Programplaner og emneplaner - Student
Master in Vocational Pedagogy Programme description
- Programme name, Norwegian
- Master i yrkespedagogikk, deltid
- Valid from
- 2025 FALL
- ECTS credits
- 120 ECTS credits
- Duration
- 8 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev eller yrkesutdanning fra videregående opplæring og relevant praksis knyttet til eget fag-/svennebrev eller yrkesutdanning.
Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.
Target group
Det er fire ulike former for yrkes- eller profesjonsfaglig bakgrunn som gir grunnlag for opptak:
- fullført treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelorgrad)
- fagbrev + 4 års praksis i faget + 2 års yrkesteoretisk utdanning + ettårig PPU for yrkesfag
- annen 3-årig yrkes- eller profesjonsrettet bachelorutdanning, eller annet yrkes- eller profesjonsrettet utdanningsløp tilsvarende bachelornivå
- realkompetanse, vurdering av utdanning og erfaring som tilsvarer opptakskravet. Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet.
Følgende tre krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:
1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:
- fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis
- minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende
2. Tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.
3. Søkere må i tillegg ha en kombinasjon av minimum fem år relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 prosent av de fem årene.
Tilleggspoeng og kvoter
Kvote 1: 25 % av plassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer med karakterpoeng. Det gis ikke tilleggspoeng.
Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng.
- Det gis 1 tilleggspoeng til søkere med bakgrunn fra yrkesfaglige utdanningsprogram som er underrepresentert i søkermassen.
Ved poenglikhet skal underrepresentert kjønn prioriteres. For øvrig rangeres eldre søkere foran yngre
Uavhengig av opptaksgrunnlag stilles det krav om en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i pedagogikk og yrkesdidaktikk, eller tilsvarende, enten som en del av utdanningsløpet eller som et tillegg.
Admission requirements
Bachelor i yrkesfaglærerutdanning er en treårig bachelorutdanning på heltid og har et omfang på 180 studiepoeng. Utdanningen har som mål å utdanne reflekterte, verdibevisste, faglig kompetente, endringsdyktige, utviklingsorienterte og skapende yrkesfaglærere som er med på å sikre kompetansen i skole og arbeidsliv. Yrkesfaglærerkandidaten skal bidra til å utdanne selvstendige og omstillingsdyktige fagarbeidere.
Studiet tilbys i to ulike former:
- Heltid med samlinger på campus. Avhengig av studieretning kan det være samlinger på 3-5 dager, ca 1 gang per måned, eller faste ukedager 1-2 dager hver eller annenhver uke
- Heltid med samlinger på nett. Avhengig av studieretning. Studiet foregår hovedsakelig som fjernundervisning ved hjelp av digitale læringsplattformer, nettbasert veiledning mm. Det vil også være fysiske samlinger på campus. Undervisningen foregår 1-2 dager hver eller annenhver uke
Studieretninger
Studiet er organisert i følgende ni studieretninger som gir undervisningskompetanse på tilvarende utdanningsprogram i videregående opplæring:
Studieretning bygg- og anleggsteknikk
Som fremtidig yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk skal studenten jobbe med elever og lærlinger som både skal bygge nytt og ta vare på eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. Yrkesfaglæreren skal ha kompetanse i bruk av menneskelige og materielle ressurser, og ha kunnskap om krav til produkter, arbeidets utførelse, og oppbyggingen av konstruksjoner og anlegg.
Yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk skal bidra til at studenten kan legge til rette for elever og lærlingers utvikling av kompetanse i å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kvaliteten på eget arbeid. HMS er en sentral del av arbeidsutførelsen. Yrkesfaglæreren skal også videreføre kunnskap om bygg og anleggsbransjenes historie, og utvikling av kulturarven som ligger i de ulike yrkene. Læringsarbeid om identitet som verdsetter de etiske grunnprinsippene for bransjen er også sentralt i utdanningen.
Studenten skal utvikle kompetanse i kommunikasjon, samarbeid og teknologi. Teknologibruken i bygg- og anleggsteknikk er knyttet til digitale programmer og verktøy for å planlegge, gjennomføre og dokumentere arbeidsprosesser, og for å beregne, tegne og kvalitetssikre eget arbeid.
