterkommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk og andre arenaer som kulturskoler, folkehøgskoler og museer.

Programplanen bygger på Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning, trinn 5-10 og Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Språk er grunnleggande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Dette gjer norskfaget til eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag. Norskfaget har eit særleg ansvar for opplæring i tre av dei grunnleggande ferdigheitene: munnlege ferdigheiter, skriving og lesing. Norsklærarar må ha kunnskapar om språkutvikling, ord- og omgrepslæring. Dei må ha kunnskapar om utvikling av lesing og skriving, språk og litteratur. Lese- og skrivekunnskapar legg grunnlag for vidare utdanning og arbeidsliv. Norsklærarar må ha innsikt i litterære tekstar som kan engasjere barn og unge.

Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon.

Programplanen bygger på Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning, trinn 5-10 og Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Språk er grunnleggande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Dette gjer norskfaget til eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag. Norskfaget har eit særleg ansvar for opplæring i tre av dei grunnleggande ferdigheitene: munnlege ferdigheiter, skriving og lesing. Norsklærarar må ha kunnskapar om språkutvikling, ord- og omgrepslæring. Dei må ha kunnskapar om utvikling av lesing og skriving, språk og litteratur. Lese- og skrivekunnskapar legg grunnlag for vidare utdanning og arbeidsliv. Norsklærarar må ha innsikt i litterære tekstar som kan engasjere barn og unge.

Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon.

Studiet er ei kombinert nettbasert og samlingsbasert vidareutdanning for lærarar på 5.-10. trinn som har mindre enn 30 studiepoeng i norsk. Norsk 1 trinn 5-10 er eit deltidsstudium, og studentane har arbeidskrav knytt til undervisning i grunnskolens 5.-10. trinn. Studiet er eit studietilbod i regi av lærarutdanninga si etterutdannings- og oppdragsverksemd, og er ein del av vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for vidareutdanning av lærarar.

Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. Studentar som får studieplass, må vere i arbeid som lærar eller ha kontakt med ein skole der det er mogleg å ta aktivt del i norskundervisning. Kravet om bestått lærarutdanning kan fråvikast dersom søkaren berre manglar faget ho/han søker på, for å fullføre lærarutdanninga si.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. Studentar som får studieplass, må vere i arbeid som lærar eller ha kontakt med ein skole der det er mogleg å ta aktivt del i norskundervisning. Kravet om bestått lærarutdanning kan fråvikast dersom søkaren berre manglar faget ho/han søker på, for å fullføre lærarutdanninga si.

Søkjarar blir rangerte etter karakterpoeng frå lærarutdanninga. Søkjarar som har fått innvilga stipend og/eller vikarmidlar frå Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng

Læringsutbyttet fremkommer i emneplanene.

Sjå emneplanane.

Studiet er bygd opp av to emne á 15 studiepoeng. Innhaldet i emne 2 bygger på innhaldet i emne 1.

For nærare informasjon, sjå emneplanane.