Master in Vocational Pedagogy Programme description

Masterstudium i yrkespedagogikk gir en utdyping av aktuelle yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger. Yrkespedagogikk omfatter pedagogisk aktivitet i form av undervisning, læring og utviklingsarbeid rettet mot arbeidsliv og skole. Gjennom fire 15 studiepoengs emner får studentene fordypet innsikt i yrkespedagogikk, metodologi og etikk, perspektiver på læring i fag- og yrkesopplæringen og samfunns- og organisasjonsperspektiv på yrkespedagogisk arbeid. Studiet avsluttes med en masteroppgave (60 studiepoeng), der studentene skal vise innsikt i yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger, forskningstradisjoner, forskningsmetodiske tilnærminger og forskningsdesign, samt vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger.

Masterprogrammet har som formål å utvikle forskningsbasert yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk kunnskap, og kompetanse for utviklingsorientert forskning, organisering og ledelse av yrkesrettet læring. Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studieprogrammet skal gi kompetanse til å utvikle utdanningsfeltet, yrker og profesjoner, og til å arbeide med forskning. Masterstudiet kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer. Etter endt utdanning skal studentene være i stand til å delta aktivt i forskningsbaserte profesjonsfellesskap innen det yrkespedagogiske feltet.

Yrkespedagogikk har sin egenart i at den omhandler og er forankret i yrkesutøvernes arbeidsoppgaver og arbeids- og produksjonsprosesser. Dette indikerer nær kontakt med skole og arbeidsliv, og sammenhengen mellom skole og arbeidsliv er grunnleggende i studiet.

Yrkespedagogikk handler også om å utforske sosialt samspill, dannelse og kultur som en naturlig del av det yrkespedagogiske kunnskapsområdet. Yrkespedagogikken er uløselig knyttet til samtiden og samfunnet, og må forholde seg til nasjonale, internasjonale og transnasjonale utfordringer. Overordnede perspektiver og ferdigheter er derfor en viktig del av utdanningen og knyttes til kunnskap og evner som kan overføres og være relevante på tvers av fag og fagområder som for eksempel mangfold, bærekraftig utvikling, tekstkyndighet (literacy) og digitale ferdigheter.

På masternivå setter studiet krav til at studentene skal kunne analysere fagfeltets teori og anvende vitenskapsteori og forskningstilnærminger knyttet til ulike arbeidskrav og til masteroppgaven. Studenten skal lære å dokumentere, systematisere, reflektere og drøfte på måter som er relatert til kritisk, hermeneutisk og fenomenologisk vitenskapsteori og handlingsorientert forskerhåndverk. Det skal være rom for et mangfold av forskningstilnærminger. Forskerhåndverket er inspirert av både kvantitative, kvalitative og aksjonspregede strategier og kombinasjoner av disse. Yrkespedagogikk har læring for og i yrker som sitt særlige forskningsfelt. Sammenheng mellom læring og arbeid er sentralt for å utvikle innsikt i teknologiske, sosiale, ideologiske og politiske drivkrefter og interesser som medvirker til endringer i arbeidsliv og utdanning.

Målgruppe for studiet er personer som arbeider med yrkesrettet læring i skole og arbeidsliv:

• lærere, veiledere, skoleledere, profesjonsutøvere og andre med ansvar for fag- og yrkesopplæring, yrkespedagogisk utvikling og /eller profesjonsrettet læring
• de som ønsker å oppnå lektorkompetanse på yrkesfaglige programområder i videregående opplæring, fagskoler eller arbeid med opplæring i bedrifter
• de som ønsker å gå videre med forskerutdanning

Det er fire ulike former for yrkes- eller profesjonsfaglig bakgrunn som gir grunnlag for opptak:

• fullført treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelorgrad)
• fagbrev + 4 års praksis i faget + 2 års yrkesteoretisk utdanning + ettårig PPU for yrkesfag
• annen 3-årig yrkes- eller profesjonsrettet bachelorutdanning, eller annet yrkes- eller profesjonsrettet utdanningsløp tilsvarende bachelornivå
• realkompetanse, vurdering av utdanning og erfaring som tilsvarer opptakskravet. Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet.

Følgende tre krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende

2. Tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

3. Søkere må i tillegg ha en kombinasjon av minimum fem år relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 prosent av de fem årene.