Studieretning håndverk, design og prduktutvikling
Yrkesfaglærerutdanningen i håndverk, design og produktutvikling skal bidra til utvikling av studentenes håndverksmessige ferdigheter, kritisk tenkning, og begrunnelseskunnskap ved å gå i dybden av eget yrkesfag utover fag- og svennebrevnivå. Studentene skal i løpet av studiet opparbeide innsikt i felleselementene til yrkene som inngår i utdanningsprogrammet, men også få oversikt over hva som særpreger yrkene.
De ulike yrkene i utdanningsprogrammet er innovative, problemløsende og endrer seg i takt med samfunnet. Studentene skal derfor utvikle kompetanse i bærekraftig produksjon som er nytenkende og fremtidsrettet. Studiet skal også bidra til studentenes kreative utvikling og kjennskap til bruk av relevant teknologi.
I studiet brukes materialer og utstyr fra yrker som inngår i utdannings programmet i videregående opplæring, slik at studentene kan opparbeide seg erfaring og kunnskaper for å tilpasse opplæringen til elevenes individuelle yrkesvalg, bransjenes – og samfunnets kompetansebehov. Fellesundervisningen vil legge vekt på følgende tre materialgrupper; tekstil, tre og metall. Andre materialer vil kunne tilpasses individuelt etter behov.
Studieretning elektrofag og datateknologi
Yrkesfaglærerutdanningen i elektrofag og datateknologi tar utgangspunkt i studentens egen yrkesfaglige kompetanse, for så å videreutvikle den til relevant elektrokompetanse for yrkesfaglærere. Denne kompetansen skal gi grunnlag for å kunne begrunne og utvikle forståelse for dagens og morgendagens systemløsninger i yrkesfagene innen elektro og datateknologi, med særlig vekt på el.-sikkerhet og kommunikasjonssikkerhet i tråd med reguleringer fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Andre lovreguleringer og sertifiseringer innenfor flyfag og skip, fiskefartøy og andre flyttbare innretninger skal være i tråd med internasjonale konvensjoner. Studiet legger opp til å utvikle bredde- og dybdekompetanse gjennom enkle, sammensatte og avanserte el-systemer.
I forbindelse med det grønne skiftet og den teknologiske utviklingen, er blant annet digitalisering og robotisering sentrale elementer i yrkeskunnskapen når vi utdanner yrkesfaglærere i elektro og datateknologi i spenningsfeltet mellom moden og ny teknologi.
Studieretning frisør-, blomster-, intereør og eksponeringsdesign
Yrkesfaglærerutdanningen i frisør-, blomster-, interiør- og eksponeringsdesign skal bidra til utvikling av studentenes håndverksmessige ferdigheter, oppøve kritisk tenkning og begrunnelseskunnskap ved å gå i dybden av eget yrkesfag utover fag- og svennebrevnivå. Yrkene som inngår i det yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring er: Frisør, Blomsterdekoratør, Interiørkonsulent, Profileringsdesign, Utstillingsdesign/ Eksponeringsdesign, Maskør- og parykkmaker. Studiet gir innsikt i felleselementer og særtrekk disse yrkene imellom.
Yrkene i utdanningsprogrammet er innovative, problemløsende og endrer seg i takt med samfunnet. Opplæringen har derfor fokus på bærekraftig produksjon som er nytenkende og fremtidsrettet. Kjernen i yrkesutøvelsen i fagene er produktutvikling, nytenking og skaperevne gjennom hele prosessen fra idé til ferdig produkt, med utgangspunkt i kundens ønsker. Det praktiske arbeidet i faget bidrar til utvikling av kreativitet, skaperglede, kritisk tenking og estetisk sans. Kunnskap om ny teknologi, visuell kommunikasjon, moter, trender, stilhistorie og ulike kulturer er sentralt for å jobbe framtidsrettet og utforskende. I studiet brukes materialer og utstyr fra yrker som inngår i utdanningsprogrammet i videregående opplæring, slik at studentene kan opparbeide seg erfaring og kunnskaper for å tilpasse opplæringen til elevenes individuelle yrkesvalg, bransjenes – og samfunnets kompetansebehov.
