One-year Programme in Media and Communication Programme description

Årstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir en allmenn innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Studiet bygger på både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon (60 studiepoeng) gir som selvstendig enhet ingen grad, men kan inngå i en bachelorgrad i medier og kommunikasjon, medievitenskap eller lignende. Ved opptak til bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, kan emnene fra årsstudiet godskrives.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot

• søkere som ønsker et utgangspunkt for ulike typer medierelevant arbeid i offentlig og privat sektor, eller videre studier
• allmenn- og grunnskolelærerstudenter som ønsker medier og kommunikasjon som skolerelevant fag

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon som selvstendig enhet skal gi et grunnleggende utgangspunkt for ulike typer medierelatert arbeid i privat og offentlig sektor, eller som et utgangspunkt for videre studier.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt i ulike tekst-, lyd- og bildemedier
• analysere og vurdere ulike medietekster
• arbeide med språklig kommunikasjon og språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt nivå

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere kritisk og etisk over ulike typer medierelatert arbeid

Det faglige innholdet er inndelt i emner. Hvert emne avsluttes med godkjente arbeidskrav og avsluttende vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også er nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes under hvert emne.

Det er ikke tilrettelagt i stor grad for internasjonalisering på årsstudiet, men produksjoner i emnene kan gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

In this course, students will acquire knowledge of TCP / IP and various network protocols used on the Internet and acquire insight into the modern cloud computing technology. They will understand what are the components that make up a computer network and how the Internet works. Through practical lab exercises, students will gain knowledge of network data packet structure and virtual infrastructure in the cloud.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.