Tilleggspoeng og kvoter

Kvote 1: 25 % av plassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer med karakterpoeng. Det gis ikke tilleggspoeng.

Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng.

• Det gis 1 tilleggspoeng til søkere med bakgrunn fra yrkesfaglige utdanningsprogram som er underrepresentert i søkermassen.

Ved poenglikhet skal underrepresentert kjønn prioriteres. For øvrig rangeres eldre søkere foran yngre

Uavhengig av opptaksgrunnlag stilles det krav om en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i pedagogikk og yrkesdidaktikk, eller tilsvarende, enten som en del av utdanningsløpet eller som et tillegg.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har fordypet kunnskap relatert til yrkesopplæring i skole og arbeidsliv
• kan kritisk vurdere kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsbehovet på sitt fagfelt
• kan analysere sentrale perspektiver i yrkespedagogikken relatert til mangfold, kjønn og flerkulturalitet.
• har utvidet kunnskap om kompetansebehov i opplæring og arbeidsliv

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidsmåter
• kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere et større forsknings- og utviklingsarbeid
• kan innhente, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
• kan bruke relevante metoder for forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• viser inngående kunnskap om betydningen av og anvendelse av digitale verktøy i yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk arbeid
• behersker forskningsmetoder og vitenskapsteori som er relevante for det yrkespedagogiske fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra til nytenking og til å utvikle ny yrkespedagogisk kunnskap, kompetanse og praksis
• har utdypet kompetanse i videreutviklingen av yrker og profesjoner i samfunn og organisasjoner.
• kan lede og veilede læringsprosesser og formidle eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid på en faglig forsvarlig måte
• kan kommunisere yrkespedagogiske problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagfeltet
• kan utvikle organisasjons-, samfunns- og internasjonalt perspektiv i det yrkespedagogiske arbeidet

Studieprogrammet er bygd opp av fem emner som skal sikre felles faglig innhold og progresjon, samt forberede studentene på masteroppgaven som gir mulighet for fordypning i eget interessefelt. Studiet tilbys på deltid over fire år.

Gjennomgående kjerneområder i studieprogrammet

Det er to sentrale kjerneområder som integreres i undervisning og veiledning:

• Yrkespedagogisk arbeid og kunnskapsutvikling Fagfeltet omhandler pedagogiske spørsmål og forskningsperspektiver relatert til yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidsmåter. Ut fra kunnskapsteoretiske tradisjoner og aktuell forskning beskrives og begrunnes bruk av lærestoff og teori, arbeidsmåter, aktiviteter og vurderingsmåter i opplæring og utdanning, som også omfatter tilrettelegging for læring i arbeidslivet gjennom fag- og yrkesopplæring.

• Vitenskapsteori og forskningsstrategierOmrådet omhandler vitenskapsteori, ulike forskningstilnærminger, forskningsdesign og ulike metoder for datagenerering og systematisk databehandling. Det legges vekt på at studentene skal få inngående kunnskap om kravene til innhold og struktur i forsknings- og utviklingsprosjekter. Studentene skal reflektere over egen og andres yrkespedagogiske praksis, og over systembetingelser for å drive forsknings- og utviklingsarbeid på ulike nivå.

Sentralt i de to kjerneområdene er refleksjon over yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger, og hvordan disse utfordringene kan løses gjennom yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. Kritisk holdning til og anvendelse av andres forskningsresultater er gjennomgående.

Det første emnet, MAY4100, gir en oversikt over det yrkespedagogiske forskningsfeltet og presenterer sentral forskning om lærings- og undervisningspraksiser i ulike yrkesfaglige opplæringsarenaer. Emnet bygger opp en forståelse av kjennetegn ved yrkesfaglige læringsprosesser og kontekster, på tvers av ulike yrkesfag.

Det andre emnet, MAY4200, forskningsmetodologi og forskningsetikk, skal gi en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning innen det yrkespedagogiske feltet samt være et verktøy for arbeidet med masterproppgaven. Emnet gir en oversikt over ulike tilnærminger, forskningsmetoder og verktøy som brukes i yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid, og en introduksjon til forskningsetiske prinsipper og retningslinjer

Det tredje emnet, MAY4300, Perspektiver i fag-og yrkesopplæring. Emnet fokuserer på læringsprosesser og overganger mellom ulike læringsarenaer. Utvikling av yrkespedagogisk kompetanse samt kompetanseendring og kompetanseheving er viktige temaer som blir tatt opp.