Studieretning helse- og oppvekstfag
Læreryrket i helse- og oppvekstfag er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Utdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær og legger særlig vekt på relasjonskompetanse, slik at studentene kan opparbeide et godt grunnlag for utøvelse av yrkesfaglærerrollen.
Danning er et sentralt anliggende og blir løpende integrert i utdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling, og bidra til kritisk tenkning. Studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon, på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
Studieretning informasjonsteknologi og medieproduksjon
Studentene skal som fremtidige yrkesfaglærere i informasjonsteknologi og medieproduksjon jobbe med elever og lærlinger som skal utvikle sammensatte kompetanser innen teknologi, kommunikasjon og design. De skal legge til rette for utfoldelse av skaperglede, engasjement og kreativitet. Videre skal de bidra til at elevene utvikler kritisk tenkning og etisk bevissthet knyttet til teknologi og medier og hvordan disse er med på å påvirke samfunnet.
I løpet av studiet skal studentene få innsikt i alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet. De vil tilegne seg kompetanse om fagenes kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter samt kompetansemål for hvert enkelt fag. Videre skal studentene utvikle yrkesfaglig kompetanse utover eget fag- og svennebrevnivå. Praktisk erfaringsbakgrunn fra eget yrke og svennebrev/fagbrevområde danner utgangspunkt for videre kompetanseutvikling.
Yrkesfaglærerstudenten i informasjonsteknologi og medieproduksjon skal utvikle kompetanse i kommunikasjon, samarbeid og teknologi. Bruken av digitale verktøy vil være en sentral del av yrkesfaglærerens kompetanse både som student, profesjonsutøver og i yrkesutøvelsen i det enkelte yrke.
Studieretning restaurant- og matfag
Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag er profesjonsrettet, relevant og praksisnær. Det legges særlig vekt på helhetlig lærerkompetanse slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Både bredde- og dybdekompetanse er nødvendig for at studentene skal kunne tilrettelegge opplæringsaktiviteter tilpasset fagenes egenart samt ulike elever, kontekster og formål. Undervisningen i studiet skal også gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse og dermed bidra til kritisk tenkning, profesjonsutvikling og arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon.
Viktige elementer i studiet er kjerneelementer som håndverksferdigheter, bærekraftig produksjon, arbeidsliv og yrkesidentitet og kvalitet og trygg mat i restaurant- og matfagene slik de beskrives i læreplanene for Vg1, Vg2 og Vg3.
Aktuelle yrker i restaurant- og matfag er baker, ernæringskokk, fagarbeider industriell matproduksjon, fagarbeider sjømatproduksjon, ferskvarehandler, kjøttskjærer, kokk, konditor, pølsemaker, servitør og slakter. Studiet gir innsikt i felleselementer og særtrekk disse yrkene imellom.
Studieretning salg, service, og reiseliv
I løpet av studiet skal studentene få innsikt i alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet salg, service og reiseliv i videregående skole. De vil tilegne seg kompetanse om fagenes kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter samt kompetansemål for hvert enkelt fag. Videre skal studentene utvikle yrkesfaglig kompetanse utover eget fagbrevnivå. Det innebærer bl.a. at de skal tilegne seg ny kunnskap, utvikle ferdigheter, og kunne se sitt eget yrke i en bærekraftig sammenheng.
Studentene skal opparbeide seg kunnskaper om relasjonen mellom næringsliv, brukere, digitalisering og entreprenørskap sett fra et bærekraftig perspektiv. Studiet legger også vekt på selvstendig planlegging, gjennomføring, kritisk tenking og evaluering. I tillegg skal studentene utvikle etisk bevissthet knyttet til kildekritikk og evne til å navigere i store mengder informasjon.
Studieretning teknologi og industrifag
Studentene skal som fremtidig yrkesfaglærere i teknologi og industrifag jobbe med elever og lærlinger som både skal tilvirke nytt, ta vare på og drifte avanserte maskiner, kjøretøy, fartøy og installasjoner og anlegg der de måtte finnes. Yrkesfaglæreren i teknologi og industrifag skal ha kompetanse om bruken av menneskelige og materielle ressurser, ha kunnskaper om kravene til produkter, prosesser og arbeidets utførelse.
