SFB4100 Basics in Systemic Perspectives Course description

I dette emnet skal studenten få innføring i grunnleggende begreper og sentrale teorier innen systemisk forståelse, systemteori og relasjonstenking som utgjør grunnlagsforståelsen for familieterapeuten. Både den kybernetiske grunnlagsforståelsen og den sosialkonstruksjonistiske forståelsen vil bli presentert. Studenten vil få innblikk i ulike teorier, perspektiver og begreper som knyttes opp mot familieterapeutiske tilnærminger og familieterapeutens praksisutøvelse, verdier og endringsteorier. Temaene kobles sammen med studentens personlige og profesjonelle erfaringer.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap om teorier som er grunnlaget for systemisk og familieterapeutisk tenkning og praksis
• inngående kunnskap om enkelte vitenskapsteoretiske perspektiver som inngår i familieterapeutens tenkning og handlingsmåte
• inngående kunnskap om familieterapiens historie, utvikling, egenart og anvendelse
• inngående kunnskap om systemisk endringsteori og verdimessige premisser i familieterapi
• analytisk oversikt over de ulike familieterapeutiske tilnærminger

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende begreper og perspektiver fra den systemiske grunnlagsforståelsen på faglige problemstillinger man møter i praksis
• forstå skillet mellom det mekanistiske og systemiske paradigme, og reflektere over hvordan forståelse og handling som springer ut fra de to paradigmene virker inn på praksis og mellommenneskelige møter

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere faglige problemstillinger i lys av relevante systemteoretiske perspektiver og teorier
• kommunisere hvordan forståelse og handling forankret i den systemiske grunnlagsforståelsen virker inn på mellommenneskelige møter
• være bevisst sin egen rolle og posisjon i møte med brukere, grupper og samarbeidspartnere

Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, kollokviegrupper/studentdrevne veiledningsgrupper og selvstudium.

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• arbeid som mål og middel i inkluderingsarbeid
• inkluderingsarbeid av ulike grupper på arbeidsmarkedet
• arbeidsmarkedet
• virksomheters samfunnsmessige og sosiale ansvar
• ulike tiltaksformer og arbeidsmarkedstiltak
• Supported Employment tilnærming
• lovverket som styrer arbeidsmarkedet
• som kan stimulere til kritisk refleksjon om arbeidslinjen og arbeidslivspolitikken

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende arbeidslivskunnskap som grunnlag for profesjonelt og løsningsorientert arbeid innen velferdssektoren
• vurdere ulike inkluderings- og kvalifiseringstiltak til arbeidslivet
• reflektere over hvordan arbeidslinjen påvirker fortolkning og samhandling i sosialfaglig arbeid

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for hvordan arbeidslivet og arbeidsorganisasjoner fungerer
• har forståelse for arbeidsgiveres rolle i arbeidsinkluderingen
• kjenner ulike verktøy og framgangsmåter som benyttes til arbeidsevnevurdering og inkluderings- og kvalifiseringsarbeid
• kjenner til hovedtrekk og begreper i arbeidsretten

Emnet går over 6 undervisningsdager à fire timer. Mellom samlingene skal studentene nyttiggjøre seg pensum og gjennomføre et skriftlig individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet blir nærmere beskrevet under avsnittet Arbeidskrav.Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer (for eks. omvendt undervisning). Kollokvier er frivillig og anbefales.

For å kunne framstille seg til eksamen må følgende to arbeidskrav være godkjent:

1. Obligatorisk deltakelse.

Det kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse på samlingene. Ved fravær utover 20 prosent, må studenten levere et alternativt arbeidskrav som blir nærmere beskrevet av emneansvarlig. Ved fravær utover 25 prosent mister studenten retten til å framstille seg til eksamen. Krav om tilstedeværelse er begrunnet i emnets tematikk og vektleggingen av å reflektere sammen. Arbeidsformen er prosessuell og skal gi studenten en mulighet til å tilegne seg en kompetanse som er knyttet til emnets formål om økt kunnskap og refleksjon om arbeidslivskunnskap og- inkludering. Dette er kunnskap som ikke kan tilegnes utelukkende ved selvstudium av pensumlitteratur.

2. Ett skriftlig arbeidskrav.

Studenten skal levere ett skriftlig individuelt arbeid. Det er et skriftlig refleksjonsnotat hvor studenten skal velge tema. Tema kan være praksisrelatert, og/eller knyttets til emnets teori. Omfanget skal være på 4 sider. Studentene skal lese en annen students refleksjonsnotat og gi skriftlig tilbakemelding. Det vil bli gitt veiledning på hvordan tilbakemeldingen skal gis. Dette skal leveres innen oppgitt frist. Emneansvarlig vil lese og godkjenne alle refleksjonsnotatene. Dersom refleksjonsnotatet ikke godkjennes, har studenten rett til å levere det skriftlige arbeidskravet på nytt èn gang innen angitt tidsfrist.

Dersom arbeidskravene ikke oppfylles, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen.

Individuell skriftlig 48-timers hjemmeeksamen over et nærmere angitt tema. Samme eksamensoppgave blir gitt til alle studentene. Besvarelsen skal være på 8-10 sider.

Studenter som ikke består ordinær eksamen eller har gyldig fravær kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Det vil bli gitt ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av høstsemesteret.

Alicja Olkowska

Anita Sundnes