I det fjerde emnet, MAY4400, settes fag- og yrkesopplæring og yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid inn i en samfunnsmessig, organisasjonsmessig og historisk sammenheng. Internasjonale perspektiver, yrkesidentitet, digitalisering og utviklingstrender i yrker og for arbeid i fag- og yrkesopplæringen vektlegges, og sees i sammenheng med yrkesdidaktisk utvikling.

Det femte og siste emnet, MAY5900, er masteroppgaven med videre utdypning av aktuelle tematiske yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger. Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som utdyper studentenes innsikt i forskningstradisjoner, forskningsmetodiske tilnærminger og forskningsdesign, samt vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger.

Første og ande semester:

MAY4100, Yrkespedagogikk og det yrkesfaglige feltet, 15 studiepoeng

MAY4200, Forskningsmetodologi og forskningsetikk, 15 studiepoeng

• begge emnene starter høst og avsluttes med eksamen på våren

Tredje semester:

MAY4300, Perspektiver i fag-og yrkesopplæring, 15 studiepoeng

Fjerde semester:

MAY4400, Samfunnsperspektiv på yrkespedagogisk arbeid,15 studiepoeng

Femte til åttende semester:

MAY5900, Masteroppgave – yrkespedagogisk fordypning, 60 studiepoeng

Digital kompetanse

Digital kompetanse blir introdusert tidlig i studiet, gradvis videreutviklet og eksplisitt omtalt i læringsutbytter. Studentene får kjennskap til ulike digitale undervisningsmetoder og blir introdusert for relevante digitale verktøy. Studentene skal også benytte ulike digitale verktøy for gjennomføring av arbeidskrav og i forbindelse med annen vurdering. Gjennom studiet skal også studentene utvikle god digital dømmekraft.

Progresjonskrav

Følgende progresjonskrav gjelder for studiet:

• Første og andre emne må være bestått for å kunne ta emne tre, emne tre må være bestått for å kunne ta emne fire og emne fire må være bestått for å kunne ta emne fem.

Dersom utveksling eller deltakelse i universitetets forsknings- eller utviklingsprosjekter medfører en annen rekkefølge i gjennomføringen av studiet, inngås avtale med studentene i hvert tilfelle.

Innpassing

Studenter som har tatt annen relevant videreutdanning på masternivå, kan søke om å få inntil 30 studiepoeng innpasset i mastergraden, dette som erstatning for emne tre og fire. Studenten må selv søke om dette etter at vedkommende er tatt opp til studiet. Søknadene behandles individuelt.

Deltidsstudiet er organisert med samlinger med obligatorisk deltakelse. Mellom samlingene arbeider studentene selvstendig med arbeidskrav knyttet til emnet. Studentene blir delt inn i læringsgrupper som innebærer å sette seg inn i hverandres arbeid og å gi og motta veiledning. Det er krav om deltakelse i læringsgruppene. De siste to årene jobber studentene med masteroppgaven og får hovedsakelig individuell veiledning.

Arbeidsformene i studiet legger vekt på oppgave- og prosessorientering, prosjekt- og utviklingsarbeid, deltakermedvirkning og erfaringslæring. Studentenes yrkesfaglige bakgrunn representerer en grunnleggende inngangsverdi, og eget fagområde utgjør en viktig referanseramme for forsknings- og utviklingsarbeidet. Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og dialog i læringsgrupper, individuelt og felles arbeid med fag- og metodelitteratur, gjensidig erfaringsutveksling, veiledning, refleksjon og tekstutkast.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. Vurdering/eksamensformene er varierte gjennom studiet, og hvert emne har et kjernepensum som studentene har ansvar for å sette seg inn i. I siste emne, masteroppgaven, skal studentene selv innhente et oppgitt antall sider hensiktsmessig litteratur som må godkjennes av veileder. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur vil studentene utvikle ferdigheter i tråd med forventet læringsutbytte

Studentene må forholde seg til informasjon på nett og bruke de elektroniske verktøyene tilrettelagt for studenter som universitetet til enhver tid bruker.