Yrkesfaglærerutdanningen i teknologi og industrifag skal bidra til at studenten kan legge til rette for elever og lærlingers utvikling av kompetanse med å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kvaliteten på eget arbeid. Sentralt i yrkesfaglærerutdanningen er HMS i arbeidsutførelsen og miljø- og klimaendringer som påvirker teknologi- og industrifagbransjene. Videre skal yrkesfaglæreren videreføre kunnskap om teknologi og industrifagbransjens historie, og utvikling av avansert industri og teknologi som en av hjørnestenene i velferdssamfunnet.
Studiets innhold
Yrkesfaglærerutdanningen skal utvikle kommende yrkesfaglæreres evne til å se det unike ved hvert enkelt individ, til å samhandle med elevene/lærlingene, og til å stimulere til læring og utvikling. I denne kompetanseutviklingen er profesjons- og yrkesfaget grunnmuren, men følgende overordnede perspektiver og ferdigheter vil også være vesentlige:
Kjønns-, likestilling- og mangfoldsperspektivet
Norge er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn og opplæringsarenaen skal speile dette mangfoldet i innhold og aktiviteter. Yrkesfaglærerutdanningen skal utvikle studentenes flerkulturelle kompetanse og sette dem i stand til å håndtere mangfoldet, likestilling- og diskrimineringsutfordringer i grupper av elever-/lærlinger.
Yrkesfaglærerutdanningen skal også kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske ungdommers rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk.
Grunnleggende ferdigheter
Læreplanverket i grunnopplæringen definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse. De grunnleggende ferdighetene er nøkkelferdigheter både når yrkesfaglærerstudentene selv skal lære og når de skal legge til rette for læring slik at elevene/lærlingene kan utvikle grunnleggende ferdigheter.
Tverrfaglige temaer
De tre tverrfaglige temaene i læreplanverket for grunnopplæringen tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. De tverrfaglige temaene er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling.
Kunnskapsgrunnlaget for å finne løsninger på utfordringer innenfor disse temaene finnes i mange fag, og temaene skal bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. Det er derfor lagt til rette for at studentene får kunnskap om de tverrfaglige temaene gjennom hele yrkesfaglærerutdanningen.
Inkluderende læringsmiljø
Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene/lærlingene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene/lærlingene. Lærere har et ansvar for å legge til rette for dette og yrkesfaglærerutdanningen må gi studentene kompetanse i å håndtere dette ansvaret.
Tilpasset opplæring
Ifølge opplæringslova § 1-3 skal opplæringen «tilpassast evnene og føresetnaden hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten». Med dette menes at skolen må gi alle elever/lærlinger likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i opplæringen i skolen. Det er derfor viktig at studentene både har kunnskap om dette, og kompetanse i hvordan de kan arbeide med tilpasset opplæring.
Forskningsforankring
En forsknings- og utviklingsbasert yrkesfaglærerutdanning skal bidra til å kvalifisere studentene til å utøve profesjonelt arbeid i skolen av høy kvalitet. Studentene skal utvikle kompetanse til å grunngi lærerarbeidet i skole og arbeidsliv med relevant forskning og teori. Gjennom å utføre selvstendig forskning- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentene opparbeide seg kompetanse til å delta i utvikling av faglig fellesskap i en skole i stadig forandring.
Å utvikle selvstendig FoU-kompetanse vil si at studenten får erfaring med å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, og med å skrive selvstendige akademiske tekster, i tillegg til at de tilegner seg kunnskap om metodisk tilnærming og vitenskapelige tradisjoner.
Digital kompetanse
For å være i stand til å utvikle de grunnleggende ferdighetene og fagkunnskap hos elevene/lærlingene må studentene utvikle sin egen profesjonsfaglige digitale kompetanse i yrkesfaglærerutdanningen. Sentralt i utdanningen er derfor arbeidet med å videreutvikle studentenes digitale kompetanse i tråd med samfunnsutviklingen.
