One Year Programme in Organisation and Management Programme description

Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglige utdanningsprogram eller har ansvar for lærlinger og som ønsker å

• videreutvikle egen yrkesfaglig breddekompetanse

• styrke sin kompetanse for å undervise på Vg1- og brede Vg2-tilbud i videregående skole

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre tilsatte i videregående opplæring kan tas opp etter nærmere avtale.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Studiet skal kvalifisere studentene til å gjennomføre yrkesdifferensiert og yrkesrelevant opplæring for alle elever i utdanningsprogrammet i henhold til nasjonale retningslinjer og bransjenes krav.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapStudenten har kunnskap om

• nasjonale føringer for tilpasset og yrkesrelevant opplæring for alle elever på yrkesfaglige utdanningsprogram
• yrkene som inngår i utdanningsprogrammet inklusive kryssløp
• metoder, vurderings- og dokumentasjonsformer for yrkesrelevant opplæring

FerdigheterStudenten kan

• involvere elevene i vurderings- og dokumentasjonsarbeidet
• planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere yrkesrelevante læringsarbeid
• bruke ny teknologi og digital kompetanse i dokumentasjon av yrkesfaglige arbeidsprosesser
• vurdere kvalitet på faglig arbeid og yrkeskompetanse
• vurdere, dokumentere og videreutvikle yrkesrelevant opplæring på egen arbeidsplass
• planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere interessedifferensiert og yrkesrelevant undervisning

Generell kompetanseStudenten kan

• analysere læreplaner og tilrettelegge for grunnleggende ferdigheter på de enkelte fagenes premisser
• analysere yrker og finne hva yrkene i Vg1 har til felles
• planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere faglig arbeid i ulike yrker
• videreutvikle egen undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonspraksis i henhold til nasjonale krav/retningslinjer og bransjens krav til kompetanse

Se nærmere beskrivelse i emnebeskrivelsene.

Studiet består av to emner á 15 studiepoeng.

• Emne YPDF6100/YPDFO6100: Emnet omhandler prinsipper og metoder for yrkesrelevant og yrkesdifferensiert opplæring, basert på nytt kompetansebegrep og andre føringer i fagfornyelsen. Videreutvikling av egen undervisningspraksis og å utvikle yrkesrelevante læringsoppgaver med vurderingskriterier er sentralt i studiet.

• Emne YPDF6200/YPDFO6200: Emnet legger vekt på å utvikle kvaliteten av undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonsarbeidet. Nettverksbygging, ny teknologi, bærekraft, teamarbeid og elevens medvirkning i læringsarbeidet vektlegges.

Faglige innholdsmomenter gjennom hele studiet

• Yrkesdidaktikk spesielt rettet mot yrkesdifferensiering, veiledning og vurdering.
• Yrkesdidaktikk som grunnlag for tilpasset og yrkesrelevant opplæring for elever med ulike utdanningsplaner.
• Analyse av yrkene i utdanningsprogrammene som grunnlag for valg av innhold i Vg1 og brede Vg2. Valgene skal sikre relevant og meningsfull utdanning for alle elever.
• Kompetanse i læreplananalyse, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av faglig arbeid og yrkesrelevant opplæring.

Grunngrunnleggende fokusområder i studiet

• Praksisbasert og virkelighetsnær videreutdanning, basert på skolens virksomhet og den enkelte students behov for kompetanse for å undervise på brede Vg1 og Vg2 programfag i den videregående skole. Studiet skal være fleksibelt tilpasset den enkelte students kompetansebehov og arbeidssituasjon. Studiesamlingenes innhold baseres på skolens årssyklus og innholdet i studieplanene belyses med utgangspunkt i skolens aktiviteter. Studentene får dermed arbeide med å videreutvikle sin kompetanse knyttet til den daglige praksis ved skolen. Den opplæringen studentene skal tilrettelegge for og lede, er forankret i de yrkene som inngår i utdanningsprogrammet og elevenes fremtidige yrkesvalg. Den yrkesdidaktiske tilnærmingen betyr her at studiet er forankret i de to praksisfeltene, yrkesfaglærerprofesjonen og elevenes fremtidige fagarbeid.
• Yrkesfaglig praksis i bedrifter eller virksomheter som er naturlige for opplæringen i utdanningsprogrammet. Studentene skal gjennomføre og dokumentere praksis fra virksomheter innenfor de yrkene eller et utvalg av yrkene som inngår i utdanningsprogrammet de underviser i. Dette skal danne grunnlag for å analysere fellestrekk og særtrekk yrkene imellom, og de skal få innsyn i de ulike yrkenes arbeidsprosesser, bruk av teknikker, materialer og råstoff. Studentene skal gjennom praksis med tilhørende oppgaver opparbeide kompetanse i å veilede elever til å ta rett yrkesvalg. De skal også kunne lage varierte undervisningsopplegg og oppgaver tilpasset alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet. Et annet viktig mål med praksis er at studentene etablerer et nettverk av yrkesutøvere som kan brukes i samarbeid skole og bedrift (prosjekt til fordypning og felles programfag).

