Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Family Therapy, part time Programme description

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innenfor offentlig og privat sektor.

The programme's learning outcomes cover a broad spectrum. The learning and teaching approaches are intended to facilitate the integration of knowledge, skills and general competence and help to achieve the greatest possible transfer value to professional practice. Varied learning and teaching approaches are used to promote the learning process by having students alternate between theoretical studies and practical training.

Teaching should stimulate active learning and engagement. The students are followed up with supervision and feedback throughout the programme. In some contexts, students provide feedback on each other's work.

A considerable amount of self-study is required, as good learning outcomes first and foremost depend on the effort an individual student puts in. This applies both to preparing for and benefiting from teaching activities and academic supervision and to independent work in the form of theoretical studies and practical skills training. Independent work includes both cooperation with fellow students and individual work.

Digital technology is used to an increasing extent to stimulate learning and cooperation. Digital learning resources can form part of the teaching and supervision provided, but are also used as student cooperation tools. It is up to the students themselves to take the initiative to cooperate. In addition to traditional student cooperation, the students are also to give each other written and/or verbal feedback.

An overview and description of the work methods used in the programme are provided below. The individual module descriptions state which work methods are used in each module.

Skills training

Skills training under supervision is a key method used throughout the programme. The students practise practical tasks that facilitate the development of clinical and technical skills. Skills training is closely related to the theory taught in the module. Several of the prosthetic and orthotic modules organise the skills training in sections. There are two types of such sections: clinical modules and clinical and technical sections. Written work such as patient records and oral presentations are included in clinical modules, while patient records, process descriptions and oral presentations are included in the clinical and technical modules.

Seminars

Seminars are a complex teaching and work method whose main purpose is the processing of subject matter and to provide an arena for discussion between students and the teaching staff. This method requires students to prepare in advance and participate actively in the seminars. Seminars can comprise different activities: short lectures or presentations by the lecturer, presentations by students, discussions, group work, assignments and practical exercises.

Lectures

The field is constantly developing, and resource lectures are primarily used to introduce new subject matter. Lectures are intended to highlight connections and main elements in important topics and to communicate relevant issues.

Digital teaching resources

Some of the teaching is available on the programme's own website. This is known as the flipped classroom method. The material posted could be videos, demonstrations and recordings of lectures. The students review this material before teaching activities, thus freeing up the lecturer's time for problem-solving, in-depth study activities and discussions. Digital resources are also very useful because they can be used at any time and as many times as students want after the teaching activities.

Group work

Different forms of group work is a method used in most modules. Through exchange of ideas, presentations, discussions, writing assignments and other forms of collaboration, students will stimulate each other's learning by communicating discipline knowledge and experience, expressing their own opinions and together reflecting on their own attitudes, actions and understanding of the field. Lecturers provide academic supervision in connection with selected group work.

Project work

Through project work, the students will learn to identify connections and gain a deeper understanding of the field. They will prepare research questions and work systematically on the problem-solving process, both individually and in cooperation with others. Project work and other forms of group work usually conclude in a seminar with presentations and discussion, but can also conclude in a written report and poster.

Studiet er treårig. Første studieår er felles for alle og organisert som et heltidsstudium som gir 60 studiepoeng.

I emner hvor antall deltagere begrenses av tilgjengelig produksjonsutstyr fordeles plassene etter karakter i forutgående relevante produksjonsemne. Se nærmere bestemmelser i emneplan for de aktuelle emnene. Hvis flere stiller likt, eller det ikke er et forutgående produksjonsemne foretas loddtrekning.

Progresjonsbestemmelser

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Et arbeidskrav er en oppgave, et prosjektarbeid, en framføring, en praktisk øvelse eller annet studiearbeid som studenten måutføre og få godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.

Arbeidskrav skal være levert innen fastsatte frister. Studenter som på grunn av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist må i hvert enkelt tilfelle avtales med faglærer.

Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere én gang. Studenten må da selv avtale ny tid for innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert årsak eller avtalt med faglærer, får ingen nye forsøk og vil derfor måtte utsette studiet med ett år.

Arbeidskravene utarbeides og lagres i Klassenotatblokker i OneNote, og innleveres i egne innleveringsrom i Canvas.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Tilstedeværelse

Studiet bygger på aktiv deltakelse, i undervisningsøvelser og samarbeid med andre studenter og i praksis på praksisskolen. Teoriundervisningen er forberedelse til praksis, og praktisk øvelse er forutsetning for teorien. Det stilles derfor krav til tilstedeværelse i hele studiet dersom ikke annet er eksplisitt bestemt og avtalt med faglærer (for eksempel ved studiedager til individuelt arbeid).