Kompetanseområder i yrkesfaglærerutdanningen
En yrkesfaglærer har behov for ulike kompetanser i yrkesutøvelsen som lærer eller leder av annen opplæring. Helhetlig yrkesfaglærerkompetanse innebærer yrkesfaglig kompetanse, pedagogisk- og yrkesdidaktisk kompetanse, relasjonskompetanse, yrkesetisk kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.
Yrkesfaglig kompetanse består av bredde- og dybdekompetanse. Yrkesfaglig breddekompetanse omfatter evne til å vurdere praktiske og teoretiske kvalifikasjonskrav og innsikt i faglige felleselementer i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet/ utdanningsområdet. Studenten skal kvalifisere seg for å legge til rette for og lede læring med utgangspunkt i yrkenes behov for kompetanse og fagutvikling. Yrkesfaglig dybdekompetanse består av fordypning i praktiske og teoretiske utfordringer relatert til den enkeltes yrkesfelt. Den skal styrke studentens forutsetninger for å lede lærings- og utviklingsprosesser innenfor sitt felt og kvalifisere den enkelte for å bidra til bl.a. faglig begrunnelseskompetanse og yrkesdidaktisk utvikling.
Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse omhandler tilrettelegging for læringsprosesser tilpasset den enkelte elev/lærling med utgangspunkt i kompetansemålene for opplæringen, i kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet. Læreprosesser i og for arbeid omfatter kartlegging, planlegging, gjennomføring, vurdering, dokumentasjon, kritisk analyse og utvikling av yrkesfagrelaterte læringsprosesser i skole og arbeidsliv.
Relasjonskompetanse er samhandling og kommunikasjon. Dette betyr samhandling med elever, lærlinger, foresatte og andre aktører i skole og arbeidsliv. Slik samhandling innebærer å kunne lede og organisere opplæring og faglig utvikling på fagområdet i samarbeid med aktuelle aktører og instanser. Relasjonskompetanse er en forutsetning for å kunne møte elever/lærlinger ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetning og utvikle medansvar og en demokratisk læringsorganisasjon.
Yrkesetisk kompetanse omhandler grunnleggende etiske verdier i læreryrket og yrkesopplæringen i skole og arbeidsliv. Å veilede elevene til å ta riktige valg samt å legge til rette for yrkesrelevant opplæring, krever kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet. I arbeidet inngår utvikling av yrkesfaglæreridentitet og yrkesstolthet. Yrkesetisk bevissthet skal ligge til grunn for alle sider ved det pedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidet. Det omfatter læringsarbeid i klasse/verkstedet, i skolen/bedriften. Danningsperspektiver i et demokratisk og globalt samfunn, innenfor rammen av bærekraftig utvikling, er en viktig del av den profesjons- og yrkesetiske utviklingen.
Endrings- og utviklingskompetanse er knyttet til egen utvikling som student, yrkesfagenes og skolens utvikling og samfunnsutviklingen generelt. Slik kompetanse omfatter også egenrefleksjon og egenutvikling som grunnlag for å kunne bidra i faglig og pedagogisk utviklingsarbeid og kunne delta i og lede utviklingsprosjekter
Organisering av yrkesfaglærerutdanningen i emnegrupper
Yrkesfaglærerutdanningen organiseres i to emnegrupper:
- Emnegruppe 1. Ledelse av læreprosesser: Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
- Emnegruppe 2. Skolen i samfunnet: Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv
Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver i de ulike yrkene og lærerprofesjonen, som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens, yrkets og yrkesopplæringens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.
Alle emnene er knyttet til emnegruppe 1 og/eller emnegruppe 2. Første studieår har størst fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). I tredje studieår er fokuset størst på læring og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 2). De to emnegruppene vil bli ulikt vektlagt i de enkelte emner, dette er ytterligere spesifisert i de enkelte emneplanene.
Organisering av yrkesfaglærerutdanningen i fag
Rammeplan fastsetter innholdet i yrkesfaglærerutdanningen. I følge § 3 skal yrkesfaglærerutdanningen bestå av:
- Profesjonsfag 60 stp, med veiledet pedagogisk praksis, (pedagogikk 30 stp. og yrkesdidaktikk 30 stp.)