Spiralprinsippet

Den faglige gjennomgangen i undervisningen legges til rette ut fra et spiralprinsipp som innebærer at temaer introduseres i begynnelsen av studiet, og utdypes videre gjennom hele studiet slik at progresjon og sammenheng sikres. Spiralprinsippet innebærer at studentene i starten av studiet introduseres for begreper og rammer for å forstå og anvende prinsipper, elementer og helhetlige sammenhenger i forsknings- og utviklingsarbeid for å utvikle sin kompetanse i samsvar med økende krav til gjennomføring og dokumentasjon av forsknings- og utviklingsarbeid.

Erfaringslæring

Studiet legger til rette for at studentenes erfaringer fra skole og arbeidsliv danner viktig grunnlag i læringsprosesser. Erfaringer som gjøres gjennom forsknings- og utviklingsarbeidet, bringes inn i fagdiskusjoner og i arbeidsprosesser. Den enkeltes erfaring anses som en ressurs i læringsfellesskapet.

Medvirkning til utvikling av studiet

Medvirkning og innflytelse fra studentene er et hovedprinsipp i gjennomføring av studiet. Studentene skal delta i videreutvikling av studiet gjennom åpne og demokratiske prosesser. Studentene inviteres til en kontinuerlig vurdering av studieopplegget gjennom systematisk erfaringsutveksling med lærere og medstudenter.

Arbeid i læringsgrupper

I læringsgruppene bearbeides innhold fra undervisningen, og relateres til studentenes egne arbeidskrav. Sammen med studentene legger leder av læringsgruppen til rette for at gruppene fungerer godt og utvikler seg videre. Studentene skal få erfare hvordan en læringsgruppe kan bygges opp og bidra positivt til egen og andres læring. Studentene skal bruke erfaringer fra læringsgruppene som grunnlag for å vurdere sin egen læringsmåte og læringsprosess, alene og sammen med andre. Disse erfaringene og vurderingene skal brukes i utvikling av strategier for læring og utvikling for enkeltpersoner og grupper.

Utdanningen gir studentene et internasjonalt perspektiv og fagmiljøet setter søkelys på overordnede temaer som flerkulturalitet, mangfold og globalisering. I tillegg er internasjonal og engelskspråklig litteratur inkludert i alle pensumlister og det benyttes internasjonale gjesteforelesere ved noen anledninger. Videre har studenter som ønsker det mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Det er tilrettelagt for studentmobilitet i tredje og/eller fjerde semester. OsloMet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter. Utfyllende informasjon om utenlandsopphold ligger på fakultetets nettsider, eventuelt kan studieleder kontaktes.

Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om 80 % obligatorisk tilstedeværelse på samlingsdagene i hvert emne. Arbeidskrav defineres i hver enkelt emnebeskrivelse. Arbeidskrav må være godkjent for å få avlegge eksamen og få en avsluttende vurdering i emnet. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre progresjon i studiet, aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og bidra til å oppnå læringsutbyttet for studiet.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.

Arbeidskrav vurderes til “Godkjent” eller “Ikke godkjent” Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen “Ikke godkjent”, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering /utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse på samlingene (dette inkluderer fellesundervisning og læringsgrupper). I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Studenter som overstiger fraværskvoten på 20 %, på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 %, uansett fraværsgrunn.

Studentene møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emnet. Nærmere informasjon om de ulike vurderings-/eksamensformene finnes i den enkelte emneplan.

MAY4100, Yrkespedagogikk og det yrkesfaglige feltet, 15 stp

Eksamensform: Fagtekst

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

MAY4200, Forskningsmetodologi og forskningsetikk, 15 stp

Eksamensform: Semesteroppgave

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

MAY4300, Perspectives on learning in vocational education and training, 15 stp

Eksamensform: Semesteroppgave

Vurderingsuttrykk: A - F

MAY4400, Samfunnsperspektiv på yrkespedagogisk arbeid,15 stp

Eksamensform: Semesteroppgave

Vurderingsuttrykk: A - F

MAY5900, Masteroppgave – yrkespedagogisk fordypning, 60 stp

Eksamensform: Masteroppgave og muntlig eksamen

Vurderingsuttrykk: A - F

Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 17. juni 2003

Justert 31. mars 2011.

Endringer godkjent av prodekan LUI 29.06.2014

Endringer godkjent av prodekan LUI 18.06.2015

Siste endringer godkjent av prodekan LUI 22.12.2015

Redaksjonelle endringer 29.06.2017

Redaksjonelle endringer 05.03.2020

Redaksjonelle endringer 31.05.2023

Endringer godkjent av utdanningsutvalget 9. desember 2024