PDTKD1110 Didactic Drama 1 Course description

Emnet omhandler grunnleggende problemstillinger knyttet til undervisningsarbeid innenfor drama- og teaterkommunikasjon slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner. Emnet er knyttet til grunnskolen. Dette omfatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med hvordan ulike arbeids- og uttrykksformer kan nyttes inn i skolepraksis. Det legges vekt på øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget arbeid og i undervisning.

Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Et vesentlig spørsmål er hvilke forutsetninger og rammebetingelser som er nødvendige for et godt læringsmiljø og for å utvikle potensialet hos hver enkelt elev.

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om opplæringsloven og læreplaner og kan knytte disse til drama som læringsform i grunnskolen
• har kunnskap om fagets historie, betydning og relevans i et historisk og nåtidig samfunnsperspektiv
• har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning knyttet til undervisning og læring i faget
• har kunnskap om ulike undervisnings- vurderings- og veiledningsformer som egner seg i arbeidet med drama- og teaterprosesser med barn og unge

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisningsforløp med utgangspunkt i læreplaner for grunnskolen
• kan samarbeide om å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø, tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger, interesser og lokale rammefaktorer i grunnskolen
• kan reflektere over og drøfte relevant fagteori knyttet til dramapedagogiske prosesser og teaterproduksjon med barn og unge
• kan analysere og anvende relevant fagteori knyttet til estetisk og utforskende arbeid med barn og unge
• kan begrunne og drøfte fagets betydning og relevans i et historisk, nåtidig og fremtidig samfunnsperspektiv
• kan vurdere elevenes læring og bidra til at elevene reflekterer over egen utvikling

Generelle kompetanse

Studenten

• kan delta i, og aktivt bidra i utviklingen av et profesjonsfelleskap
• kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv
• kan bidra til å fremme forståelse for mangfold og ulike kulturelle uttrykk i samtiden

I dette emnet er sykepleie til pasienter i omsorgs- og rehabiliteringskontekster sentralt. Emnet omfatter sykepleie til pasienter med sammensatte sykdommer som du møter i korttids- eller langtidsopphold i institusjoner. Du vil få erfaringer med å kommunisere og samhandle med pasienter og pårørende relatert til langvarige helseutfordringer. Kartlegging av funksjonstap, utfordringer knyttet til sentrale pasientfenomener og kognitiv svikt vil inngå i emnet. Videre vektlegges oppmerksomhet på pasienters livshistorier som et utgangspunkt for sykepleie. Ledelse, organisatorisk kompetanse, etikk og arbeid med sykepleierens pedagogiske funksjon inngår også.

For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

• Første studieår
• SYKK/SYKP2100 Personsentrert sykepleie, 15 stp.
• SYKK/SYKPPRA21 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 1, 15 stp.
• SYKK/SYKPPRA30 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 2, 10 stp.

eller tilsvarende.*

* For kull 2022 ved OsloMet er tilsvarende:

• Første studieår.
• SYKK/SYKPPRA20 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom/1, 20 stp.
• SYKK/SYKP1060 Kunnskapsbasert praksis, 5 stp.
• SYKK/SYKP2000 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 5 stp.
• SYKK/SYKPPRA30 Sykepleiefaglige beslutningsprosesser og pasientsikkerhet/Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 2, 10 stp.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for aldersrelaterte sykdomsforløp og behandlinger
• kan drøfte hvordan personsentrert sykepleie kan bidra til trivsel, helsefremming og opprettholdelse av fysisk og kognitiv funksjon hos den enkelte
• kan gjøre rede for hvordan helse- og sosialpolitikk legger føringer for utvikling av kvalitet i kommunehelsetjenesten
• kan forklare gjeldende prioriteringskriterier i norsk helsevesen

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sykepleieprosessen ved å observere, vurdere og ta kliniske beslutninger i komplekse pleie- og behandlingsforløp og dokumentere pasientens situasjon og behov for sykepleie i pasientjournalen
• kan administrere, observere og vurdere legemidlers virkninger, aktuelle bivirkninger og forebygge polyfarmasi
• kan anvende personsentrert sykepleie, kommunikasjonsferdigheter og kommunikasjonsprinsipper i møte med personer med demens for å forebygge- og håndtere utfordrende atferd
• kan utføre prioriterte pasientsikkerhetstiltak og diskutere hvordan dette kommer til uttrykk og legges til grunn for faglig forbedringsarbeid i pleie- og omsorgstjenesten
• kan ta ansvar for faglig ledelse gjennom å fordele og følge opp arbeidsoppgaver overfor en gruppe pasienter og medarbeidere og reflektere over hvordan det kan ha betydning for kvaliteten på sykepleietilbudet
• kan anvende pedagogiske prinsipper i undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere
• kan reflektere over egne og andres holdninger og verdier i samhandling med pasienter og pårørende, og i tverrprofesjonelt samarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere pasienters eksistensielle behov, og sentrale fenomener som mening, håp, tro og forsoning for å bidra til livskvalitet
• kan reflektere over hva som kan forebygge og løse konflikter i arbeidsmiljøet
• kan identifisere og reflektere over aktuelle etiske problemstillinger og dilemmaer på praksisstedet på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• kan reflektere over betydningen av pasientens sosiale relasjoner og rollen som pårørende til pasienter som er på korttids -eller langtidsopphold i institusjoner
• kan reflektere rundt betydningen av gode pasientforløp for eldre og kronisk syke og hvordan disse kan bidra til å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud
• tar ansvar for egen læring ved å identifisere egne læringsbehov og innhente ny kunnskap, vise initiativ, nøyaktighet og pålitelighet

Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Praksisperioden (8 uker) foregår i kommunehelsetjenesten veiledet av praksisveileder og kontaktlærer. Annen praksisforberedende undervisning og aktiviteter (2 uker) kan være forelesninger, digitale læringsressurser og temabaserte seminardager med fremlegg. Disse 2 ukene gjennomføres felles for hele kullet ved semesterstart i august.

Til del 1 Vurdering i praksis.

For praksisstudier er det krav om 80 % tilstedeværelse i teori, aktiviteter og praksisforberedende undervisning som er merket obligatorisk i timeplan, samt 90 % tilstedeværelse i selve praksisperioden. Studenten fyller ut egenpresentasjonsskjema til praksisstart, turnusplan i løpet av første praksisuke og egenvurderingsskjema seneste to virkedager før avtalt midt- og sluttvurdering. Andre obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet er:

• Planlegge, utarbeide, presentere og levere en plan og gjennomføre veiledning av en gruppe fortrinnsvis 1. års studenter, i samarbeid med praksisveileder og kontaktlærer (inspirasjonspraksis)

Kombinert vurdering.

Del 1 Vurdering i praksis.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, kriterier for ikke bestått praksis, kriterier for skikkethetsvurdering og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 % tilstedeværelse for bestått praksis. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

Ved ikke bestått tas hele praksisperioden og tilhørende krav på nytt.

Del 2 Individuell hjemme eksamen.

• Tre dager
• Omfang 2500 ord (+/-10 %)

Del 1 og del 2 kan avlegges uavhengig av hverandre. Både Del 1 og del 2 må være bestått for å bestå emnet som helhet og gi uttelling i studiepoeng. Del 1 og del 2 framkommer på vitnemålet.