I alle emner er det krav om tilstedeværelse 80% av undervisningstiden. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Se nærmere under det enkelte emne

The assessment arrangements are intended to assess the students regularly throughout the programme in order to promote learning, while also providing information about study progress and the results achieved to the programme and the student.

Assessment of practical training

The programme lecturers assess whether students have met the coursework requirements for practical training modules, while the students' performance is assessed as pass/fail by their practical training supervisor. The criteria for having achieved the learning outcomes are stipulated in the teaching plans.

The assessment of practical training cannot be appealed, cf. the Act relating to Universities and University Colleges Section 5-3(5).

Exam

All modules conclude in an exam or, for the practical training modules, a final assessment, see the table below. Most modules have required coursework that must be approved before the student can take the exam/undergo final assessment. See the module descriptions for more detailed provisions. 

Resit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the module description.

Detailed information will be provided in the guidelines for the individual exams well before the exam date.

For modules where a percentage of the exam papers are randomly selected for assessment by an external examiner, the external examiner's assessment shall benefit all the students. In such cases, one external and one internal examiner will first grade the selected papers. The internal examiner then continues grading the rest of the papers together with another internal examiner. The assessments from the first part are summarised to serve as guidelines for the internal examiners.

Grades awarded for written exams can be appealed, cf. the Act relating to Universities and University Colleges Section 5-3 and the Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet Section 7-3(2). Grades awarded on reassessment following an appeal are final and cannot be appealed.

Grades awarded for oral and practical exams cannot be appealed. In connection with a group exam, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. This means that all students in the group do not have to participate in the appeal.

All written exam papers, including multiple choice exams, are submitted digitally.

Examiners

One external and one internal examiner will assess at least 20% of the papers. The remaining papers will be assessed by two internal examiners. The external examiner's assessment shall serve as a guideline for the assessments carried out by the two internal examiners in order to benefit all the students.

External programme supervisor

The programme has an external programme supervisor who is to contribute to quality assurance and development of the programme. The external programme supervisor should preferably be employed by a Scandinavian educational institution, since Oslo Metropolitan University has the only programme of its kind in Norway. The person in question must understand Norwegian in order to be able to read all the relevant documents that form the basis for the work.

The external programme supervisor is charged with evaluating the programme's structure and coherence, including the relationship between the learning outcomes as described in the programme description, the work and teaching methods and assessment arrangements. The external programme supervisor should normally supervise all the modules in the programme over the course of a three-year period and provide feedback and advice that the academic environment can use in its further work on the quality of education.

Suitability

Diplomas for the completed programme will only be awarded to graduates who are suited to practise the profession. A student who represents a potential threat to the life, physical or mental health, rights and security of users is not suited for the profession.

Suitability assessments are made on a continuous basis throughout the study programme, and will be included in the overall assessment of the students' professional and personal suitability for work as health personnel. Students who demonstrate little ability to master the prosthetist/orthotist profession must be informed of this at the earliest possible stage of the programme. They will be given supervision and advice on how to improve, or be advised to leave the programme. Special suitability assessments are used in special cases, cf. the Regulations concerning Suitability Assessment in Higher Education.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Pensumet er hentet både fra nasjonal og internasjonal litteratur.

I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-1.2 kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Det framgår av emnebeskrivelsene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Regler for deltakelse i gruppearbeid under arbeidskrav og eksamen

Studenten forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til sin gruppe. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag/deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder/fagkoordinator og eventuelt tas videre til fagansvarlig. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent» for den aktuelle studenten og han/hun får ikke gå opp til eksamen. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Det benyttes intern og ekstern sensor til vurdering av masterklinikk og masteroppgaven. Til vurdering av de øvrige eksamenene benyttes ekstern sensor til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Ved klage på sensur benyttes to nye sensorer, hvorav minst én ekstern til ny sensur.

Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. I emnet masterklinikk benyttes karakteruttrykket bestått/ikke bestått.

Det framgår av emnebeskrivelsene hvilke hjelpemidler som er tillatt på skriftlig skoleeksamen.

En student som ønsker det kan besvare alle skriftlige eksamener, inkludert masteroppgaven, på engelsk. Det blir ikke utgitt engelsk oppgavetekst for dem som ønsker å besvare på engelsk.

Studenten bes gjøre seg kjent med Lov om universiteter og høgskoler, og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Vi gjør særlig oppmerksom på regelverket om fusk under § 7-5 i forskriften og i gjeldende retningslinje.

Master i sosialfag, studieretning familiebehandling er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved OsloMet.