• Utvikling av god hverdagsdokumentasjon. Studiet baseres på aktiv utvikling og bruk av hverdagsdokumentasjon fra skolehverdagen der det å få reell innsikt i students utvikling av det daglige undervisnings-, vurderings- og læringsarbeid står sentralt. Bruk og utvikling av hverdagsdokumentasjon har flere mål, blant annet:

• Gi innsikt i yrkesfaglærerstudentens læringsarbeid som grunnlag for veiledning og vurdering.
• Studenten får utviklet kompetanse i dokumentasjon som han/hun har behov for i sin lærerhverdag (ikke bare rapporter og artikler).
• Forenkle arbeidet med dokumentasjon.
• Gi høgskolen innsikt i studentens daglige arbeid på skolen knyttet til det å lage oppgaver, hvordan de gir framovermeldinger og arbeider med vurdering generelt (vurdering for og av læring), hvordan de arbeider med elevmedvirkning, hvordan de samarbeider med kolleger for å få til yrkesretting av fellesfag og programfag, hvordan de integrerer grunnleggende ferdigheter osv.
• Gi universitetet bedre grunnlag for vurdering av studentens videreutvikling av egen lærerkompetanse.
• Yrkesfaglærernes hverdagsdokumentasjon som både viser lærernes undervisning og det som elevene har arbeidet med, skal i stor grad erstatte rapporter i form av fortellinger om undervisning og læring. De skal lære å arbeide systematisk med utvikling av egen undervisning, og lære å bidra til utvikling av egen arbeidsplass, samt tilrettelegging og fagutvikling i et samfunnsperspektiv.

Studiet er samlingsbasert med introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppearbeid og erfaringsdeling. Mellom samlingene forutsettes det at deltakerne deltar i nettbasert samhandling og utfører studierelaterte oppgaver på eget arbeidssted.

Studentene skal i løpet av studiet jobbe med nettverksbygging og samarbeid med arbeidslivet. Det skal gjennomføres 8-10 dager yrkesfaglig praksis pr. emne i bedrift/virksomhet.

Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i forhold til de krav som stilles stiller til lærere og andre som organiserer opplæring. Universitetet benytter derfor et bredt og helhetlig repertoar av undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og vurderingsformer som innebærer et vekselspill mellom praktisk pedagogikk, yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap samt didaktisk refleksjon og praksis.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse. Fravær ut over 20 prosent må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Programplanen for videreutdanning i utviklingshemming, psykisk helse og kvalitetsforbedring i praksis er utarbeidet i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Regional seksjon psykiatri, utviklingshemming/autisme, PUA, KPHA, og Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse, NKUP.

Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap om og kompetanse til å bidra til god psykisk helse for personer med utviklingshemming. De skal kunne identifisere lidelser/sykdom slik at personer med utviklingshemming får tilbud om behandling, samtidig som de skal kunne inngå i et helhetlig og tverrfaglig tilbud tilpasset den enkelte bruker.

Nasjonale og internasjonale studier viser at personer med utviklingshemming er mer sårbare for å utvikle psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse enn befolkningen generelt. Likevel er personer med utviklingshemming og psykisk lidelse underrepresentert når det gjelder utredning, behandling, forskning og faglig oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. Personer med utviklingshemming er heller ikke en særlig påaktet gruppe i forbindelse med nasjonale satsninger på bedring av psykisk helse i befolkningen. Mangel på kunnskap hos tjenesteytere både i de kommunale tjenestene og i spesialisthelsetjenesten, kan blant annet medføre at symptomer på psykisk lidelse misoppfattes og tilskrives personens funksjonshemming. Dette er en viktig del av forklaringen på underrapportering og underdiagnostisering av psykisk lidelse blant mennesker med utviklingshemming.

Psykisk lidelse og utviklingshemming generelt har blitt mer fokusert i løpet av de siste tiårene. I dag er det enighet om at mennesker med utviklingshemming utvikler de samme psykiske lidelsene som andre. En gruppe pasienter som er særlig sårbar for å utvikle store og sammensatte vansker ved psykisk lidelse, er personer med utviklingshemming og neuropsykiatriske tilleggstilstander som autismespektrumforstyrrelser (ASD), Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD), Tourettes syndrom etc. Spesielt personer med ASD vil ofte utvikle omfattende vansker forbundet med psykisk lidelse. Disse vanskene kan gi seg utslag i såkalt utfordrende atferd. Slik atferd har tradisjonelt blitt sett på som problematferd og ikke som symptom på psykiske vansker. Det er derfor et stort behov at fagpersoner som har kontakt med personer med utviklingshemming og tilleggsvansker, er i stand til å gjenkjenne tegn på psykiske vansker og samhandle terapeutisk med den enkelte bruker.

Relevans for arbeidsliv

Etter endt utdanning vil kandidatene ha gode forutsetninger for å følge opp brukere med sammensatte vansker ved utviklingshemming og psykisk lidelse. De vil kunne identifisere symptomer og kartlegge utfordringer. Videre vil de kunne bidra i klinisk omsorg og terapeutisk virksomhet. Kandidatene vil dessuten kunne anvende lovverk som regulerer tjenestene og kjenne til hvordan disse tjenestene innen psykisk helsevern organiseres.

I de kommunale, hjemmebaserte tjenestene som yter bistand og helsetjenester til mennesker med utviklingshemming er det stort behov for kompetent oppfølging, noe som mangler i kommunene. Kandidatene vil kunne veilede kollegaer i, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team. Det planlagte utdanningstilbudet vil derfor imøtekomme et etterspurt behov i landets mange kommuner.

Relevans for videre utdanning

Studiet er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning, som er i tråd med samfunnets krav. Gjennom utdanningen stilles det økende krav til refleksjonsnivå og utvikling av analytisk holdning og vurdering. Studentene tilegner seg kompetanse slik at de kritisk kan vurdere teoretisk kunnskap, erfaringer og egne handlinger.

Utdanningen ligger på bachelornivå, og planen for studiet bygger på Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Målgruppen for dette studietilbudet er ansatte som yter forebyggende tjenester og/eller miljøterapeutiske tiltak til personer med utviklingshemming og psykisk lidelse i helse- og omsorgstjenestene.

Bachelorgrad innen helse- eller sosialfaglig utdanning eller pedagogikk, og minst to (2) års arbeidserfaring.

Søkere kan bli tatt opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. For å oppfylle kravene til realkompetanse må man ha minimum fem års dokumentert jobberfaring fra tjenester utdanningen retter seg mot. Det er en forutsetning at søkeren har generell studiekompetanse eller relevant fagbrev.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført utdanning har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser og utfordringer knyttet til dette
• kan gjøre rede for hovedgrupper av psykiske lidelser: psykose, angst, stemningslidelser
• har inngående kunnskap om behandling av og miljøterapeutiske tiltak ved psykisk lidelse basert på biologiske og psykososiale forklaringer
• kan utdype metoder for medvirkning generelt og brukermedvirkning spesielt på individ- og systemnivå
• har inngående kunnskap om modeller og metoder for å fremme samarbeid og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskapsbaserte metoder for kartlegging, gjennomføring og evaluering av behandling/tiltak for å sikre individuelt tilpasset omsorg til mennesker med utviklingshemming
• identifisere etiske dilemmaer i tjenesteyting overfor sårbare brukergrupper
• anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
• anvende verktøy og metoder i kvalitetsforbedring og bidra til implementering av nye og bedre metoder i tjenestene til mennesker med utviklingshemming

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• samarbeide med pårørende og bidra til gode flerfaglige og tverretatlige samarbeidsrelasjoner
• analysere ulike perspektiver, foreta faglige avgjørelser i tråd med kunnskapsbasert praksis
• reflektere over betydningen av god ledelsesforankring i systematisk kvalitetsforbedringsarbeid
• reflektere over hvordan mangfold og antidiskriminering har betydning for individuell tilpasning og samarbeid