- Yrkesfag 120 stp, med veiledet yrkesfaglig praksis (yrkesfaglig bredde 60 stp. og yrkesfaglig dybde 60 stp.)
Profesjonsfaget
Profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) skal særlig ivareta sammenhengen mellom pedagogikk, yrkesfag og praksis og skal være gjennomgående i hele utdanningen. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en profesjonsidentitet som lærere i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse knyttet til ungdoms utvikling og læring og til ungdomskultur, jf. § 3 i forskrift om rammeplan.
Profesjonsfaget er rettet mot yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske spørsmål relatert til yrkesopplæring og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. Særlig viktig er forhold mellom yrkesutøvelse og opplæringsstrategier. Profesjonsfaget er derfor innrettet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring der en tar utgangspunkt i ulike yrkesoppgaver.
Yrkesfaget
Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt eget yrkesområde (yrkesfaglig dybde). Det skal også gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i det utdanningsprogram studentens yrkesområde er innenfor (yrkesfaglig bredde). Faget skal knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele utdanningen, jf. § 3 i forskrift om rammeplan
Yrkesfaglig bredde skal gi faglig kunnskap om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring innen yrkene i eget utdanningsprogram. Der er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjene/yrkene. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i Vg1 i eget utdanningsprogram.
Yrkesfaglig dybde skal utvikle og forsterke studentenes egen yrkeskompetanse. Studentenes praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er belyst i læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelse av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig fordypning skal studentene utvikle større og bedre forståelse for eget yrkesfag og styrke forutsetning for ledelse av lærings og utviklingsprosesser i eget yrkesområde.
Bacheloroppgaven
Bacheloroppgaven skrives i sjette semester, og skal være tverrfaglig, dvs. den utgjør totalt 30 stp hvorav tilsvarende 10 stp skal kobles til profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) og tilsvarende 20 stp til yrkesfaget (yrkesfaglig bredde og/eller dybde).
Skikkethetsvurdering
Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt
forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen.
Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.
Progresjonskrav i studiet
For å kunne gå opp til eksamen i emnene 3100 og 3900 må studentene ha bestått alle tidligere emner i studiet.
Pedagogisk praksis skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav til å få bestått en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet.
Praksisperiode 1 må bestås før praksisperiode 2 kan påbegynnes, og praksisperiode 2 må bestås før praksisperiode 4 kan påbegynnes.
Pedagogisk og yrkesfaglig praksis
Se omtale av praksis under avsnitt om praksisstudier
Learning outcomes
Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Ifølge rammeplan deles praksisen i:
- yrkesfaglig praksis, som skal utgjøre minimum 60 dager med veiledet og vurdert praksis knyttet til yrkesfaget
- pedagogisk praksis, som skal tilsvare minimum 70 dager veiledet og vurdert praksis knyttet til profesjonsfaget
Yrkesfaglig praksis
Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i eget utdanningsprogram (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap). Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres av studenten, og den skal veiledes og godkjennes av faglærer ved OsloMet.
Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og det kreves underskrift fra både praksissted og student. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og leveres på universitetets læringsplattform. Dersom en student er syk eller av andre grunner ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist får studenten ikke gå opp til eksamen i det emnet praksisperioden er knyttet til.
Pedagogisk praksis
Praksisopplæringen er på 70 dager og omfatter alle de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. Pedagogisk praksis skal i hovedsak gjennomføres i videregådende opplæring på ulike trinn, men minst 10 dager pedagogisk praksis skal gjennomføres på ungdomstrinnet i emnet 2200, Ungdomskultur, kjønn og mangfold.
Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-4 (2) i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.
Det kan gis fritak for bestått pedagogisk praksis fra studiet Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13.
Content and structure
I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evne til å være aktive deltakere i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.
Arbeidskrav kan dokumenteres skriftlig, muntlig eller ved andre dokumentasjonsformer (for eksempel film, multimodale tekster o.l.) og skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglæreren.
Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsen må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Det kan gis fritak for enkelte arbeidskrav for studenter som har gjennomført Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan
Valg av litteratur
Det er i hvert emne satt opp forslag til litteratur for profesjonsfaget, og ut fra arbeidskravene gjør studentene sitt utvalg av litteratur for profesjonsfaget tilsvarende 3600 sider ved slutten av studiet. Yrkesfaget i de forskjellige studieretningene omfatter mange forskjellige fag-/svennebrevområder. For de fleste studieretningene er det derfor ikke satt opp konkret forslag til litteraturliste for dette faget. Studentene velger selv relevant litteratur tilpasset sin yrkesfaglige bakgrunn. Litteraturlisten i yrkesfaget skal tilsvare 7200 sider ved slutten av studiet, fordelt på bredde- og dybdefag, og all litteratur skal godkjennes av faglærer.
Obligatorisk fremmøte
Yrkesfaglærerutdanningen krever at studentene er aktive deltakere på alle organiserte opplæringsaktiviteter og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Studenter med mer enn 20 % fravær fra alle organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av faglærer/emneansvarlig lærer.
1st year of study
2nd year of study
Teaching and learning methods
Programplanen er godkjent av Utdanningsutvalget ved LUI 25.09.2019
Navneendring på to studieretninger godkjent av prodekan på fullmakt 25.01.2021
Internationalisation
Utdanningen gir studentene et internasjonalt perspektiv og fagmiljøet setter søkelys på overordnede temaer som flerkulturalitet, mangfold og globalisering. I tillegg er internasjonal og engelskspråklig litteratur inkludert i alle pensumlister og det benyttes internasjonale gjesteforelesere ved noen anledninger. Videre har studenter som ønsker det mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Det er tilrettelagt for studentmobilitet i tredje og/eller fjerde semester. OsloMet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter. Utfyllende informasjon om utenlandsopphold ligger på fakultetets nettsider, eventuelt kan studieleder kontaktes.
Work requirements
Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om 80 % obligatorisk tilstedeværelse på samlingsdagene i hvert emne. Arbeidskrav defineres i hver enkelt emnebeskrivelse. Arbeidskrav må være godkjent for å få avlegge eksamen og få en avsluttende vurdering i emnet. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre progresjon i studiet, aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og bidra til å oppnå læringsutbyttet for studiet.
Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.
Arbeidskrav vurderes til “Godkjent” eller “Ikke godkjent” Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen “Ikke godkjent”, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering /utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Krav om tilstedeværelse
Det er krav om 80 % tilstedeværelse på samlingene (dette inkluderer fellesundervisning og læringsgrupper). I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.
Studenter som overstiger fraværskvoten på 20 %, på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 %, uansett fraværsgrunn.
Assessment
Studentene møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emnet. Nærmere informasjon om de ulike vurderings-/eksamensformene finnes i den enkelte emneplan.
MAY4100, Yrkespedagogikk og det yrkesfaglige feltet, 15 stp
Eksamensform: Fagtekst
Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått
MAY4200, Forskningsmetodologi og forskningsetikk, 15 stp
Eksamensform: Semesteroppgave
Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått
MAY4300, Perspectives on learning in vocational education and training, 15 stp
Eksamensform: Semesteroppgave
Vurderingsuttrykk: A - F
MAY4400, Samfunnsperspektiv på yrkespedagogisk arbeid,15 stp
Eksamensform: Semesteroppgave
Vurderingsuttrykk: A - F
MAY5900, Masteroppgave – yrkespedagogisk fordypning, 60 stp
Eksamensform: Masteroppgave og muntlig eksamen
Vurderingsuttrykk: A - F
Other information
Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 17. juni 2003
Justert 31. mars 2011.
Endringer godkjent av prodekan LUI 29.06.2014
Endringer godkjent av prodekan LUI 18.06.2015
Siste endringer godkjent av prodekan LUI 22.12.2015
Redaksjonelle endringer 29.06.2017
Redaksjonelle endringer 05.03.2020
Redaksjonelle endringer 31.05.2023
Endringer godkjent av utdanningsutvalget 9. desember 2024