Educational Theory and Practice in Drama and Theatre Communication - part-time Programme description

Programplanen er utarbeidet ved OsloMet etter forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21.desember 2015 med hjemmel i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 annet ledd.

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon deltid, er et profesjonsstudium på 60 studiepoeng, organisert over to år. Opptak forutsetter treårig høyere utdanning innen drama- og/eller teaterfag. Det stilles krav om fordypning innen et fagområde. Hovedområdene i utdanningen er pedagogikk (30 studiepoeng) samt fagdidaktikk (30 studiepoeng). I tillegg har studenten undervisningspraksis i både grunnskole og videregående skole.

Fagfeltet forvalter viktig og samfunnsrelevant kunnskap der både kulturelle og immaterielle verdier inngår. Lærere i drama- og teaterkommunikasjon bruker metoderikdommene i dramafaget - de teatrale virkemidler og uttrykksformer - for å gi barn og unge en mulighet til å utvikle alle sider ved sin personlighet og legger vekt på at faget åpner opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og inn i et livsløpsperspektiv.

PPU i drama- og teaterkommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk og andre arenaer som kulturskoler, folkehøgskoler og museer.

For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning må søker ha

• en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven kapittel 14

eller

• en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag,

eller

• en bachelorgrad på minimum 180 studiepoeng med inntil tre fag som gir kompetanse til å undervise i praktiske og/eller estetiske fag*, hvorav ett av fagene må ha et omfang på minimum 120 studiepoeng. Øvrige fag må ha et omfang på minimum 30 studiepoeng. Det stilles krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre fra denne bachelorgraden. *Dette gjelder faglig fordypning innen dramapedagogikk, teaterkunnskap og sceniske og skapende uttrykk innen drama og teaterkommunikasjon.

Studiet krever politiattest.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet storbyuniversitetet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681 og forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-21-1771

Kunnskap

Kandidaten:

• har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap om relevante trinn
• har bred kunnskap om og forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
• har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen
• har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
• har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
• kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser
• kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljøer
• kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling
• kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå
• innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og fag-og utdanningspolitikse spørsmål
• kan med stor grad av selvstendighet viderutvikle egen kompetanse og bidra til både egen, kollegers og skolens utvikling
• kan bygge relasjoner til elever og foresatte, samt samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket

Læringsutbyttet er i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-21-1771

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon (PPUDTK) har noen felles emner med praktisk- pedagogisk utdanning i design, kunst og håndverk (PPUDKH). Disse blir undervist som fellesemner. Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått pedagogikk 1 før studenten starter på pedagogikk 2. Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon 1 før studenten starter på fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon 2.

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder  

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving. 

• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen teknikk og industriell produksjon
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.

Arbeidskrav kan være:

• skriftlige oppgaver
• deltagelse på seminarer

• muntlige presentasjoner
• eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag

Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Ved ikke godkjent har kandidaten anledning til å omarbeide arbeidskravet og levere til ny godkjenning ytterligere to ganger.

Det forutsettes at kandidaten deltar aktivt i både undervisning, seminar og veiledning. Det er derfor krav om minimum 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar og veiledning. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær fra obligatorisk deltagelse i et emne, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Se OsloMets nettsider www.oslomet.no

Det skilles mellom underveisvurdering og avsluttende vurdering. Underveisvurdering skal bidra konstruktivt til læring og videreutvikling hos studenten. Den avsluttende vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bestått/ikke bestått benyttes for praksisopplæringen.

Muntlig eksamen skal sensureres av to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved muntlig eksamen. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages.

Studieprogresjon

Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått emne 1 før studenten starter på emne 2. Dette gjelder for både pedagogikk og fagdidaktikk. Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studentweb etter gjeldende frister. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. For studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått blir det arrangert ny eksamen. For studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen blir det arrangert utsatt eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet

å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet

å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

emneevalueringer

årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://www.oslomet.no/om/utdanningskvalitet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer