Programplaner og emneplaner - Student
Master in Vocational Pedagogy Programme description
- Programme name, Norwegian
- Master i yrkespedagogikk, deltid
- Valid from
- 2025 FALL
- ECTS credits
- 120 ECTS credits
- Duration
- 8 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Masterstudium i yrkespedagogikk gir en utdyping av aktuelle yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger. Yrkespedagogikk omfatter pedagogisk aktivitet i form av undervisning, læring og utviklingsarbeid rettet mot arbeidsliv og skole. Gjennom fire 15 studiepoengs emner får studentene fordypet innsikt i yrkespedagogikk, metodologi og etikk, perspektiver på læring i fag- og yrkesopplæringen og samfunns- og organisasjonsperspektiv på yrkespedagogisk arbeid. Studiet avsluttes med en masteroppgave (60 studiepoeng), der studentene skal vise innsikt i yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger, forskningstradisjoner, forskningsmetodiske tilnærminger og forskningsdesign, samt vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger.
Masterprogrammet har som formål å utvikle forskningsbasert yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk kunnskap, og kompetanse for utviklingsorientert forskning, organisering og ledelse av yrkesrettet læring. Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studieprogrammet skal gi kompetanse til å utvikle utdanningsfeltet, yrker og profesjoner, og til å arbeide med forskning. Masterstudiet kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer. Etter endt utdanning skal studentene være i stand til å delta aktivt i forskningsbaserte profesjonsfellesskap innen det yrkespedagogiske feltet.
Yrkespedagogikk har sin egenart i at den omhandler og er forankret i yrkesutøvernes arbeidsoppgaver og arbeids- og produksjonsprosesser. Dette indikerer nær kontakt med skole og arbeidsliv, og sammenhengen mellom skole og arbeidsliv er grunnleggende i studiet.
Yrkespedagogikk handler også om å utforske sosialt samspill, dannelse og kultur som en naturlig del av det yrkespedagogiske kunnskapsområdet. Yrkespedagogikken er uløselig knyttet til samtiden og samfunnet, og må forholde seg til nasjonale, internasjonale og transnasjonale utfordringer. Overordnede perspektiver og ferdigheter er derfor en viktig del av utdanningen og knyttes til kunnskap og evner som kan overføres og være relevante på tvers av fag og fagområder som for eksempel mangfold, bærekraftig utvikling, tekstkyndighet (literacy) og digitale ferdigheter.
På masternivå setter studiet krav til at studentene skal kunne analysere fagfeltets teori og anvende vitenskapsteori og forskningstilnærminger knyttet til ulike arbeidskrav og til masteroppgaven. Studenten skal lære å dokumentere, systematisere, reflektere og drøfte på måter som er relatert til kritisk, hermeneutisk og fenomenologisk vitenskapsteori og handlingsorientert forskerhåndverk. Det skal være rom for et mangfold av forskningstilnærminger. Forskerhåndverket er inspirert av både kvantitative, kvalitative og aksjonspregede strategier og kombinasjoner av disse. Yrkespedagogikk har læring for og i yrker som sitt særlige forskningsfelt. Sammenheng mellom læring og arbeid er sentralt for å utvikle innsikt i teknologiske, sosiale, ideologiske og politiske drivkrefter og interesser som medvirker til endringer i arbeidsliv og utdanning.
Target group
Målgruppe for studiet er personer som arbeider med yrkesrettet læring i skole og arbeidsliv:
- lærere, veiledere, skoleledere, profesjonsutøvere og andre med ansvar for fag- og yrkesopplæring, yrkespedagogisk utvikling og /eller profesjonsrettet læring
- de som ønsker å oppnå lektorkompetanse på yrkesfaglige programområder i videregående opplæring, fagskoler eller arbeid med opplæring i bedrifter
- de som ønsker å gå videre med forskerutdanning
Admission requirements
Det er fire ulike former for yrkes- eller profesjonsfaglig bakgrunn som gir grunnlag for opptak:
- fullført treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelorgrad)
- fagbrev + 4 års praksis i faget + 2 års yrkesteoretisk utdanning + ettårig PPU for yrkesfag
- annen 3-årig yrkes- eller profesjonsrettet bachelorutdanning, eller annet yrkes- eller profesjonsrettet utdanningsløp tilsvarende bachelornivå
- realkompetanse, vurdering av utdanning og erfaring som tilsvarer opptakskravet. Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet.
Følgende tre krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:
1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:
- fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis
- minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende
2. Tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.
3. Søkere må i tillegg ha en kombinasjon av minimum fem år relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 prosent av de fem årene.
Tilleggspoeng og kvoter
Kvote 1: 25 % av plassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer med karakterpoeng. Det gis ikke tilleggspoeng.
Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng.
- Det gis 1 tilleggspoeng til søkere med bakgrunn fra yrkesfaglige utdanningsprogram som er underrepresentert i søkermassen.
Ved poenglikhet skal underrepresentert kjønn prioriteres. For øvrig rangeres eldre søkere foran yngre
Uavhengig av opptaksgrunnlag stilles det krav om en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i pedagogikk og yrkesdidaktikk, eller tilsvarende, enten som en del av utdanningsløpet eller som et tillegg.
Learning outcomes
Menneskekroppen formes, utvikles og erfares gjennom samspillet mellom biologi, miljø og kultur. Dette emnet søker å gi studentene kunnskap om ulike teoretiske perspektiv på kropp og bevegelse. Ulike fag tilbyr ulike syn på kropp og gjennom å se på kroppen i fag som filosofi, psykologi, sosiologi og fysiologi vil studentene få et helhetlig perspektiv på kroppen vår.
Lærere i kroppsøving og idrettsfag skal i ikke bare sørge for elevers utvikling av bevegelsesferdighet. Elever i skolen skal også utvikle et trygt kroppslig selvbilde og evne til kritisk refleksjon over kropp, bevegelse og helse. I elevenes verden er det mange aktører som er med på å påvirke deres oppfatning av hva som er god trening og en sunn kropp. Faglærerens rolle her er spesielt viktig, som en trygg motsats til populærkulturens påvirkning og enkle løsninger.
Kroppen i bevegelse blir i dette emnet tematisert gjennom vinteraktiviteter som skøyter, ski og alpint.
Content and structure
Se opptakskrav i programplanen.
1st year of study
2nd year of study
Teaching and learning methods
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om ulike teoretiske perspektiv på kropp og deres betydning for bevegelsesaktivitet
- har grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon
- har kunnskap om hvordan fysisk aktivitet og inaktivitet virker inn på kroppens oppbygging og funksjon
- kan vurdere hvordan forskjellige aktivitetsformer og treningsmetoder påvirker yteevne
- har kunnskap om grunnleggende treningsprinsipper
- har kunnskap om ulike idrettsskader og behandling av disse
Ferdigheter
Studenten
- kan forklare kroppens oppbygning og funksjon og sette dette i sammenheng med ulike former bevegelsesaktiviteter
- kan anvende teorier om motorikk for å gi elever tilpasset opplæring
- kan mestre bruken av relevante treningsprinsipper og treningsmetoder i planlegging og gjennomføring av trening på kort og lang sikt, og som kan bidra til økt bevegelsesglede, mestringsglede og prestasjon innen ulike aktiviteter
- kan foreta en enkel organisk- og mekanisk analyse av ulike bevegelsesaktiviteter
- kan teipe og bandasjere ulike ledd ved idrettsskader
- kan reflektere kritisk over hvordan kropp fremstilles i skolen, på sosiale medier og i ungdomskulturen generelt
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke og kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap som grunnlag for å forstå og begrunne egne valg i undervisning i kroppsøving og idrettsfag
- kan legge til rette for fysisk aktivitet i gode læringsmiljø for barn, unge og voksne med vekt på opplevelse, mestring, samhandling og kommunikasjon
- kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer ?
- kan utvikle elevers kritiske refleksjon rundt ulike forståelser av kroppen
Internationalisation
Undervisningen består av både praktisk og teoretisk undervisning.
Work requirements
Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om 80 % obligatorisk tilstedeværelse på samlingsdagene i hvert emne. Arbeidskrav defineres i hver enkelt emnebeskrivelse. Arbeidskrav må være godkjent for å få avlegge eksamen og få en avsluttende vurdering i emnet. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre progresjon i studiet, aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og bidra til å oppnå læringsutbyttet for studiet.
Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.
Arbeidskrav vurderes til “Godkjent” eller “Ikke godkjent” Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen “Ikke godkjent”, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering /utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Krav om tilstedeværelse
Det er krav om 80 % tilstedeværelse på samlingene (dette inkluderer fellesundervisning og læringsgrupper). I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.
Studenter som overstiger fraværskvoten på 20 %, på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 %, uansett fraværsgrunn.
Assessment
Individuell sekstimers skriftlig eksamen under tilsyn. Ny/utsatt eksamenNy/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.
Other information
Ingen hjelpemidler tillatt.